Revisjonsplikt og klokskap

Oppslag om regnskapsovertredelser, konkurskriminalitet, grove bedragerier og hvitvasking vil prege nyhetsbildet også i 2008. Så mye tør vi å spå. Slik var det i 2007, og slik blir det i uoverskuelig fremtid - kanskje i enda større grad.

I fjor var det omfanget av trygdesvindel og svarte inntekter i drosjenæringen i Oslo som kom som et sjokk på de fleste. Når det ikke ble kjørt svart, var det mulig å klippe seg svart hos den useriøse delen av frisørbransjen i Oslo. I november i fjor tok 25 kontrollører fra skatteetaten for seg 40 frisørsalonger etter tips fra publikum. Hos samtlige ble det funnet brudd på regnskapsreglene, til dels med grove mangler som at det ikke ble brukt kassaapparat. Hos to ble halvparten av pengene konsekvent puttet rett i lomma.

I år har vi registrert at det finnes en organisert og ulovlig kjøreopplæring av overraskende høyt omfang. Dette er altså svarte skoler som tilbyr pakkepris for full kjøreopplæring, antageligvis i samarbeid med ordinære trafikkskoler. Bare fantasien ser altså ut til å sette grenser for omfanget av økonomisk kriminalitet og hvor den er å finne. Felles for mange av virksomhetene som blir tatt, er at de er organisert som enkeltpersonforetak som ikke har revisjonsplikt.

Parallelt med dette synes det stadig vanskeligere å fylle ledige stillinger hos politi, skatteetat og andre samfunnsinstitusjoner som er satt til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Godt betalte stillinger i det private næringsliv frister kanskje mer enn mer moderat betalte stillinger i det offentlige.

Er det da klokt å fjerne den eneste grunnleggende kontrollen av regnskapene som gjelder alle norske aksjeselskaper? Vi tenker på den pågående diskusjonen om å fjerne revisjonsplikten for de minste aksjeselskapene.

Om revisjonsplikten vil bli fjernet for de minste aksjeselskapene og hvilke selskaper dette vil gjelde, vet vi ikke. Settes grensen ved en omsetning mindre enn 5 millioner kroner, vil imidlertid 69 prosent av aksjeselskapene (basert på 2004-omsetning) ikke lenger måtte ha revisjon. Løftes omsetningskriteriet opp til for eksempel 25 millioner kroner, så vil hele 91 prosent av aksjeselskapene omfattes. Med utgangspunkt i disse tallene betyr det grovt regnet at mellom 80 000 og 110 000 aksjeselskaper som i dag omfattes av revisjonsplikten, vil kunne velge bort revisjon av sine regnskaper.

At Norge er det eneste landet i verden der skattekontrollen bygger på revisjon av alle aksjeselskaper, bidrar neppe til å gjøre en eventuell beslutning om å fjerne revisjonsplikten særlig klokere? I et land som Nederland må for eksempel alle selskapene gjennom en egen «tax audit» hvert eneste år. Andre land har tilsvarende kontroller med varierende hyppighet.

Selvfølgelig er det mulig å kompensere for at den grunnleggende kontrollen av mellom 80 000 og 110 00 aksjeselskaper kan forsvinne. Det kan for eksempel gjøres ved at det bygges opp et helt nytt kontrollapparat fra bunnen av. Neppe særlig klokt når det allerede i dag er vanskelig å rekruttere folk for de institusjonene som skal bekjempe økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser?

Folk hos både skatteetaten, Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Økokrim har ved flere anledninger advart mot å fjerne revisjonsplikten for de minste aksjeselskapene. Mens Skatteetaten peker på behovet for kompenserende tiltak, peker FNH på økte kostnader forbundet med kredittgivning. Økokrim har ikke bare advart mot fjerning av revisjonsplikten for små foretak, men støttet også forslaget om å innføre revisjonsplikt for Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) - en selskapsform som i det vesentlige tilsvarer aksjeselskapsformen, men der det ikke er krav til minste aksjekapital og revisjon. Sistnevnte ble det som kjent ikke noe av.

I Revisorforeningen sitter vi ikke stille og venter på hva som skal skje. Vi er representert i revisjonspliktutvalget som skal vurdere om små foretak skal være unntatt fra revisjonsplikt, og der er arbeidet kommet i gang. Det er vanskelig å forutsi hva utfallet av utvalgets arbeid kommer til å bli. Det vi imidlertid kan love, er at beslutningen ikke skal bli tatt uten at alle sider ved nytten av revisjon har kommet klart og tydelig frem. Hva alternativene til revisjon faktisk vil innebære, skal heller ikke være ukjent for utvalgets medlemmer.

Vi går en spennende tid i møte.