Intern rapportering slår gjennom!
Senest fra 2009 trer den nye standarden IFRS 8 Driftssegmenter i kraft. Rapporteringen skal fremover baseres på foretakets interne ledelsesrapportering, og ny standard kan innebære betydelige endringer for mange. Det skal gis sammenligningstall for 2008 allerede ved første delårsrapportering 2009, så konsekvensene av nye krav må vurderes så raskt som mulig.
Anvendelse av IFRS 8 krever vurdering. Ledelsen bør se hen til dette når de tar standpunkt til segmentopplysningene heller enn å stole på et sett med regler. Konseptet er at virksomheten gir brukerne den informasjon ledelsen benytter, slik at brukerne blir i stand til å forstå foretakets hovedaktiviteter, hvor disse aktivitetene er lokalisert og deres inntjening
IFRS 8 Driftssegmenter ble utgitt i november 2006 og erstatter IAS 14 Segmentrapportering fra 1. januar 2009 (regnskapsår påbegynt 1. januar 2009 eller senere* Tidligere anvendelse er tillatt.). Krav om segmentinformasjon gjelder foretak med gjelds- eller egenkapitalinstrumenter som er gjenstand for alminnelig omsetning eller er i prosess mot slik omsetning, i all hovedsak børsnoterte foretak. Avlegger foretaket konsernregnskap, gjelder kravet kun for konsernregnskapet, ikke selskapsregnskapet.
Sentralt ved overgangen til ny standard
Metoden som er valgt for identifikasjon av segmentene og måling av segmentets inntjening, er basert på foretakets interne rapportering til ledelsen. Dette innebærer blant annet:
At det kan bli endringer i foretakets identifikasjon av segmenter samt måling og presentasjon av rapporteringspliktige segmenter.
Enklere rapportering i og med at foretakene ikke lenger trenger å utarbeide to sett med informasjon, ett for intern rapportering og ett for ekstern rapportering. Av den grunn kan det også forventes at arbeid og kostnader ved å utarbeide segmentinformasjon blir mindre omfattende.
At segmentinformasjon ikke nødvendigvis måles i samsvar med IFRS. Avviker måling i intern rapportering fra IFRS, rapporteres det også slik eksternt. Det kreves i så fall at foretakene avstemmer segmentrapporteringen mot regnskapet.
Større grad av mangfold i segmentrapporteringen og dårligere grunnlag for sammenlignbarhet mellom foretakene. Dette fordi foretak som i utgangspunktet har mange fellestrekk, kan komme til å rapportere sine segmenter med ulik inndeling.
Rapporteringspliktige segmenter er ikke lenger begrenset til segmenter som har hovedinntekten fra eksternt salg. Vertikalt integrerte virksomheter kan dermed møte krav om å rapportere vesentlige ledd i verdikjeden separat.
I og med at prinsippene i IFRS 8 samsvarer med US GAAP, er det interessant å se litt på erfaringer ved bruk av den amerikanske standarden, SFAS 131. Erfaringen fra USA viser følgende:
Standarden krever at øverste beslutningstaker (Chief Operating Decision Maker, CODM) skal identifiseres. Vurderingen krever blant annet at man tar stilling til hvilke deler av foretaket som regelmessig gjennomgås av øverste beslutningstaker. Praksis viser at dette kan være en utfordring, særlig ved komplekse organisasjonsstrukturer.
Regulatoriske myndigheter har utfordret selskapenes identifikasjon og sammenslåing av driftssegmenter. Vi må forvente at også Kredittilsynet vil legge vekt på hvordan den nye standarden blir implementert når de foretar sitt tilsyn.
For selskap som er underlagt kravene i Sarbanes-Oxley Section 404, kan det påløpe tilleggskostnader for å sikre at interne prosesser og systemer som genererer data for intern rapportering er tilstrekkelig robuste.
