Sverige foreslår regler om begrensninger i retten til rentefradrag

Den svenske regjeringen har foreslått å begrense retten til fradrag for rentekostnader i konsernforhold. I henhold til det nye lovforslaget vil svenske selskaper i utgangspunktet ikke være berettiget til rentefradrag på lån som er tatt opp for å finansiere konserninterne aksjeovertagelser. Rentefradrag vil likevel innrømmes dersom ett av de to følgende vilkår er oppfylt; 1) mottaker av rentene blir skattlagt med en sats på minimum 10 % av renteinntekten og ikke er berettiget til å fradragsføre utbytteutbetalinger til morselskap, eller 2) selskapet kan vise til at det har forretningsmessige begrunnelser for både aksjeovertagelsen og gjelden. Omstruktureringer av organisasjonmessige hensyn vil i utgangspunktet kvalifisere som forretningsmessig begrunnelse, og det skal mye til før gjeld pådratt for å finansiere aksjeovertagelser på denne bakgrunn rammes av fradragsbegrensingen. De foreslåtte reglene vil ikke ramme et konserninternt salg av aksjer fra et norsk morselskap til et svensk datterselskap hvor oppgjøret består av rentebærende gjeld. Dette på grunn av at det norske selskapet vil bli skattlagt med 28 % på renteinntekten og ikke har fradragsrett for utbytte som betales til morselskapet. Vedtas lovforslaget, vil det tre i kraft fra 1. januar 2009.

Forslag til endringer i ungarsk beskatning

Den 17. september 2008 fremmet ungarske myndigheter forslag til endringer i landets skattelov. Dersom endringene blir vedtatt, er de ventet å få betydning for de fleste virksomhetsaktører i landet. Blant forslagene er reduksjon i inntektskattesatsen for selskaper fra 20 % til 18 %, endring av reglene om tynn kapitalisering samt at internprisingsregler får anvendelse på transaksjoner mellom ungarsk hovedkontor og fast driftssted i utlandet. Da regjeringen ikke har flertall i parlamentet, knytter det seg usikkerhet til om forslagene vil bli vedtatt uten endringer. Eventuelle endringer må i tilfelle publiseres senest 15. november for å kunne tre i kraft fra 1. januar 2009.

Storbritannia oppfordres til å endre regler om grenseoverskridende underskuddsoverføring

EU-kommisjonen har sendt Storbritannia en formell oppfordring om behørig å implementere EU-domstolens avgjørelse i Marks & Spencer-dommen om grenseoverskridende underskuddsoverføring. Oppfordringen kommer på bakgrunn av at de britiske reglene som ble innført i etterkant av dommen, oppstiller så strenge krav at skattytere så godt som aldri oppfyller vilkårene til å kunne benytte seg av reglene om underskuddsoverføring over landegrensene.

Diverse endringer i merverdiavgiftslovgivningen i Tsjekkia

Med virkning fra 1. januar 2009 vil selskaper etablert i den Tsjekkiske republikk kunne fellesregistreres for merverdiavgift. Det vil bli stilt krav om eierskap på minst 40 % mellom selskapene som skal være med i fellesregistreringen. Virkningen av en fellesregistrering er at transaksjoner mellom selskapene internt i fellesregistreringen ikke blir avgiftspliktige.

Søknad om fellesregistrering må være innsendt innen 31. oktober for at fellesregistreringen skal få virkning fra og med 1. januar 2009.

Det er også vedtatt endringer i lovgivningen som betyr at utenlandske virksomheter i større grad enn tidligere vil bli registreringspliktige for mva i Tsjekkia. Blant annet vil utenlandske selskaper med fast driftsted i Tsjekkia bli registreringspliktige uavhengig av om registreringsgrensen er oversteget.

EU-dom om offentlige myndigheters omsetning av avgiftspliktige tjenester

Saken gjaldt en parkeringsvirksomhet som ble drevet av lokale myndigheter på Isle of Wight. Spørsmålet EF-domstolen skulle ta stilling til, gjaldt fortolkningen av artikkel 13 i EUs avgiftsdirektiv. Etter nevnte artikkel blir offentlig myndighet ikke å regne som «avgiftspliktig virksomhet» (taxable persons) med mindre virksomheten som drives vil lede til en vesentlig konkurransevridning i forhold til private aktører i samme marked. EF-domstolen slo i dommen fast at virksomheten som drives av det offentlige, ikke bare kan ses i forhold til det lokale markedet, men at vurderingen må foretas på mer generell basis. Videre gjelder bestemmelsen både faktisk og potensiell konkurransevridning. Konkurransevridning på rent teoretisk grunnlag er imidlertid ikke omfattet. Videre må det være en konkurransevridning av et visst omfang for at bestemmelsen skal få anvendelse. Dommen innebærer at det i utgangspunktet ikke er avgjørende for myndighetenes avgiftsplikt at disse geografisk har samme tilholdssted som de private aktørene de konkurrerer med. Videre innebærer dommen at også et potensielt fremtidig privat market innen områdene der det offentlige opererer, vil måtte vurderes i forhold til bestemmelsen.