Styrets plass/rolle

I Storbritannia - i The Combined Code on Corporate Governance (juli 2003) omtales styrets rolle slik:

Ethvert selskap skal ledes av et effektivt styre, som er kollektivt ansvarlig for selskapets suksess

Styrets rolle er å skape et lederskap i selskapet preget av entreprenørskap innenfor et rammeverk av kloke og effektive kontroller som muliggjør at risikoer blir vurdert og håndtert.

Styret skal fastsette selskapets strategiske mål, sikre at det finnes nødvendige finansielle og menneskelige ressurser til å nå disse målene, og føre tilsyn med at ledelsen gjennomfører det som forventes av den. Styret skal videre fastsette selskapets verdiprinsipper og etiske standarder og sikre at dets forpliktelser til aksjonærene og andre er forstått og blir innfridd.

Fordi eierstyring og selskapsledelse er middelet og mekanismene som virksomhetene blir ledet og kontrollert gjennom, vil styret fungere som en «brobygger» mellom selskapet og dets eiere og øvrige interessenter.

På den annen side har noen frem til i dag stilt spørsmål ved om styrene i realiteten spiller noen rolle, eller om faktisk hele styreorganet er irrelevant.

Det er også reist spørsmål om hvorvidt styrene i det hele tatt har påvirket verdiskapningen i den enkelte virksomhet og samfunnsøkonomien i et helhetlig perspektiv. Spørsmålet blir for noen: Styret - hvem er de der for?

Dersom et selskap generer fortjeneste til investorene sine, er det da noen som bryr seg om hvordan styret er organisert, eller om styret er pakket sammen med venner av administrerende direktør? Er det noen som bryr seg om styremøter holdes uregelmessig, om styremedlemmene ikke oppfattes som uavhengige, eller hva egentlig styret driver med inne i styrerommet?

Vi har i dag klare bevis for en økende interesse for dette både globalt og i vårt eget land. Styrets plass og rolle i debatten om eierstyring og selskapsledelse kommer under mye skarpere lupe enn tilfellet har vært historisk. Det gjør at selskapene og styrene selv i en helt annen grad enn tidligere må forsøke å forstå hvilke forventninger markedet har til den plassen og den rollen de skal spille fremover. I den videre behandlingen av styrefunksjonen i denne artikkelen vil det fokuseres på dette.

I Norge har styrets arbeid lenge vært undervurdert

I Norge har betydningen av styrets arbeid lenge vært undervurdert. Styrearbeid har delvis vært honorært - en belønning for vennskap, riktige kontakter og lang innsats i næringslivet, og delvis en plikt som følger med yrke og stilling. Det var ikke i styret de viktigste beslutningene ble tatt. Administrerende direktør bestemte i de store aksjeselskapene og eierne bestemte i familieselskapene.

Styret eksisterte fordi loven krevde det. Styreleder og styremedlemmer var ukjente for folk flest, anonyme selv for bedriftens ansatte. Ikke å undres over at de også var dårlig betalt.

Det blir derfor et tankekors at styret som bedriftsorgan og styrearbeid som fagprofesjon har vært omfattet med beskjeden interesse helt frem til den senere tid.

Nye krav

Økt interesse for eierstyring og selskapsledelse er et verdensomspennende fenomen ansporet av prestisjetunge organisasjoner som Verdensbanken og OECD. Utviklingen er i tråd med kapitalmarkedets krav. Investorer, forvaltere og analytikere er opptatt av at investeringene skjer i bedrifter med god ledelse. Profilert og anerkjent ledelse har en dokumentert betydning for verdien av et selskaps aksjer. Det er ikke uten grunn at styrearbeid og rapporteringsrutiner har fått høy prioritet i næringslivet.

Gode styrer utgjør konkurransefortrinn

Vi tør våge den påstanden at styrestyrte selskaper er mer lønnsomme enn administrasjonsstyrte. Det er fordi dialogen mellom administrasjon og styre er en dynamisk prosess som fører til at merkesteinene flyttes litt raskere, at målene settes litt høyere, og at aktørene blir litt dristigere. Denne erkjennelsen har satt et annet problem på dagsordenen:

• Det er for få virkelig erfarne og gode styremedlemmer, og styrekulturen her i landet er for snever og for lite utviklet

Norske styrer er ved et veiskille. De må bli bedre.

For å lykkes med dette bør bevisstheten rettes mot etterfølgende fokusområder:

1. Få styret til å fungere (Running the Board)

2. Få virksomheten til å fungere (Running the Business)

Styrets oppgaver

Hovedårsaken til at det ikke står bra til med styrefunksjonen, er i mange tilfeller at eierne og styret selv verken er klar over eller har definert hvilke oppgaver som tillegges styret. Følgelig blir styrearbeidet sjelden utført systematisk, og tilfeldighetene rår. I en undersøkelse i 2004/2005 av undertegnede og PricewaterhouseCoopers ble mer enn 700 styreledere og styremedlemmer bedt om å definere hva de oppfatter som styrets oppgaver. Svarene var lite klare og viser tydelig at de som sitter i styrer må bevisstgjøre seg selv på dette punktet.

Styrets viktigste oppgave: å skape/synliggjøre verdier for eierne

Den kanskje viktigste oppgaven et styre har, er å skape/synliggjøre verdier for eierne. Dette må styret få til gjennom samarbeid med virksomhetens administrasjon og eiere. Ideelt sett er det jo slik at styret kommer inn mellom eierne på den ene siden og virksomhetens ledelse på den andre. Styret er satt for å ivareta og forvalte eiernes interesser. Et slikt styre vil fremstå som «et verdiskapende styre» og vil trenge aksept fra eiere og ledelse på at det er de som har det overordnede ansvaret for at virksomheten lykkes.

Dersom eierne eller ledelsen ikke er villige til å overlate dette ansvaret og den makt det krever, til styret, kan situasjonen raskt oppfattes som at styret blir et «sandpåstrøingsorgan».