Regnskapsloven og NRS

Regnskapsloven har ingen særskilt bestemmelse om skillet mellom vedlikehold og påkostning. Utgangspunktet etter regnskapsloven er derfor det generelle sammenstillingsprinsippet. Vi har heller ingen norsk regnskapsstandard om varige driftsmidler. Men NRS 8 Små foretak er en viktig kilde når en skal finne ut hva som er god regnskapsskikk, også for andre enn små foretak. Om skillet mellom vedlikehold og påkostning sier standarden i punkt 4.3.2.1 (teksten har vært uendret helt fra høringsutkastet i 1999): «Utgifter som øker driftsmidlets verdi utover verdien på anskaffelsestidspunktet (påkostninger), må balanseføres sammen med driftsmidlet og avskrives over driftsmidlets gjenværende levetid. Vedlikehold, reparasjoner og utskiftninger som opprettholder driftsmidlets inntektsskapende evne skal kostnadsføres.»

IFRS frem til 2004

I og med at vi ikke har en norsk regnskapsstandard, er det naturlig å se på IFRS. Ifølge IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr slik den lød før endringene i standarden i 2004 skulle utgifter legges til den balanseførte verdien (dvs. anses som påkostninger) «dersom det var sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler ville tilflyte foretaket, utover eiendelens opprinnelige antatte ytelsesevne». Den nærmere beskrivelsen var at påkostninger er:

• varige forbedringer av eksisterende driftsmidler, som setter driftsmidlet i en bedre stand enn da det var nytt for nåværende eier, eller

• utgifter som endrer den gjenstående kontantstrømmen for eiendelen positivt i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen

Selve definisjonen av påkostning og det andre kulepunktet over er ikke gjentatt i NRS 8. Etter vår oppfatning er det likevel ingen motstrid mellom NRS 8 og den tidligere IAS 16. Forskjellen er bare at IAS 16 beskrev skillet bedre. Det er derfor nærliggende å si at den tidligere IAS 16 er et godt utgangspunkt for å vurdere hva som har vært og er god regnskapsskikk i Norge.

Skattereglene

Skattereglene er i prinsippet uinteressante. Men det er ikke tvil om at den skattemessige grensen i stor grad har blitt og blir brukt som grense også i årsregnskapet. Lignings-ABC definerer vedlikehold slik:

«Vedlikehold, herunder reparasjon, er arbeider som utføres for å bringe formuesobjektet tilbake i den stand den tidligere har vært som ny. ...Ved denne bedømmelsen skal en også regne med den stand som nåværende objekt har vært i hos eventuelle tidligere eiere. Således vil en ny eier få bedømt som vedlikehold de samme arbeider som en tidligere eier ville fått, se HRD av 26. november 1940 i Utv. V/243. Dette gjelder også for et kjøpt formuesobjekt som har vært så dårlig vedlikeholdt at dette har påvirket kjøpesummen... Har formuesobjektet tidligere blitt endret etter at det var nytt, for eksempel bygget på eller ominnredet, er det den endrede stand som skal danne utgangspunktet for vurdering av hva som er vedlikehold.»

Formuleringen er noe annerledes enn i NRS 8 og IAS 16. Prinsippene synes likevel å være de samme for driftsmidler som foretaket har kjøpt som nye.

Driftsmidler som er kjøpt brukt

For driftsmidler som er kjøpt brukt, går det klart fram av det som er Kursivert ovenfor at det er en viktig forskjell. Regnskapsreglene tilsier at skillet trekkes i forhold til driftsmidlets stand på nåværende eiers anskaffelsestidspunkt for å få riktig sammenstilling av inntekter og kostnader. Lignings-ABC presiserer at det derimot er standen på eiendelen som ny, korrigert for senere påkostninger, som er utgangspunktet for den skattemessige vurderingen.