Enhetssynet eller eiersynet?

Som et bakteppe for diskusjonen om skillet mellom finansielle forpliktelser og egenkapital og for vurderingen av de ulike modellene, kan det være nyttig med noen innledende betraktninger omkring enhetssynet og eiersynet i relasjon til finansiell rapportering.

Under enhetssynet vil formålet med finansiell rapportering være å gi finansiell informasjon om enheten til dem som bidrar med kapital til enheten. I et slikt rammeverk vil den regnskapsmessige balansen være:

Eiendeler = Kreditors krav + Eiernes krav (egenkapital)

Eiendeler = Krav

Under eiersynet er det tilsvarende formålet å gi finansiell informasjon om foretaket til dets eiere. I et slikt rammeverk vil den regnskapsmessige balansen være:

Eiendeler - Forpliktelser = Egenkapital (eierkapital)

Hvilket syn vi inntar, vil være av betydning for hvordan vi operasjonaliserer begrepet egenkapital. Både FASB og IASB har så langt i det vesentligste lagt til grunn enhetssynet. Det er imidlertid interessant i den sammenheng å merke seg at IASB ikke har uttrykt et standpunkt i det konseptuelle rammeverket om hvilket syn de inntar. Publikasjonene «Financial Instruments with Characteristics of Equity» har heller ingen prinsipiell diskusjon av de to syn som bakgrunn for vurdering av modellene som diskuteres. Bare PAAinE-publikasjonen har en inngående diskusjon og konkluderer med at enhetssynet vil være det mest hensiktsmessige.

Internasjonale regnskapsstandarder

Reglene om skille mellom finansielle forpliktelser og egenkapital i IFRS er hovedsakelig samlet i IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon* For kontrakter under virkeområdet til IFRS 2 Aksjebasert betaling, vil skillet mellom finansielle forpliktelser og egenkapital være noe avvikende fra det som følger av IAS 32.. Definisjonene i IAS 32 av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser, og dermed også egenkapital, er endret flere ganger av IASB, senest i februar 2008* Endringen fra februar 2008 skal senest tas i bruk i regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2009. Det legges i det videre til grunn den oppdaterte versjonen av IAS 32..

Selv om IAS 32 etter siste endring inneholder noen spesifikke regler som definerer visse innløselige finansielle instrumenter som egenkapital, så er hovedprinsippet i IAS 32 fortsatt at egenkapital er enhver kontrakt som uttrykker en residualinteresse i et foretaks eiendeler etter fradrag for alle foretakets forpliktelser.

Den fullstendige definisjonen av en finansiell forpliktelse finnes i IAS 32.11 og suppleres med unntak som spesifisert i IAS 32.16A-16D. Definisjonen er blitt stadig lengre og mer snirklete, men kan forsøksvis og noe forenklet sammenfattes som følger: En finansiell forpliktelse er enhver kontrakt som kan medføre en plikt til å (i) levere kontanter eller en annen finansiell eiendel til et annet foretak, (ii) bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak på vilkår som kan være ugunstige for foretaket, (iii) levere et variabelt antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter, eller (iv) gjøre et derivat opp på en annen måte enn å bytte et fast kontantbeløp eller en annen finansiell eiendel mot et fast antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter.

Som et unntak skal et instrument som oppfyller definisjonen av en finansiell forpliktelse klassifiseres som et egenkapitalinstrument hvis det har alle egenskapene definert i, og oppfyller betingelsene i, paragraf 16A og 16B eller paragraf 16C og 16D* Vi viser til IAS 32 for nærmere omtale av når finansielle forpliktelser skal klassifiseres som egenkapital. Det forventes ikke at disse unntakene vil bli mye brukt av norske selskaper..

Sammensatte finansielle instrumenter som inneholder både en forpliktelsesdel og en egenkapitaldel, skal klassifiseres separat slik det fremgår i IAS 32.28.

Beskrivelsen av hva som utgjør egenkapital og finansiell forpliktelse etter nåværende IAS 32 minner langt mer om en roman enn en definisjon.

Modeller beskrevet i «Financial Instruments with Characteristics of Equity»

Vi vil nå redegjøre for de tre hovedmodellene som drøftes i publikasjonene fra FASB. De modellene som drøftes er «Basic Ownership» (BO)-modellen, «Ownership Settlement» (OS)-modellen og «Reassessed Expected Outcomes» (REO)-modellen. Vi vil kort knytte noen kommentarer til «Claims»-modellen som er en av de alternative modellene som nevnes, men som ennå ikke anses fullt utviklet.

Egenkapitalinstrumenter i BO-modellen vil i det etterfølgende omtales som BO-instrumenter.

I den grad de skiller mellom finansielle forpliktelser og egenkapital, presenterer de foreslåtte modellene en eksplisitt definisjon av egenkapital. Tilnærmingen i de alternative modellene står dermed i kontrast til dagens IAS 32-løsning hvor egenkapital primært følger som en residual.

I BO-modellen og OS-modellen vektlegges det for noen formål hva som skjer ved likvidering. Likvidering antas i denne sammenheng å bety faktisk likvidering og inkluderer ikke gjelds- eller konkursforhandlinger før disse går over til faktisk likvidering.

PAAinE

PAAinE-publikasjonen analyserer skillet mellom finansielle forpliktelser og egenkapital under IFRS rammeverket. Hovedbudskapet er at det er betydelige utfordringer med den nåværende modellen, og løsningen bør være å gjøre en fullstendig revurdering av prinsippene i stedet for å reparere modellen bit for bit. I publikasjonen presenteres «Loss Absorption Approach» (LA-modellen) som et forslag til modell for å skille mellom finansielle forpliktelser og egenkapital basert på følgende definisjon:

«Kapital er ansett som risikokapital og dermed presentert som egenkapital hvis den er tilgjengelig for tapsabsorbering, sett fra foretakets perspektiv.»

LA-modellen skiller finansielle forpliktelser fra egenkapital basert på risiko knyttet til instrumentet. Egenkapital utgjør den kapitalen som har tapsrisiko i den forstand at dens avkastning er knyttet til negative resultater fra foretaket. Risikokapital absorberer tap fordi kravet til denne kapitalen automatisk blir redusert med dårlige resultater. Risikokapital utgjør dermed en buffer for å beskytte kravene til ikke-risikokapital, og foretaket kan ikke misligholde et slikt krav.

Publikasjonen diskuterer ulike definisjoner av tap, og definerer tap tentativt som regnskapsmessig tap.

Instrumenter skal reklassifiseres hvis, og bare hvis, instrumentets betingelser og forutsetninger endres.

I de tilfeller hvor instrumentet ikke er fullstendig tapsabsorberende, skal enheten splitte instrumentet i to deler, hvor den tapsabsorberende delen skal presenteres som egenkapital og den andre som finansiell forpliktelse. Instrumenter som bare absorberer tap opp til et visst nivå, er klassifisert som egenkapital opp til avtalte nivå. Instrumenter som absorberer tap over et fast eller variabelt nivå, er ikke egenkapital med mindre det finnes annen egenkapital som absorberer tapene under det gitte nivået.

Illustrasjoner

Vi vil i det følgende presentere eksempler på ulike finansielle instrumenter. Tabell 1 oppsummerer hvordan instrumentene vil bli klassifisert i modellene som er presentert ovenfor. Siden «claims»-modellen ennå ikke er fullt utviklet og ikke skiller mellom egenkapital og forpliktelser, har vi ikke tatt med denne i illustrasjonen. For sammenligningsformål har vi også inkludert, men ikke begrunnet, klassifisering under nåværende IFRS. Forklaring på konklusjonen om hvordan instrumentene skal klassifiseres i de nye modellene er oppsummert i tabell 2.

Eksempel 1: Vanlig aksje

Vanlig aksje i et foretak hvor det bare er en klasse av aksjekapital.

Eksempel 2: Evigvarende preferanseaksje

Instrumentet har prioritert før vanlige aksjer i tilfelle likvidering, er uten forfall og innehaver vil motta en fast avtalt avkastning.

Eksempel 3: Konvertibel gjeld

Instrumentet har krav på fysisk oppgjør ved utstedelse av et fast antall vanlige aksjer når innehaver utøver sin konverteringsrett.

Eksempel 4: Partnerskapsinteresse

Alle partnerskapsinteressene har de samme rettigheter. Innehaver har opsjon på å selge partnerskapsinteressen tilbake til partnerskapet basert på en oppgjørsstruktur som ikke nødvendigvis er identisk med virkelig verdi.

Eksempel 5: Utstedt kjøpsopsjon

Instrument hvor innehaver har en rett til å kjøpe vanlige aksjer til en fastsatt pris. Det er et krav om fysisk oppgjør.

Eksempel 6: Kontrakt på terminsalg

Avtale om utstedelse av det rapporterende foretaks egne vanlige aksjer ved en hendelse eller dato som med sikkerhet vil inntreffe for en fastsatt pris som vil bli gjort opp med et variabelt antall aksjer avhengig av aksjeprisen på dato for oppgjør (netto aksjeoppgjør).

Oppsummering

Det fremstår ikke som enkelt å definere hva som er egenkapital. Som vi har sett er det flere alternative modeller avhengig av hvilke parametere en ønsker å gjennomføre et skille basert på. Disse parametrene inkluderer:

1. La kun det mest tilbakestående kravet på enhetens netto eiendeler være egenkapital (BO-modellen).

2. La egenkapital være de krav på nettoverdien av enheten som ikke kan kreve utbetaling eller som ikke vil svekke andres krav på nettoverdien av enheten ved en utbetaling (OS-modellen / IAS 32).

3. La egenkapital være de krav som varierer i verdi på samme måte som et krav på nettoverdien av enheten (REO-modellen).

4. La egenkapital være de krav som absorberer enhetens tap (LAA).

5. Glem konseptet om egenkapital og presenter heller de samlede krav mot selskapet basert på rekkefølgen de har krav på dekning (Claims-modellen).

Det vil ikke bli enkelt å finne frem til hva som er riktig løsning. Mulige kriterier for hva som er den beste løsningen, kan finnes i de kvalitative karakteristika som defineres i rammeverket* Se enten dagens rammeverk fra IASB eller diskusjonsnotat med forslag til nytt rammeverk.. Det er viktig å se diskusjonen i sammenheng med de andre store regnskapsmessige diskusjonene som nå pågår, herunder diskusjonen om nytt rammeverk, diskusjonen om ny standard for måling av finansielle instrumenter og ny standard for presentasjon av resultat og regnskaper generelt. Det som er helt klart er at det nå er tidspunktet for å engasjere seg i diskusjoner som vil ha stor betydning for regnskapene i tiden fremover* Det er i denne artikkelen kun blitt plass til en meget kortfattet og forenklet presentasjon av de ulike modellene. For de som ønsker å sette seg nærmere inn i de ulike modellene, viser vi til følgende kilder: 1) http://www.fasb.org/draft/pv_liab_and_equity.pdf, 2) http://www.efrag.org/files/ProjectDocuments/PAAinE%20-%20Equity%20-%20Liability/DP%20PAAinE%20Equity-Liabilities.pdf og 3) http://www.iasb.org/NR/rdonlyres/AE2FC463-BB40-4835-8805-13E44BBFE96F/0/dp_financial_instrumentsfeb2008_186.pdf.