Utenlandske selskaper og fritaksmetoden
Finansdepartementet og ligningsmyndighetene har i den senere tid oppstilt flere nye vilkår for at utenlandske selskaper skal kunne omfattes av fritaksmetoden. Blant vilkårene som nå stilles, er at utenlandske selskaper må være underlagt alminnelig skatteplikt i sine hjemstater. Etter artikkelforfatternes mening innebærer en slik tolkning at den norske aksjonærbeskatningen nok en gang vil være i strid med EØS-retten.
1 Innledning
Fritaksmetoden har i disse dager femårsjubileum. I løpet av denne tiden har det i stor grad blitt avklart hvilke norske selskapsformer som omfattes av fritaksmetoden.* Vi bruker i denne artikkelen begrepet «selskaper» som en samlebetegnelse for alle selskaper som drøftes, selv om dette språklig sett ikke er helt presist. Det hefter derimot fortsatt betydelig usikkerhet ved fritaksmetodens anvendelse på utenlandske selskaper. Sett i lys av den aktiviteten som er utvist av lovgiver og ligningsmyndigheter den siste tiden, kan man trygt slå fast at røyken ennå ikke har lagt seg.
Finansdepartmentet og ligningsmyndighetene krever nå at utenlandske aksjefond må være skattemessig hjemmehørende i den aktuelle hjemstaten etter en eventuell skatteavtale med Norge, være underlagt alminnelig skatteplikt og være den reelle eier av aksjene for å kunne omfattes av fritaksmetoden. Etter vår oppfatning er det ikke dekning for å stille opp slike krav, og slik vi ser det, må i alle fall utenlandske selskaper som oppfyller følgende vilkår omfattes av fritaksmetoden:
selskapet er alminnelig skattepliktig i et land innenfor EØS i henhold til dette lands interne regler (og ikke være hjemmehørende i et tredjeland som følge av skatteavtale mellom den aktuelle EØS-staten og et tredjeland),
selskapet er et eget skattesubjekt for norske skatteformål (dvs. at eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til den innskutte kapitalen), og
selskapet må kunne eie aksjer
I denne artikkelen vil vi gjennomgå hvilke selskaper som ligningsmyndighetene etter dagens praksis regner for å omfattes av fritaksmetoden samt redegjøre for vår oppfatning av gjeldende rett. Av plasshensyn tar vi ikke opp enkelte spørsmål som særlig er knyttet til objektsiden, slik som deltagerlignede selskaper, finansielle instrumenter, lavskattlandsdefinisjon og eierkrav og eiertidskrav. Videre går vi heller ikke inn på substanskravene i skatteloven § 2-38 (3) (a) og (5).
I del I av artikkelen tar vi for oss kravet om at det utenlandske selskapet må tilsvare et norsk selskap. I del II vil vi gå nærmere inn på kravene om at det utenlandske selskapet må være hjemmehørende innenfor EØS i henhold til en skatteavtale med Norge samt kravet om at en utenlandsk aksjonær må være reell eier av aksjen for å kunne nyte godt av fritaksmetoden.
.gif)
