Ny hvitvaskingslov
Regjeringen har fremmet forslag om ny hvitvaskingslov, og det er antatt at loven og tilhørende forskrift vil tre i kraft 15. april. Artikkelen redegjør for de mest sentrale endringene av betydning for revisor samt noen prinsipielle betraktninger knyttet til anvendelsesområde.
Loven viderefører de sentrale elementene i gjeldende hvitvaskingslov, men inneholder også utvidelser av tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering på enkelte områder. Dette gjelder særlig tiltak knyttet til kundekontroll basert på kjenn-din-kunde-prinsippet.
Lovforslaget bygger på forslag fremmet av et lovutvalg i NOU 2007:10 Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Bakgrunnen er gjennomføring av EUs tredje hvitvaskingsdirektiv, som erstatter det tidligere direktivet fra 1991 og et endringsdirektiv fra 2001. Første og annet hvitvaskingsdirektiv er gjennomført i norsk rett gjennom gjeldende hvitvaskingslov.
Anvendelsesområdet for tredje hvitvaskingsdirektiv omfatter også terrorfinansiering, og kretsen av pliktsubjekter er utvidet sammenlignet med de tidligere direktivene. Videre er kravene til kundekontroll (identitetskontroll) spesifisert og utvidet, blant annet med krav om identifisering av fysiske personer som eier eller kontrollerer kunden, eller som kunden handler på vegne av. Det stilles også krav om løpende oppfølging av etablerte kundeforhold. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en risikovurdering, og reglene åpner i større grad enn tidligere for relativisering av kundekontrollen. Når det gjelder rapportering til Financial Intelligence Unit (Økokrim i Norge), er det gitt enkelte unntak fra forbudet mot å opplyse tredjepersoner om at rapport er sendt. Tredje hvitvaskingsdirektiv bærer gjennomgående preg av større detaljregulering enn første og annet hvitvaskingsdirektiv. Den nye hvitvaskingsloven inneholder på denne bakgrunn flere bestemmelser enn gjeldende lov.
Lovens tittel og formål
Gjeldende hvitvaskingslov har tittelen «Lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.» Forslaget til ny lov er kalt «Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.», (med korttittelen «hvitvaskingsloven») for også å reflektere forebygging og avdekking av terrorfinansiering som sentrale mål. Lovutvalget mente det ikke var problematisk at lovens tittel og korttittel isolert sett gir inntrykk av et noe snevrere formål enn lovens reelle formål.
Formålet med den nye loven er «å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorhandlinger» (§ 1). Til tross for at formålsangivelsen i den nye loven unngår bruk av begrepet «hvitvasking», la lovutvalget til grunn at formålet med den nye loven reelt sett vil være det samme som formålet med gjeldende lov (forebygging og bekjemping av hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, men i sin ytterste konsekvens forebygging og bekjemping av profittmotivert kriminalitet og terrorfinansiering).
Revisorforeningen ga i sitt høringssvar til lovutvalgets forslag uttrykk for at det er misvisende og uheldig lovteknikk at lovens tittel isolert sett gir inntrykk av et snevrere formål enn lovens reelle formål, og at det av hensyn til klarhet i lovverket er sentralt med samsvar mellom lovens tittel og reelle formål. Artikkelforfatteren er av samme oppfatning. Departementet slutter seg imidlertid til utvalgets forslag.
Jeg kommer tilbake til de praktiske konsekvensene av det reelle formålet med loven sett fra revisors ståsted mot slutten av artikkelen.
