Aktuelt om internasjonale regnskapsstandarder:

Finanskrisen får konsekvenser for regnskapsprinsipper og -regler

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og fortolkninger, men også høringsutkast, diskusjonsnotater og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet, Kredittilsynet og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).

Den siste tids utvikling i finansmarkedene har foranlediget en rekke spekulasjoner og initiativ. Det har blant annet blitt spekulert i om kravene til verdibasert regnskapsføring under IFRS og US GAAP har forsterket krisen. Disse spekulasjonene bygger i stor grad på misforståelser av innholdet i IFRS og US GAAP.* Mye av innholdet i denne spalten i dette nummeret er hentet fra Ernst & Youngs Nyhetsbrev Regnskap Nr. 3 - oktober 2008.

Likevel kan en naturligvis ikke utelukke at regnskapsstandardene ikke har vært godt nok tilpasset ekstremsituasjoner som dagens finansmarked tross alt reflekterer. Nylig vedtatte endringer i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling og i IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger illustrerer kanskje det.

Standardsettere som FASB og IASB og regulerende myndigheter som SEC og CESR har den aller siste tiden initiert ulike prosjekter som et resultat av ekstremsituasjonen i finansmarkedene. IASB offentliggjorde blant annet i midten av september et diskusjonsnotat utarbeidet av et såkalt Expert Advisory Panel som omhandlet verdsettelse i inaktive markeder, med endelig rapport offentliggjort i slutten av oktober. Enkelte presiseringer i gjeldende IFRS kan utledes fra disse initiativene og vil bli redegjort for i det følgende. Det gis også en oversikt over enkelte områder som bør gis særskilt oppmerksomhet ved utarbeidelse av regnskap som en konsekvens av finanskrisen. Til slutt knyttes noen kommentarer til finanskrisens implikasjoner for utvikling av IFRS i fortsettelsen. Aller først redegjøres det imidlertid kort for de over nevnte endringene i IAS 39 og IFRS 7.

IASB åpner for omklassifisering av finansielle instrumenter

Gjennom en uvanlig og ekstraordinær prosess offentliggjorde IASB mandag 13. oktober endringer i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling og IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger. Endringene åpner for at finansielle eiendeler som så langt har blitt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, i noen tilfeller kan omklassifiseres slik at verdiendringene ikke lenger går over resultatet eller at virkelig verdimålingen erstattes med amortisert kost. Åpningen gjelder kun finansielle eiendeler som har inngått i en handelsportefølje (tradingintensjon) og derved ikke finansielle eiendeler utpekt i tråd med virkelig verdi opsjonen. Omklassifisering forutsetter i alle tilfeller at intensjonen med eiendelene har endret seg i forhold til anskaffelsestidspunktet. Det er også åpnet for at finansielle eiendeler som så langt har blitt regnskapsført med verdiendringer mot egenkapitalen i noen tilfeller kan omklassifiseres slik at de kun måles til amortisert kost.

Det uvanlige og ekstraordinære i prosessen synliggjøres ved at endringene i standardene er vedtatt uten de sedvanlige høringsrundene. EFRAG anbefalte dagen etter EU å godkjenne endringene i standardene uten noen form for høring, og bare én uke etter at IASB offentliggjorde standardendringene var endringene formelt vedtatt som lov av EU.

Endringene har virkningstidspunkt 1. juli 2008. Omklassifiseringer som ble foretatt før 1. november 2008 kunne gis virkning fra 1. juli, mens senere omklassifiseringer gis virkning fra det tidspunkt reklassifiseringen foretas. Virkelig verdi på omklassifiseringstidspunktet blir å betrakte som inngangsverdi etter omklassifiseringen. Det er for eksempel verdien pr. 1. juli 2008 som skal legges til grunn om en omklassifiserer fra og med dette tidspunktet. Omklassifisering skal reflekteres fra og med omklassifiseringstidspunktet og medfører ikke at sammenligningstall skal omarbeides.

Norske regulerende myndigheter iverksatte som en konsekvens av de nevnte endringene i IFRS en uvanlig rask regelendring i årsregnskapsforskriften for banker og finansieringsforetak m.v. Etter regelendringen har også banker som ikke anvender IFRS adgang til å omklassifisere enkelte finansielle eiendeler på samme måte som det endringene i IAS 39 åpner for.

Presiseringer i forståelsen av gjeldende IFRS

I april i år overleverte Financial Stability Forum (FSF) en rapport til representanter fra G7 hvor det ble redegjort for bakgrunnen for urolighetene i kapitalmarkedene. I rapporten ble det også anbefalt tiltak for å unngå tilsvarende situasjoner i fremtiden. Den la blant annet til grunn at det var behov for mer veiledning om verdsettelse av finansielle instrumenter i inaktive markeder og at det var behov for utvidede krav til tilleggsopplysninger om verdsettelse i regnskapene. IASB nedsatte et såkalt Expert Advisory Panel (EAP) som skulle utrede forslagene fra FSF nærmere. EAP publiserte 16. september et diskusjonsnotat om temaet, Measuring and disclosing the fair value of financial instruments in markets that are no longer active, med høringsfrist bare to uker senere, 3. oktober. Tidspunktet for publiseringen og den korte høringsfristen var åpenbart påvirket av den dramatiske utviklingen etter at FSF fremla sin rapport, og da spesielt utviklingen i markedene i august og september.

30. september responderte SEC og FASB sammen på finanskrisen ved å gi en del presiseringer omkring forståelsen og anvendelsen av SFAS 157 Fair Value Measurements i en egen pressemelding. IASB fulgte med en egen pressemelding to dager senere der det ble uttrykt at veiledningen som SEC og FASB publiserte 30. september var i samsvar med IFRS. 10. oktober publiserte FASB FSP 157-3 Determining the Fair Value of a Financial Asset When the Market for That Asset Is Not Active, og denne ble gitt umiddelbar virkning. FSPen underbygde i all hovedsak presiseringene som ble gitt i pressemeldingen til SEC og FASB 30. september.

I tillegg til ovenstående nevnes det at CESR, The Committee of European Securities Regulators, 10. juli 2008 publiserte et «konsultasjonsnotat», Fair value measurement and related disclosures of financial instruments in illiquid markets. CESRs rapport omhandlet de samme spørsmålene som den nevnte EAP-rapporten.

Alle de overnevnte rapportene omhandler verdsettelse for regnskapsformål, herunder tilleggsopplysninger om verdsettelser. Ingen av rapportene strider mot gjeldende autoritativ regnskapslitteratur, men gir utdypende veiledning til gjeldende standarder og tolkninger. Fire hovedbudskap kan utledes fra rapportene:

1) Når relevante markedsobservasjoner ikke eksisterer, kan virkelig verdi-estimater utledes basert på ledelsens forventninger. I mangel av relevante markedsobservasjoner, eksempelvis fordi markedet ikke lenger er aktivt og det ikke gjennomføres relevante markedstransaksjoner, vil verdsettelsesmetoder som baseres på annen input enn markedsobservasjoner være aktuelt å benytte for å utarbeide virkelig verdi estimater. Det presiseres imidlertid at ledelsen skal utarbeide sine estimater under henvisning til markedsaktørenes forventninger. En skal således søke å utarbeide et estimat på hvilken pris en kan oppnå i transaksjoner med andre markedsaktører, og ikke et bruksverdiestimat. I praksis kan skillet mellom et bruksverdi estimat som representerer en eiendels verdi i bruk i selskapet, og et virkelig verdi estimat ofte være vanskelig å trekke.
2) Transaksjoner i inaktive markeder kan påvirke verdifastsettelsen. Det følger av relevante verdsettelseshierarkier at en i mangel av aktive markeder skal benytte en verdsettingsmodell til å estimere virkelig verdi. Verdsettingsmodellen må imidlertid kalibreres mot, og være konsistent med, eventuelle transaksjonspriser som observeres. Prising av transaksjoner i et inaktivt marked er således relevant i fastsettelsen av virkelig verdi. En må imidlertid utøve skjønn når en skal vurdere om prisingen av de gjennomførte transaksjonene skal legges til grunn uten justeringer ved estimering av virkelig verdi. En skal som utgangspunkt forsøke å estimere den pris som ville kunne vært oppnådd mellom uavhengige og informerte aktører i en frivillig markedstransaksjon.
3) Forserte salgstransaksjoner er ikke relevant i fastsettelsen av virkelig verdi. Virkelig verdi begrepet forutsetter prisfastsettelse i en normal markedssituasjon som tillater kjøper og selger å utforske alle muligheter for kjøp og salg og dermed å oppnå en best mulig pris. Den siste tiden har det i enkelte tilfeller vært gjennomført forserte salgstransaksjoner som følge av at selskaper har vært satt under administrasjon eller konkursbehandling. Foreløpig har det så vidt jeg er kjent med ikke vært gjennomført mange slike transaksjoner i det norske markedet. Avgrensning av hva som skal anses å være forserte ikke-representative transaksjoner for verdsettelsesformål er vanskelig og involverer skjønn. At et selskap ser seg tvunget til å realisere eiendeler som følge av vanskelige finansielle omstendigheter, som eksempelvis manglende likviditet og kreditorpress, er neppe alene tilstrekkelig til å anse transaksjonen som irrelevant for verdsettelsesformål. I dagspressen har flere gitt uttrykk for at gjeldende regnskapsregler krever at forserte transaksjoner brukes som grunnlag for prising av tilsvarende eiendeler, og således at regnskapsreglene har ledet til regnskaper som overdimensjonerer tapene og dermed har forsterket den finansielle krisen. Slike spekulasjoner bygger imidlertid på mangelfull innsikt i gjeldene regnskapsstandarder, og FASB og IASB har således funnet det nødvendig å presisere riktig forståelse. Å utpeke transaksjoner som forserte, krever imidlertid i mange sammenhenger et betydelig grad av skjønn.
4) Virkelig verdi-estimater er ikke punktestimater. Utenfor aktive markeder vil ulike former for verdsettelsesteknikker bli benyttet ved fastsettelse av virkelig verdi. Verdsettelse forutsetter i mange tilfeller en betydelig grad av skjønnsutøvelse. Det tilsier at to ulike verdsettere vil kunne utarbeide estimater som avviker fra hverandre, gitt det samme informasjonsgrunnlaget, uten at ett eller begge estimatene av den grunn nødvendigvis er feil. Estimering og skjønnsutøvelse tilsier at flere estimater, innenfor et pålitelighetsintervall, er å betrakte som tilstrekkelig gode estimater for regnskapsformål. Det sentrale er at en sørger for å dokumentere både verdsettelsesmetode og input i verdsettelsen på en utførlig måte.

Områder som krever særskilt oppmerksomhet som følge av finanskrisen

Finanskrisen har vidtrekkende konsekvenser for mange selskaper, og utarbeidelse av finansielle rapporter blir mer krevende. Dette skyldes at problemstillinger som tidligere ikke har vært aktuelle, må adresseres innenfor et regelverk som ikke nødvendigvis er tilpasset dagens finansielle situasjon. Enkelte av disse problemstillingene er rimelig åpenbare, som for eksempel verdsettelse av finansielle instrumenter og andre eiendeler og gjeldsinstrumenter som nærmere redegjort for over, mens andre er mindre opplagte. I det følgende gir vi en oversikt over områder som krever særskilt oppmerksomhet ved utarbeidelse av regnskapsrapporter den nærmeste tiden.

Tabellen til høyre er ikke ment som noen uttømmende liste, men er ment å rette oppmerksomheten mot regnskapsposter og informasjonskrav som er spesielt relevante. Alle må evaluere sin egen virksomhet grundig med det for øye å avdekke transaksjoner, poster og forhold som krever særlig oppfølging gitt den senere tids utvikling i finansmarkedene.

Forventede effekter av finanskrisen den nærmeste tiden

Første uken i oktober ble the Emergency Economic Stabilization Act vedtatt i USA. Formålet var å dempe den finansielle krisen som var i ferd med å eskalere i USA. SEC ble gjennom denne loven pålagt å utarbeide en rapport der følgende problemstillinger skal belyses:

Effekten av verdibaserte regnskapsstandarder på finansielle institusjoners balanse
Sammenhengen mellom verdibaserte regnskapsstandarder og finanskrisen
Nytteverdien av verdibaserte regnskapsstandarder for investorer
Behovet for endringer i verdibaserte regnskapsstandarder
Alternativer til verdibaserte regnskapsstandarder
FASBs standardsettende prosess

Rapporten skal foreligge 2. januar 2009. I denne rapporten vil det trolig fremkomme forslag til endringer i US GAAP på både kort og lang sikt. Endringsforslag i USA vil sannsynligvis få tilsvarende konsekvenser for IFRS. IASB har eksplisitt uttalt at en vil følge utviklingen i USA med argusøyne og en vil søke å oppnå enda større grad av harmonisering fremover. Videre er det fremkommet at både FASB og IASB vil bidra aktivt til at rapporten fra SEC blir så grundig og dyptgående som mulig.

IASB sendte i oktober, etter de overnevnte endringene i IAS 39 og IFRS 7, forslag til ytterligere endringer i IFRS 7 på høring. I endringsforslaget stilles det krav til ytterligere opplysninger om verdsettelsesmetoder og likviditetsrisiko. Høringsfristen er 15. desember og det antas at IASB vil ha som intensjon å ferdigbehandle forslaget tidsnok til at endringene kan gis virkning for regnskapsåret 2008.

EU ba tidlig i november IASB om å vurdere å gi ytterligere lettelser i regnskapsreglene for finansielle instrumenter med virkning for 2008. Adgang til omklassifisering ut av virkelig verdi opsjonen og justeringer i nedskrivningsreglene for tilgjengelig for salg investeringer er to av de endringsforslagene EU har lansert.

Oktoberendringene i IAS 39 og IFRS 7, er således neppe de siste endringene som blir forsert som følge av finanskrisen, men mer viktig er det kanskje at finanskrisen kan få betydelig innvirkning på utviklingen av IFRS fremover.

Verdsettelse	Under IFRS er kravet til verdibasert regnskapsføring omfattende. Det gjelder i forhold til en rekke finansielle instrumenter, investeringseiendom, biologiske eiendeler som oppdrettsfisk og skog, og pensjonseiendeler, for å nevne de viktigste. I tillegg stilles det krav til verdsettelse i forbindelse med verdifallstester knyttet til de fleste eiendeler, herunder varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og goodwill og varelager. Over er det redegjort for enkelte sentrale vurderinger som må hensyntas gitt den spesielle finansmarkedssituasjonen som hersker. For finansinstitusjoner vil virkelig verdi-fastsettelse representere den sentrale problemstillingen. For foretak i mange andre bransjer vil verdifallstester knyttet til varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, herunder goodwill, representere en vel så sentral problemstilling. Enkelte har vist til at finansmarkedene for tiden ikke er aktuelle referansepunkt ved verdsettelse, ettersom de er preget av betydelig støy og ikke-rasjonell adferd blant aktørene. En kan derfor se bort fra den siste tids markedsutvikling i verdsettelser og verdifallstester. Dette utgangspunket er forfeilet, men det er ingen tvil om at prisfastsettelsen i markedene er uoversiktlig og en skal derfor være varsom med å basere verdsettelser alene på observerbare markedsforhold. En kan imidlertid ikke se bort fra den reduserte likviditeten og den økte kredittrisikoen som følge av finanskrisen ved verdsettelser. I mange bransjer vil også markedsutsiktene være nedjustert som følge av den siste tids utvikling, slik at de estimatene som er lagt til grunn i tidligere verdsettelser, ikke lenger kan benyttes.
Nedskrivning	Finanskrisen er en åpenbar indikator på verdifall som innebærer at det skal gjennomføres verdifallstester. Dette gjelder som nevnt også goodwill. Svekkede økonomiske utsikter og reduserte råvarepriser vil påvirke kontantstrømsestimater i både bruksverdi- og salgsverdiberegninger. Det er derfor viktig at en revurderer sine kontantstrømsprognoser i lys av finanskrisen. Et vanskelig spørsmål er om det er grunnlag for å endre avkastningskravet i den nåværende situasjonen. Det kan argumenteres for at aksjemarkedet nå priser inn en økt risikopremie som er relevant for avkastningskravet til egenkapitalen. Nå vil også mange hevde at fallet i aksjemarkedet også skyldes andre ulike faktorer, inkludert finanskrisen, som ikke nødvendigvis er relevant for dette avkastningskravet. Mange selskaper hevder også at deres avkastningskrav for realinvesteringer og oppkjøp ikke har endret seg som følge av den nåværende situasjonen. Gjeldende IFRS adresserer ikke disse problemstillingene direkte. Til tross for reduksjon i rentenivå, er det vanskelig å forsvare en reduksjon i WACCen gitt økte kredittspreader, utviklingen i aksjemarkedet og mer usikre økonomiske utsikter.
Kundefordringer og inntektsføring	I nåværende situasjon må en forvente at kunders betalingsevne kan være svekket i forhold til det en tidligere har lagt til grunn. En kan ikke utelukke flere konkurser og tap på fordringer som bare for kort tid siden ikke ble ansett sannsynlig. Det kan også være aktuelt at salgsledd, for eksempel distributører, vil stille strengere krav til returrett, prisgarantier mv. og at dette vil påvirke inntektsføringen hos leverandører.
Konsolidering	Finanskrisen vil føre til likviditetsproblemer og i enkelte tilfeller også fortsatt drift usikkerhet, kanskje spesielt i bank- og finansbransjen. Ulike arrangementer vil bli etablert for å sikre fortsatt drift og noen av disse arrangementene vil påvirke vurderingen av hvem som i realiteten kontrollerer den aktuelle enheten. Det er således sannsynlig at finanskrisen vil kunne medføre oppløsing av enkelte konsernforhold og etablering av nye, i noen tilfeller ikke som følge av formelt eierskifte, men som følge av reell risiko- og kontrollovergang.
Utsatt skattefordel	Finanskrisen leder for mange selskaper til regnskapsføring av tap som tidligere ikke har vært forventet, samt at fremtidig inntjeningsforventninger nedjusteres. En konsekvens av disse utslagene kan være at tidligere balanseført utsatt skattefordel ikke lenger kan forsvares.
Pensjon	Regnskapsføring av pensjon beror på forventninger om den fremtidige økonomiske utviklingen. Selv om den korte renten har steget dramatisk den siste tiden, har utslagene ennå ikke vært store på den lange rentebanen. Sistnevnte er relevant for beregning av pensjonsforpliktelsen og -kostnaden. Det er usikkert hva som vil skje med den lange renten, men en kan ikke utelukke at en vil oppleve betydelige skift også i den lange renten fremover. Videre kan finanskrisen også påvirke andre relevante makrostørrelser, som for eksempel forventet fremtidig lønnsvekst. NRS publiserte nylig en oppdatert veiledning til pensjonsforutsetninger, men orienterte samtidig om at veiledningen vil bli oppdatert rundt årsskiftet for å sikre at utviklingen den nærmeste tiden blir innarbeidet i de estimatene som utarbeides pr. årsskifte.
Aksjebaserte betalings- ordninger	Regnskapsføringen av ordninger som gjøres opp i kontanter vil nødvendigvis bli påvirket av utviklingen i aksjemarkedet den siste tiden (forpliktelsen måles i forhold til markedsverdien av den underliggende aksjen og verdiendringen reflekteres i resultatet). Videre kan det ekstremt volatile aksjemarkedet medføre at flere selskaper revurderer hensiktmessigheten av eksisterende ordninger og velger å avvikle aksjebaserte betalingsordninger med alternative kompensasjonsformer. Effekten av endringer i og avvikling av eksisterende ordninger må i så fall evalueres nøye.
Restruktureringer	Finanskrisen har medført at en rekke selskaper vurderer eller allerede har besluttet nedbemanning og andre restruktureringsaktiviteter. De regnskapsmessige effektene av restruktureringer er ofte uoversiktlige og involverer alltid utøvelse av skjønn. Dette gjelder både i forbindelse med estimering av utgifter som vil pådras, samt skjønnsutøvelse ved skille av utgifter som er å anse som restruktureringsutgifter og andre driftsrelaterte utgifter. Det er derfor viktig at en i forbindelse med planlagte restruktureringer analyserer de regnskapsmessige konsekvensene.
Noteopplysninger	Kravene til tilleggsinformasjon om verdsettelser som danner grunnlag for regnskapet, er i utgangspunktet omfattende. Når verdsettelsen kompliseres som følge av et ekstremt urolig marked, økes kravet til informasjonen som gis. I nåværende situasjon vil derfor utarbeidelse av regnskap stille langt større krav til informasjonsinnhenting, analyse av informasjonen og hensiktsmessig presentasjon av informasjonen. En må blant annet oppdatere opplysningene som gis om verdsettelsene og informasjonen som gis om finansielle risiko, herunder likviditetsrisiko. Det er viktig å minne spesielt om kravet til å gi tilleggsinformasjon om usikkerheten i estimater. Det vil være av særlig stor betydning at usikkerheten i estimater kommer til uttrykk på en forståelig måte i regnskap utarbeidet under de rådende forholdene. Det er som kjent også et krav at en skal opplyse om kapitalstyringen. Dagens situasjon vil for mange innebære at risikoen for brudd på betalingsforpliktelser («covenants») er økt og en må forvente at konsekvensene av slike brudd typisk vil kunne være mer alvorlig enn i det markedet som har eksistert før finanskrisen. Vi minner også om at det er krav til å oppdatere tilleggsopplysningene som gis i delårsrapporter ved viktige endringer etter balansedagen for forrige årsregnskap (2007) og mellom delårsperiodene.