Regnskapsmessig innskutt, og skattemessig innbetalt egenkapital
Hensikten med artikkelen er å vise hvorfor det er viktig å ha en detaljert oversikt over innbetalt egenkapital, hva man bør være oppmerksom på når man skal skaffe seg oversikten, og ideer om hvordan man enklest skal beholde oversikten.
Mye av utdelingene til personlige aksjonærer, spesielt i familieeide selskaper, skjer nå ved tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital, som følge av at det anses skattemessig fordelaktig, særlig på kort sikt.
Hvis man ikke har den fulle oversikten over den skattemessig innbetalte kapitalen, ikke bare totalt sett, men også hvordan den er fordelt på de ulike egenkapitalpostene, og i tillegg om egenkapitalinnskudd har blitt foretatt til ulik kurs, er det risiko for at:
•aksjonærene forventer å motta en utbetaling som ikke skattlegges, men som likevel blir skattlagt, i hvert fall hos noen av aksjonærene
•det foretas utdelinger til aksjonærene som skattemessig utbytte fordi man ikke så at det var mulig å dele ut skattemessig innbetalt kapital uten beskatning
•det oppstår korreksjonsinntekt når det ikke var planlagt eller ønskelig
•det beregnes korreksjonsinntekt i en situasjon der det ikke skal beregnes korreksjonsinntekt, eller motsatt
Skattemessig innbetalt kapital
Litt må først sies om skattemessig innbetalt kapital. I utgangspunktet er dette et enkelt begrep; skattemessig innbetalt kapital er den kapitalen som eierne har skutt inn i form av egenkapital, enten den er skutt inn i kontanter eller ved tingsinnskudd. Fullt så enkelt er det likevel ikke. Innbetalt kapital på selskapsnivå (som brukes ved beregningen av korreksjonsinntekt), og innbetalt kapital på aksjonærnivå (som er det beløpet aksjonærene kan få utdelt som tilbakebetaling av innbetalt kapital uten beskatning) er nemlig ofte ikke det samme beløpet.
Forskjellen er først og fremst beløp som selskapet har betalt for å dekke stiftelses- og emisjonsutgifter. I ligningsskjemaet for avstemming av egenkapital skal det beløpet som aksjonærene har innbetalt, inkludert det som er innbetalt til dekning av stiftelseskostnader, fylles inn i post 207 (jf. rettledningen). Beløpet skal samsvare med det som føres i aksjonærregisteroppgavene. Dette beløpet er altså det som aksjonærene kan få utbetalt uten beskatning (innbetalt kapital på aksjonærnivå).
Beløp som har gått med til dekning av stiftelses- og emisjonsutgifter skal gå til fradrag i den innbetalte kapitalen ved beregning av korreksjonsinntekt (innbetalt kapital på selskapsnivå). Det går klart frem av rettledningen, der det videre uttales at en bare skal ta med innbetalt kapital «som er i behold» i selskapet. Det tolkes i rettledningen slik at den innbetalte kapitalen skal reduseres med udekket tap, men bare når udekket tap er ført mot overkursfond eller dekket ved overføring fra aksjekapital. Hvis selskapet i ettertid får skattemessige overskudd, skal man bare oppjustere beløpet for innskutt egenkapital i den grad aksjekapitalen utvides igjen ved overføring fra annen egenkapital. Vær i denne forbindelse klar over at det er gunstig med lav innbetalt kapital i forhold til beregning av korreksjonsinntekt ved senere utbytteutdelinger.
Det kan også oppstå avvik mellom skattemessig innbetalt kapital på selskapsnivå og aksjonærnivå av andre årsaker. Når utdelinger tas fra den totalt skattemessig innbetalte kapitalen, kan utdelingen være tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital for én aksjonær, og (delvis) skattemessig utbytte for en annen aksjonær (jf. nedenfor). Sum innbetalt kapital på aksjonærnivå vil da utgjøre et høyere beløp enn innbetalt kapital på selskapsnivå.
I tilknytning til beregning av korreksjonsinntekt er det for øvrig viktig å være klar over at det bare er skattemessig utbytte (ordinært og ekstraordinært) som kan skape korreksjonsinntekt. Hvis en for eksempel ønsker å dele ut innbetalt kapital som ligger i annen egenkapital, bør en alltid angi i generalforsamlingens vedtak at utdelingen skal tas av den innbetalte delen.
