Innskuddsgarantien i norske banker

Banker med norsk konsesjon og under norsk tilsyn er pliktige medlemmer av Bankenes sikringsfond. Medlemmene betaler avgift til Bankenes sikringsfond, og det er bygget opp et fond til dekning av eventuelle fremtidige forpliktelser etter garantien. Innskuddsgarantien er begrenset oppad til to millioner kroner pr. innskyter pr. bank.

Utenlandske banker som driver virksomhet i Norge gjennom filialer, er i utgangspunktet ikke omfattet av den norske garantiordningen. Innskudd som norske kunder har i slike banker vil være dekket gjennom de innskuddsgarantiordningene som er opprettet i disse bankenes hjemland. Filialer i Norge av utenlandske banker kan imidlertid søke om medlemskap i den norske innskudddsgarantiordningen. Da garanterer det norske fondet for inntil to millioner kroner, men fratrukket det som garanteres av hjemlandets ordning.

Endringer i NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner

NRS har sendt på høring et forslag til endringer i NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Endringene som foreslås er i all hovedsak i samsvar med det som er foreslått og omtalt i diskusjonsnotatet av oktober 2007. Det er derfor satt en kort høringsfrist, 2. november 2008.

Oppsummert endres standarden på følgende punkter:

• Klargjøring av omtalen av anskaffelse av midler, periodisering av tilskudd og gaver samt behandlingen av samarbeidsprosjekter.

• Avsnittene om automatinntekter er tatt ut fordi ordningen er opphørt. Det bes om tilbakemelding dersom det savnes veiledning i standarden om regnskapsføringen av andre typer ordninger.

• Formålskapital anbefales som foretrukket begrep, men begrepet egenkapital (i samsvar med regnskapslovens oppstillingsplan) kan fortsatt benyttes.

• Formålsprosent er det nøkkeltall som forutsettes presentert. Administrasjonsprosent kan oppgis i tillegg, på linje med andre nøkkeltall som organisasjonene kan finne ønskelig å presentere, men administrasjonsprosent er ikke beskrevet som noe anbefalt nøkkeltall.

• Det er i tillegg tatt inn et krav om spesifikasjon av kortsiktige investeringer i tilknytning til kontantstrømoppstillingen. Finansielle omløpsmidler vurdert til virkelig verdi er definert som en del av likvidbeholdningen, men det har vist seg å være behov for noe mer detaljert informasjon/spesifikasjon.

NRS ber også om kommentarer til den foreslåtte fremdriftsplanen, hvor God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner planlegges fastsatt som endelig standard fra og med regnskapsåret 2010.

Lagmannsrett om momsunntaket ved formidling av finansielle tjenester

I tillegg til postordresalg formidler selskapet forbrukslån til sine kunder på vegne av et finansieringsforetak. Postordrefirmaet mottar lånesøknader fra kundene, klargjør og registrerer dem i långivers datasystemer, forestår kommunikasjon med kundene og reklamerer for långivers tjenester. Långiver foretar selv undersøkelser, kredittvurderinger og lånebeslutning.

Spørsmålet var om aktiviteten med å henvise kunder til forbrukslån for kjøp av sine varer anses som unntatt avgiftsplikt på bakgrunn av formidlingsunntaket.

Retten kom til at postordreselskapet ikke opptrer som mellommann slik momsunntaket forutsetter, da de utfører det finansforetaket selv kunne gjort hvis de hadde hatt tilgang til postordreselskapets kunderegister. Selskapet ble ansett å levere avgiftspliktige reklame- og administrasjonstjenester.

Lagmannsretten la til grunn at formidlingsunntaket forutsetter et kvalitativt krav til mellommannsrollen. Retten utdyper dette med at det må være et element av know-how i tjenesten for at unntaket skal komme til anvendelse.

Saken er endelig avgjort.

Høyesterett om momsfradrag i konsern

Spørsmålet i saken var om morselskapet hadde rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til advokatbistand som direkte gjaldt et datterselskaps forhold.

Morselskapet drev avgiftspliktig entreprenørvirksomhet ved siden av sin tidligere unntatte virksomhet med oppkjøp, utvikling og utleie av fast eiendom. Det heleide datterselskapet fikk store økonomiske problemer, og morselskapet engasjerte og betalte advokat som bidro til at det ble foretatt en opprydding i datterselskapets forhold. Staten mente at morselskapet ikke hadde rett til fradrag fordi kostnadene dels ikke hadde en direkte funksjon i, og dels ikke var «til bruk i», mors avgiftspliktige virksomhet. Selskapet begrunnet sin fradragsrett med at de hadde en interesse i å få advokattjenestene utført ut fra bl.a. hensynet til selskapets renommé og interessen i å unngå eller redusere økonomisk tap som følge av garantistillelser. Høyesteretts flertall (3-2) kom til at morselskapet hadde hatt en så klar interesse i å få advokattjenestene utført at dette ga fradragsrett. At tjenestene også kunne sies å være «til bruk i» datterselskapets virksomhet, kunne etter flertallet mening ikke hindre fradragsrett for morselskapet.

Oppdatering av IFRS-er 2008

I sitt andre årlige forbedringsprosjekt har IASB sendt på høring tolv forslag til endringer som påvirker åtte forskjellige standarder.

Forslagene spenner fra utdypende veiledning i vedlegget til IAS 18 Driftsinntekter, som går på hvordan bestemme om et foretak opererer som en prinsipal eller som en agent, til språklige endringer som skal klargjøre hva som er ment og endre utilsiktede motsigelser mellom IFRSene.

De fleste endringene vil tre i kraft fra regnskapsperioder som begynner 1. januar 2010 eller senere, men tidligere anvendelse er tillatt. Endringer som har sammenheng med revidert IFRS 3 Business Combination vil tre i kraft fra 1. juli 2009. Høringsfristen er satt til 7. november 2008.

NRS-dagen 2008

I år slås Regnskapskonferansen og Bokføringsdagen sammen, slik at det blir en dag med informasjon fra NRS om nyheter innenfor god regnskapsskikk og god bokføringsskikk, 12. november 2008. Dette er datoen for oppdateringer fra NRS innenfor god regnskapsskikk og god bokføringsskikk - se www.regnskapsstiftelsen.no.

Internrevisor i utakt?

Av direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

Det vises til artikkel av Harald Jægtnes i Revisjon & Regnskap 6/2008 om Kredittilsynets vurderinger når det gjelder ekstern revisors bruk av internrevisjonens arbeid.

Kredittilsynet registrerer at det er uenighet om hvor langt ekstern revisors plikter og oppgaver strekker seg. Faglige diskusjoner og uenighet er en naturlig følge av Kredittilsynets tilsynsvirksomhet på alle områder.

For en fremstilling av sakens innhold vises det til Kredittilsynets offentliggjorte brev som ligger på våre nettsider. I korthet gjelder saken i hvilken utstrekning den eksterne revisor kan bygge på den interne revisors arbeid og om den eksterne revisor kan regne internrevisjonens arbeid som likeverdig med eget revisjonsarbeid. Kredittilsynets klare utgangspunkt er at internrevisjonen er en del av internkontrollen i foretaket, og revisor må forholde seg til internrevisjonen på samme måte som til andre deler av internkontrollen. Ekstern revisor kan dermed ikke benytte arbeid utført av internrevisjonen som om det var sitt eget. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor revisjonspliktige langt på vei reviderer seg selv. Revisor kan imidlertid bygge på arbeid utført av internrevisjonen og redusere revisjonshandlingenes omfang betydelig dersom et selskap har en velfungerende internrevisjon. Selv om DnB NOR har en velfungerende internrevisjon, fant Kredittilsynet at den eksterne revisjon i dette tilfellet måtte ha et større omfang. Av hensyn til tilliten til den finansielle rapporteringen er det viktig å verne om prinsippene for en fullverdig ekstern revisjon.

Artikkelforfatteren fremstår kritisk til «tilsynsprosessen» og Kredittilsynets avslutning av revisortilsynet. Dette må skyldes en misforståelse. I revisortilsynet tas det utgangspunkt i konkrete revisjonsoppdrag for å sjekke om revisor utfører sine oppgaver i samsvar med gjeldende regler. Kredittilsynet forholder seg til revisor og ikke revisjonsklienten. Som det fremgår av artikkelen, hadde Kredittilsynet på vanlig måte sendt PwC foreløpige merknader etter tilsyn og fått kommentarer til disse. Ettersom DnB NOR også er under Kredittilsynets tilsyn, var det naturlig å orientere konsernledelsen i DnB NOR om Kredittilsynets vurderinger før saken ble formelt avsluttet. Saken ble avsluttet med at PwC bekreftet at revisjonstilnærmingen ville bli endret.

Av hensyn til tilliten til regnskapsavleggelsen i DnB NOR var Kredittilsynet opptatt av å avslutte saksbehandlingen uten unødig polemikk. Derfor ble det skrevet et relativt kort avsluttende brev uten detaljert gjennomgang av ulike argumenter som var kommet frem i saksbehandlingen. Styreleder og konsernledelsen i DnB NOR var innforstått med at dette var en hensiktsmessig saksbehandling for konsernet som sådant. Forbeholdet innledningsvis i artikkelen om at «innholdet representerer derfor kun artikkelforfatterens personlige faglige synspunkter», fremstår dermed som svært relevant.

Endring i EUs regnskapsdirektiver

EU åpner for å kunne unnta mikroselskaper fra plikten til å utarbeide årsregnskap. Medlemsstatene vil bestemme om de velger å benytte adgangen. Kommisjonen sier også at tiden nå er moden for en gjennomgåelse av regnskapsdirektivene.

EU-kommisjonen har som mål å kutte administrative kostnader med 25 % og har tidligere antydet at den ville nekte medlemsstatene retten til å kreve utarbeidelse av årsregnskap for mikroaksjeselskaper (ikke definert, men antydet til å være salgsinntekter inntil 3-5 millioner kroner og fire ansatte). Dette har møtt betydelig motstand i høringsrunden.

EU-kommisjonen vil nå i stedet innføre en adgang for den enkelte medlemsstat til å innføre unntak fra plikten til å utarbeide årsregnskap for mikroforetakene. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende for Norge som EØS-medlem.

Kommisjonen vil i tillegg starte en omfattende evaluering av regnskapsdirektivene som kun har gjennomgått mindre endringer de siste 30 år. Det er ikke opplyst hvilken tidsfrist som er gitt for arbeidet.

Oppnevning og organisering av skatteutvalgene

Stortinget vedtok høsten 2007 at det skal være et skatteutvalg for hvert av de fem skattekontorene, og at departementet skal gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene.

Skatteutvalgene kan gi betalingsutsettelse for, sette ned og frafalle skattekrav på rimelighetsgrunnlag.

Forslag til slik forskrift har vært på høring, og forskriften ble fastsatt 28. august 2008. Forskriften innebærer bl.a. at medlemmer av skatteutvalgene skal oppnevnes av fylkestingene og at skatteutvalgene skal organiseres i avdelinger som består av tre medlemmer. Forskriften trer i kraft 1. januar 2009.

Presiseringer i skatte-, toll- og avgiftslovgivningen

Revisorforeningen har avgitt høringssvar på Finansdepartementets høring hvor de foreslår presiseringer slik at det fremgår at skatte-, toll- og avgiftsmyndighetene har adgang til å kopiere virksomheters elektroniske arkiver for senere gjennomgang i kontrollmyndighetenes egne lokaler.

Revisorforeningen har ingen innvendinger mot forslaget om at kontrollbestemmelsene også omfatter plikt til å fremlegge arkiver og dokumenter i elektronisk form. Dette følger også av gjeldende rett. Det vi imidlertid er betenkt over, er at en generell kontrollhjemmel uten videre skal gi adgang til å rekonstruere arkivmateriale.

Høringssaken

Da gjeldende kontrollbestemmelser ble vedtatt, forelå den vesentligste informasjonen av betydning for skatte- og avgiftsmyndighetene på papirdokumenter. Den teknologiske utviklingen har medført at gjeldende bestemmelser ikke gir tilstrekkelig avklaring om hvilke metoder skatte- og avgiftsmyndighetene kan benytte for å sikre seg tilgang til elektronisk lagrede opplysninger under virksomhetskontroller.

Lovforslag

Regjeringen forslår i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) endringer i tråd med høringssaken. Etter forslaget kan skatte- og avgiftsmyndighetene foreta kopiering til myndighetenes datalagringsmedium for senere gjennomgang hos skatte- og avgiftsmyndighetene eller hos den som kontrolleres. Begrepet «kopiering» skal i denne sammenheng ha et vidt innhold.

Fritak fra krav til sakkyndig redegjørelse ved fusjon

Regjeringen har foreslått endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som innebærer at det ikke vil være nødvendig å utarbeide sakkyndig redegjørelse for fusjonsplan dersom alle aksjeeierne samtykker til dette. Endringen får tilsvarende virkning for fisjon.

Bakgrunnen for forslaget er direktiv 2007/63/EU, som endrer fusjons- og fisjonsdirektivene for allmennaksjeselskaper. Direktivet fritar allmennaksjeselskaper fra kravet til å utarbeide sakkyndig redegjørelse i forbindelse med fusjon og fisjon i allmennaksjeselskaper dersom alle aksjeeierne som deltar i fusjonen eller fisjonen er enige om dette. Direktivet nødvendiggjør ikke endringer i aksjeloven, da fusjons- og fisjonsdirektivet og direktiv 2007/63/EU ikke gjelder for aksjelskaper. Justisdepartementet mener imidlertid at det ikke er grunn til å ha andre regler for aksjeselskaper enn for allmennaksjeselskaper på dette punktet, og aksjeloven endres derfor tilsvarende.

I Revisorforeningens høringssvar til Justisdepartementets høringsbrev (april 2008), støtter foreningen forslaget om at også aksjeloven endres, ut fra hensynet til forenkling for næringslivet. Hensynet til aksjonærene er ivaretatt ved krav om enstemmighet knyttet til ønsket om å benytte seg av unntaket om redegjørelse. Hensynet til kreditorene i overtakende selskap er, på samme måte som ved stiftelse og kapitalforhøyelse, dekket gjennom kravet til redegjørelse etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-6.

Tiltak mot manipulering av finansiell informasjon

Et lovutvalg har avgitt innstilling med forslag om enkelte tiltak for å styrke foretaksstyringen og forhindre regnskapsmanipulasjon. Det viktigste tiltaket som foreslås er et årlig møte mellom styret og revisor uten at daglig leder er til stede. Forslaget omfatter ikke små foretak. Det foreslås å lovfeste kravene i anbefalingen om eierstyring og virksomhetsledelse for store foretak. I tillegg endres hvem som er mottaker av brev fra revisor i visse tilfeller.

Borgarting lagmannsrett - gjennomskjæring ved emisjon med påfølgende fisjon

Friis & Friis AS var heleid av familien Friis. De ønsket å selge selskapets eiendom i Ulvenveien 90. Kristiania Eiendomsforvaltning AS viste interesse. Det ble vedtatt en rettet emisjon på kr 70 mill. mot Friis & Friis AS hvor Kristiania Eiendomsforvaltning AS ble eier av 48,24 % av aksjene. Samme dag ble det vedtatt fisjon av Friis & Friis AS hvor eiendommen ble liggende igjen i selskapet, mens kontantene ble fisjonert ut i nye Friis & Friis AS.

Lagmannsretten drøftet først om grunnvilkåret for gjennomskjæring var til stede. Det vil si om formålet med disposisjonen hovedsakelig var å spare skatt. Det var særlig begrunnelsen for emisjonen retten vurderte. Konklusjonen var at emisjonen ikke hadde noe nevneverdig forretningsmessig motiv, men at skattemessige sider ved valg av transaksjonsmodell var motiverende. Et sitat fra et notat fra Friisfamiliens advokat er inntatt i dommen og det fremkommer der klart at de skattemessige sider av transaksjonen ble vurdert. I notatet er også spørsmålet om mulig gjennomskjæring vurdert. Retten så videre hen til at det tre måneder etter fisjonen ble delt ut kr 40 mill. fra overtakende selskaps (nye Fris & Friis AS) overkursfond.

Lagmannsretten la etter dette til grunn at formålet med disposisjonen hovedsakelig var å spare skatt. Deretter slo retten kort fast ved å vise til tingrettens begrunnelse at transaksjonsmodellen fremsto som illojal og stridende mot skattereglenes formål.

De ankende parter nådde heller ikke frem med sin subsidiære anførsel om at gevinstbeskatningen av aksjeeierne var feil. Retten fastholdt at gevinstberegningen måtte gjennomføres på den måte partene hadde innrettet seg. Når Friis & Friis AS var tilført kr 70 mill. ved emisjonen, ville det etter rettens syn ikke være riktig å legge andre beløp og forutsetninger til grunn enn det som var avtalt med Kristiania Eiendomsforvaltning AS.