Utgangspunkt

Straffelovens korrupsjonsbestemmelser er regnet blant verdens strengeste av særlig fem grunner. For det første rammes korrupsjon overfor privatpersoner, ikke bare personer i offentlige posisjoner. For det andre oppstilles ikke noe krav om at korrupsjonen skal ha noen virkning eller ha til hensikt å oppnå noe. Det er tilstrekkelig at ytelsen eller tilbudet er utilbørlig og i anledning stilling, verv eller oppdrag. For det tredje rammer regelen vidt geografisk. Ikke bare omfattes nordmenn i utlandet, men etter omstendighetene kan også utlendingers handlinger i utlandet straffes. For det fjerde er forberedelseshandlingene kriminalisert gjennom at befatning med tilbud om korrupsjon kan være straffbart. Endelig er strafferammen hele 10 år.

I det følgende behandles to sentrale vilkår; den rettslige standarden «utilbørlig fordel» og kravet om tilknytning, jf. «i anledning stilling, verv eller oppdrag». Det avgrenses mot å behandle øvrige vilkår. Det samme gjelder grensen mellom simpel og grov korrupsjon. Påvirkningshandel behandles i eget punkt.

Utilbørlig disposisjon - nedre grense for korrupsjon

Utilbørlighetsvilkåret er det sentrale vilkår i korrupsjonsbestemmelsen. Vilkåret er en rettslig standard der innholdet i praksis vil måtte fastlegges av domstolene. Så lenge det ikke foreligger rettspraksis av noe særlig omfang vil den nedre grense for korrupsjon nødvendigvis være uklar. Departementet ser imidlertid ikke på dette som noe stort problem og uttaler i forarbeidene:

«(...) under norske forhold har verken den som foretar en «bestikkelse» eller den som mottar den, noen rimelig grunn til å balansere på kanten av en straffebestemmelse om korrupsjon.»

Signalet lovgiver gir innebærer at den enkelte må ta ansvar for å innrette sin virksomhet slik at man har trygghet for å være på den rette siden av loven.

Hva som ligger i utilbørlig er likevel ek-semplifisert i forarbeidene slik at det i praksis kan gis et bilde av når man nærmer seg faregrensen. Visse former for korrupsjon er eksempelvis lettere å få øye på enn andre. Forarbeidene* NOU 2002:22 s. 30. beskriver dette slik:

«Den enkle form for korrupsjon foreligger der det skjer et klart brudd på rettslige normer mot kontant betaling, for eksempel når den ansatte gir kunden betydelige rabatter for varer, men til gjengjeld mottar en pengeytelse til egen konto. Den motsatte ytterlighet er korrupsjon med indirekte belønning hvor ytelsene og gjenytelsene først balanseres over lang tid, samtidig som de normer som brytes, ikke fremgår klart.»

Utgangspunktet for vurderingen av hva som er en utilbørlig fordel fremgår av forarbeidene* Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) s. 35.:

«Det må foreligge et klart klanderverdig forhold for at bestemmelsen skal komme til anvendelse»

Forarbeidene tilsier med andre ord at det eksisterer et rom for kritikkverdige atferd* NOU 2002:22 s. 39. som ikke kan anses som korrupsjon.

I de nevnte forarbeider er det videre angitt en rekke momenter som vil kunne ha betydning ved en konkret vurdering av utilbørlighetskriteriet. Sentrale momenter gjengis i det følgende i forkortet form.

Det er klart at offentlige tjenestemenn som utgangspunkt må underlegges en strengere norm enn andre. Likeså vil formålet med fordelen ha betydning slik at mottak av fordeler med en naturlig og legitim foranledning innebærer at det skal mer til for å anse fordelen som utilbørlig. Åpenhet om fordelen vil trekke i retning av at den ikke anses utilbørlig. Forholdet mellom partene vil også spille inn. Der en krever ytelser fra personer som er i et avhengighetsforhold til en selv, vil kravet lettere være utilbørlig.

Der ytelsen har økonomisk verdi vil denne danne et naturlig utgangspunkt for vurderingen. Størrelsen må imidlertid relateres til den aktuelle situasjon og hva som anses normalt på det gjeldende livsområde. Det fremgår at ytelser i forbindelse med vanlig representasjon eller gaver som mottakeren i henhold til sedvane eller interne retningslinjer har anledning til å motta, sjelden vil anses som utilbørlige. Det samme gjelder mindre gaver det ville stride mot den alminnelige rettsbevissthet å kriminalisere.

Ser en forarbeidene opp mot skattelovgivningens bestemmelser* Forskrift til skatteloven § 5-15-1 (5). om skattefrihet for gaver på inntil kr 600 i inntektsåret, skal trolig nok mye til før gaver med lavere pengeverdi kan anses som korrupsjon.

Forarbeidene viser imidlertid til at i helt spesielle tilfeller kan en flaske vin være tilstrekkelig. Eksemplet* Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) s.55. gjelder en advokat som i tilknytning til en sak han prosederer gir dommeren en flaske vin rett før domsavsigelsen. Dette vil som utgangspunkt være utilbørlig, men likevel ikke utgjøre korrupsjon dersom gaven har en naturlig foranledning, eksempelvis dommerens 60-årsdag.

Også gaver uten økonomisk verdi kan utgjøre en utilbørlig fordel. Forarbeidene* Ot.prp. nr. 78 (2002-2003) s. 35. nevner seksuelle tjenester som eksempel.

Et annet moment er fare for eller faktisk skade knyttet til korrupsjonen. Av forarbeidene* NOU 2002:22 s. 41. om grov korrupsjon fremgår det at forholdet kan være grovt der skaden er på kr 100 000 mens bestikkelsen er i størrelsesorden kr 10 000 - 20 000. Skadens størrelse kan da medføre at forholdet ikke bare er korrupsjon, men også grov korrupsjon. Nedre grense for korrupsjon må i slike tilfeller nødvendigvis være betydelig lavere enn kr 10 000.

Et siste punkt gjelder såkalte facilitation payments. Dette er betaling for ytelser man som utgangspunkt har krav på. Eksempel er mindre betalinger for tollpassering eller registrering av selskap i foretaksregisteret. Så lenge beløpet er lite eller man føler liv eller helse truet, skal det det svært mye til før dette anses som korrupsjon. Er valget å ta en «vaksine» fra en skitten sprøyte eller å betale 100 dollar, vil ingen kunne dømmes for korrupsjon der betaling velges.

Det er altså ikke forsvarlig å angi noe generelt svar på hvilket økonomisk nivå som er nedre grense for korrupsjon. En kan imidlertid utarbeide retningslinjer som er konkret tilpasset egen organisasjonen. Så lenge disse er forsvarlige og også følges, skal det svært mye til før forholdet kan betraktes som korrupsjon.

Krav om tilknytning

Ordlyden i korrupsjonsbestemmelsen fastslår at en fordel må være gitt eller tilbudt i anledning av stilling, verv eller oppdrag. I dette ligger det for det første at korrupsjon ikke er begrenset til fordeler overfor personer i offentlige stillinger - også private omfattes. Dette er en vesentlig utvidelse i forhold til eksempelvis den amerikanske Foreign Corrupt Practices Act som gjelder bestikkelser av personer i offentlige posisjoner. I neste rekke er det klart at ordlyden er ment å være vid. I forarbeidene* Ot.prp. nr. 78 s. 34. beskrives dette slik:

«Begrepet «stilling, verv eller oppdrag» favner vidt, og er ment å omfatte alle tenkelige stillingsformer, verv og oppdragsforhold for offentlige og private arbeids- og oppdragsgivere».

Visse avgrensninger fremgår imidlertid av forarbeidene.

«Fordeler som den passive bestikker tilbys, krever eller mottar som privatperson, har ikke sammenheng med vedkommendes stilling, verv eller oppdrag, og faller utenfor bestemmelsens virkeområde».

Det er på denne bakgrunn klart at gaver av utelukkende privat karakter ikke rammes av bestemmelsen. Situasjoner der det foreligger relasjoner som både er private og i anledning stilling, løses imidlertid ikke direkte i forarbeidene. En må da antakelig falle tilbake på ordlyden som dekker enhver relasjon knyttet til stilling.

Basert på sammenhengen i loven, og det moment at det skal legges vekt på formålet med en gave eller fordel, vil fordeler som er av overveiende privat karakter, men også er knyttet til stilling, likevel vanskeligere kunne anses som utilbørlige. Bakgrunnen er at fordelselementer av delvis privat karakter i større grad vil kunne ha en naturlig foranledning.

Forarbeidene* Ot.prp. nr. 78 s. 34. avgrenser også mot utilbørlige fordeler fra egen arbeidsgiver eller utilbørlige priser ved regulært kjøp og salg.

Påvirkningshandel og grensen mot lobbyvirksomhet

Der regulær korrupsjon på den ene side gjelder utilbørlig fordel for å påvirke i anledning mottakers stilling, verv eller oppdrag, gjelder påvirkningshandel på den andre side utilbørlige fordeler overfor en person for at denne i neste rekke skal påvirke hvordan en tredjeperson utfører sin stilling, sitt verv eller sitt oppdrag, jf. lovteksten* Straffeloven § 276 c..

«...gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag.»

Det straffverdige er at den som påvirker - påvirkningsagenten - gjør dette uten å opplyse at påvirkningen skjer på oppdrag for en annen. Utgangspunktet er da at påvirkningen er utilbørlig. Påvirkningshandel skiller seg altså fra lovlig lobbyvirksomhet der lobbyisten regulært er åpen om at han har en oppdragsgiver.

Som eksempel på påvirkningshandel beskriver forarbeidene* Ot.prp. nr. 78 s. 60. et kommunestyremedlem som blir forsøkt påvirket av en slektning som ikke nevner at denne har fått betalt for å argumentere for et bestemt syn. Dette gjelder også om slektningen får betalt for å argumentere for et politisk syn han har sympati for. Det må imidlertid være tillatt å forholde seg taus om hvem som betaler for påvirkningen og hvor mye. Uriktig eller villedende informasjon om disse forholdene er som et utgangspunkt likevel ikke akseptabelt.

På samme måte som ved korrupsjon er det ikke noe krav om at påvirkningshandelen er gjennomført. Det er tilstrekkelig å tilby eller på den andre side kreve, motta eller akseptere et tilbud om utilbørlig fordel for å påvirke.

Utilbørlighetsvurderingen kan avvike fra vurderingen ved regulær korrupsjon ved at åpenhet blir et mer sentralt moment. Det fremgår av ordlyden at strafferammen er tre år og at det ikke er egne regler for grov påvirkningshandel. Også påvirkningshandel i utlandet er straffbar.

Korrupsjonsbestemmelsens stedlige virkeområde

Det stedlige virkeområdet for korrupsjonsbestemmelsen er vid. I likhet med vanlige straffebestemmelser rammes handlinger og unnlatelser i riket, noe som inkluderer fastlands-Norge ut til grensen for kontinentalsokkelen samt etter nærmere bestemmelser på norske luft- og sjøfartøyer* Straffeloven § 12 nr. 1 og 2.. Norske statsborgere eller personer hjemmehørende i Norge kan imidlertid også straffes for en rekke forbrytelser forvoldt i utlandet, herunder korrupsjon og en rekke av de tradisjonelle formuesforbrytelsene* Straffeloven § 12 nr. 3 bokstav a.. Når det gjelder korrupsjon og påvirkningshandel, kan imidlertid også forbrytelser forvoldt av utlendinger i utlandet* Straffeloven § 12 nr. 4 a jf. § 13 første ledd. straffes så lenge Kongen bestemmer at det skal innledes forfølging.

Agenten som betalingskanal

Bruk av agenter er som utgangspunkt fullt ut legitimt. I sin enkleste form kan imidlertid agentstrukturen brukes som et redskap for å kanalisere penger i tilknytning til korrupsjon. Fordelen kan eksempelvis overføres med bakgrunn i en faktura fra en agent. Der agenten i praksis utgjør en betalingskanal for korrupsjon foreligger ofte to typiske kjennetegn. Betaling skal skje til et selskap hjemmehørende i et skatteparadis og agentavalen er uklar, dvs. den spesifiserer ikke hvilke tjenester som skal ytes.

Første varsellampe bør altså tennes når agenten krever at betaling skal skje til et selskap som er hjemmehørende i et såkalt skatteparadis. Skatt er imidlertid i denne sammenheng tilnærmet uinteressant. Det viktige er at jurisdiksjonen der selskapet er hjemmehørende har strenge regler for hemmelighold. Det motvirker innsyn i de reelle eierforhold og bakenforliggende transaksjoner. Dette gjelder overfor myndigheter, forretningsforbindelser og konkurrenter. Så snart pengene er kommet inn på konto til selskapet i skatteparadiset setter bare fantasien grenser for hvordan de kan distribueres og - dersom det er behov for det - hvitvaskes.

Den andre varsellampen gjelder kontraktens innhold og form. Kontrakter som gjelder «nærmere spesifiserte tjenester» og/eller «tilrettelegging/myndighetskontakt» uten ytterligere spesifisering inngås sjelden der det er behov for konkrete tjenester. Videre vil reelle agenter ofte ha fast forretningsadresse og/eller faste ansatte. En kan også få gode indikasjoner ved å se hen til hvem som har signert avtalen. Der poenget er å skjule mottakeren, vil det ofte benyttes stråmenn.

Aktiv korrupsjon gjennom agent

Agenter benyttes også som et redskap for aktiv korrupsjon. Et enkelt eksempel er det ellers respektable selskapet som ikke ønsker å delta i korrupsjon, men aksepterer at agenten bruker de metoder agenten selv anser for hensiktsmessige. I en situasjon der alle bedrifter som ønsker å levere tjenester til en organisasjon blir bedt om å betale et initielt pengebeløp til en sentral person i organisasjonen, har den respektable bedriften få problemer med å betale agentens kostnader i denne sammenheng så lenge disse fremstår som ryddige på fakturateksten. Moralen er gjerne: «When in Rome - do as the Romans.»

Et annet eksempel er bruk av agenter for å ordne såkalte «facilitation payments», altså betaling for tjenester man som utgangspunkt har krav på. Et eksempel kan være tollbehandling av viktige varer som vil forsinkes i uker om man ikke lar en agent ta seg av tollbehandlingen og smøringen. Det er en vurderingssak fra tilfelle til tilfelle om slike forhold rammes av korrupsjonsbestemmelsen eller ikke. Opplevelsen av tvang og beløpets størrelse er viktige avveiningsmarkører. Er beløpet stort nok, vil det normalt være korrupsjon.

Et tredje og svært alvorlig eksempel er bruk av agent med sikte på å vinne anbud. Agenten søker her å påvirke anbudsinnbyderen eller få innsikt i konkurrerende anbud med sikte på at hovedmannen skal vinne oppdraget. I tillegg til korrupsjon involveres en her i konkurransekriminalitet.

Seminarer og smøreturer

I næringslivet er seminarer en viktig kilde til faglig utvikling og forretningsutvikling. Samtidig er seminarene ofte også arenaer for salg og nettverksbygging. Seminarer med viktige kunder ønsker en gjerne å gjøre så hyggelige som mulig, men enkelte elementer kan utgjøre korrupsjon. Det er viktig å være klar over at det er glidende overganger og at det ikke kan fastsettes eksakte regler. Det er likevel enkelte typetilfeller som går igjen og som kan tjene til eksemplifisering.

Der en bedrift har seminar med kunder som utelukkende har ferie- og fritidspreg og samtidig er kostbare, er forholdet i beste fall i faresonen. Eksempler er påkostede jakt- eller golfturer i utlandet, eller rene «smøreturer» til større sportsarrangementer der det ikke er faglig opplegg.

De fleste seminarer har imidlertid et faglig opplegg og avveiningen kan da bli vanskeligere. Et ikke ukjent eksempel gjelder seminar der en ønsker deltakelse fra statlig ansatte, gjerne fra fattigere land. Å bekoste flyreiser og hotell for statsansatte kan være et rimeligere alternativ for en organisasjon enn å legge seminaret i det aktuelle land. Der de statsansatte har beslutningsansvar, blir spørsmålet vanskeligere. Det må foretas konkrete vurderinger av behovet for deltakelse. Å betale slike reiser for foredragsholdere er selvsagt også noe annet enn å betale for tilhøreres kone og barn.

En spesiell variant er forhåndsbetalte flybilletter som kan veksles inn i økonomibilletter mot å få utbetalt mellomlegget kontant. En annen er utlevering av håndpenger under oppholdet. Begge deler er åpenbart problematisk og bør unngås.

Forretningssamarbeid

En rekke prosjekter foregår i tett samarbeid med andre selskaper. Samarbeidet kan struktureres på en rekke forskjellige måter og kan også bli så vidt tett at man utad identifiseres med sin samarbeidspartner. I slike tilfeller kan det allerede ut fra omdømmehensyn være vesentlig å ha kontroll på hvordan den eller de andre parter driver sin forretningsvirksomhet. Imidlertid kan også straffeloven være relevant i slike tilfeller. Korrupsjonsstraff krever forsett. Den nedre grense for forsett kan oppsummeres slik: «Innså muligheten av - valgte likevel»* Rt. 1991 s. 741. «Innså muligheten av skatteplikt og bestemte seg for å fortie banksertifikatene i selvangivelsene uansett om skatteplikt skulle foreligge».. Å bevisst lukke øynene for det man innser samarbeidspartneren driver med, kan etter omstendighetene være straffbart.

Gamle avtaler

Det kan utgjøre et brudd på korrupsjonslovgivningen dersom en ikke terminerer avtaler som det vil være i strid med regelverket å fortsette, selv om de ble inngått forut for ikrafttredelsen av den nye norske korrupsjonsbestemmelsen av 4. juli 2003. Fortsatt betaling på ulovlige agentavtaler er et eksempel.

I praksis kan gamle avtaler særlig bli en utfordring ved fusjon eller oppkjøp av selskaper dersom kontraktsporteføljen ikke vurderes opp mot korrupsjon.

Corporate Social Responsibility

Å gi støtte til lokalmiljøet i forbindelse med eksempelvis større utbyggingsprosjekter er et kjent fenomen. Det er ingen som betviler nytten slike tiltak kan ha for lokalbefolkningen. Spørsmålet er imidlertid om støtten er utilbørlig sett i lys av avtaleforholdene knyttet til selskapets prosjekter.

Det er særlig der prosjektet kan oppfattes å favorisere nærstående til beslutningstakere at varssellampene bør tennes. Favorisering kan skje på en rekke måter. Familie av beslutningstagerene kan eksempelvis få dekket skole, universitet, sykehus eller medisiner, gjerne gjennom et prosjekt som også inkluderer noen andre.

Innkjøp

Innkjøpsfunksjonen oppfattes tradisjonelt som spesielt sårbar for korrupsjon. Dette er nok riktig, likevel slik at det også er andre deler av bedriften som er særlig sårbare. Vitenskapelige undersøkelser* PwC Global Economic Crime Survey 2007. viser at også økonomifunksjon samt topp- og mellomledelse i praksis er særlig eksponert.

Innkjøpsfunksjonen kjennetegnes imidlertid av at få personer både har betydelig beslutningsmyndighet i forhold til hvem som skal få levere varer og tjenester og disponerer store budsjetter. Påvirkning av slike personer blir derfor interessant for en rekke tilbydere.

En rekke innkjøpere opplever nok at grensen for hva som er akseptabelt i forhold til gaver og representasjon forsøkes presset av leverandører. Konkret tilpassede interne regelverk kan være til stor hjelp i slike sammenhenger.