Rekordvekst i revisjonsbransjen

Revisjonsbransjen hadde en omsetningsvekst på 12 prosent fra 2005 til 2006. Veksten er både innenfor tradisjonell revisjon og andre tjenester. Enkelte revisjonsselskaper har hatt vekst på opp mot 30 prosent.

Revisorforeningen har innhentet regnskapstall fra 600 enheter/virksomheter for 2006. I 2006 var totalomsetningen i overkant av 7 milliarder kroner, mot 6,3 milliarder året før. Det tilsvarer en vekst på 12 prosent. Ved utgangen av 2006 sysselsatte revisjonsbransjen 6000 personer.

Revisor lar seg ikke kjøpe

En studie viser at selskaper ikke kan skaffe seg en ren revisjonsberetning ved å kjøpe tilleggstjenester eller betale ekstra godt. Studien er utført av professorene Ole-Kristian Hope ved kanadiske Rotman School of management, University of Toronto og John Christian Langli ved Handelshøyskolen BI.

For å komme frem til denne konklusjonen har professorene analysert sammenhengen mellom hvor mye revisor får i honorar og innholdet i revisjonsberetningen.

Utgangspunktet var en bekymring for at revisor, av frykt for å bli sparket som revisor og/eller av frykt for å tape salg av tilleggstjenester, unnlater å gi kritiske merknader i revisjonsberetningen når klienten burde ha fått kritiske merknader.

Den sannsynlige forklaringen på hvorfor revisorene har ryggrad til å motstå fristelsen som ligger i å avgi en ren beretning i bytte mot høye honorarer, ligger i at de lever av sitt omdømme.

Restriksjoner på revisors adgang til å yte tilleggstjenester går mest ut over små og mellomstore selskaper, bl.a. fordi disse oftere enn større selskaper mangler kompetanse internt.

Professorene råder derfor myndighetene til å se på regelverket på nytt, i hvert fall for disse selskapene, siden frykten for at revisors evne til å opptre objektivt går tapt når klienten kjøper tilleggstjenester, synes å være ubegrunnet.

Endret regnskapsstandard skatt

NRS(F) Resultatskatt og NRS(D) Regnskapsføring av særskatt på sokkelvirksomhet etter petroleumsskatteloven og grunnrenteskatt for kraftforetak er endret med virkning fra regnskapsåret 2008. Alle endringene i NRS(F) Resultatskatt er relatert til skatt i petroleums- og kraftsektoren, og er gjennomført i punkt 2.16 og 2.17. Det er ikke foretatt noen gjennomgang eller ajourføring av standarden for øvrig.

For petroleumssektoren er endringen at omtalen av de metoder som er i bruk i praksis, er flyttet fra NRS(D) Regnskapsføring av særskatt på sokkelvirksomhet etter petroleumsskattelovenog grunnrenteskatt for kraftforetak og inn i punkt 2.16 i NRS(F) Resultatskatt.

For kraftbransjen er endringen hovedsaklig at det innføres en enklere metode for håndtering av friinntekten. Friinntekten som gis det enkelte år, behandles som en permanent forskjell, og nominell skattesats skal brukes ved beregningen av utsatt grunnrenteskatt. Endringen foretas for å få til mer ensartet regnskapsføring innenfor bransjen, og skjer etter initiativ fra Energibedriftenes Landsforbund.

NRS(D) Regnskapsføring av særskatt på sokkelvirksomhet etter petroleumsskatteloven og grunnrenteskatt for kraftforetak omhandler etter endringen i dette bare forholdet til IAS 12.

Endringer i Regnskapsstandard-styret (RSS)

Elisabet Sulen, BDO Noraudit, er valgt til leder av Regnskapsstandardstyret. Erlend Kvaal, Handelshøyskolen BI, ble valgt til nestleder. Peggy Berner og Ingrid Farstad ble gjenvalgt som medlemmer. Følgende nye medlemmer ble valgt:

• Kirsten L. Jacobsen, Deloitte - for tre år

• Hanne Opsahl, NARF - for ett år

• Kjell Ove Røsok, Ernst & Young - for ett år

De ulike valgperiodene har sammenheng med hvilken valgperiode de uttredende medlemmene hadde.Erik Mamelund, Atle Johnsen, Frode Kronstad, Torbjørn Martinsen og Kjetil Nevstad gikk ut av RSS.

Endrede regnskapsstandarder om pensjoner

NRS 6 Pensjonskostnader og NRS(V) Veiledning IAS 19 Employee Benefits er endret. Endringene i NRS 6 Pensjonskostnader vedrører for det første arbeidsgiveravgift. Endringen innebærer ingen prinsippendring for behandling av arbeidsgiveravgift, men åpner for bruk av en ny, alternativ tilnærmingsmetode for regnskapsføring av arbeidsgiveravgift (pkt. 41A til C). Som en følge av dette, er det også foretatt endringer i punktene om spesifikasjon i regnskapet (pkt. 63 og 64) og noteopplysninger (pkt. 73). Det er gjort tilsvarende endringer i NRS(V) Veiledning IAS 19 Employee Benefits.

Det er inntatt omtale av regnskapsføring av avvikling av kollektive livrenteavtaler i vedlegget til NRS 6 (nye pkt. 88 og 89). Bakgrunnen for dette er endringen av skattereglene for slike ordninger, som har medført omfattende avvikling av kollektive livrenteavtaler.

Det ble i høringsrunden bedt om en utdypning av hvorfor man ser det nødvendig med en ny metode for regnskapsføring av arbeidsgiveravgift. NRS har vektlagt følgende forhold:

• Forenkle avstemning av bevegelser i brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler i regnskapsperioden, da dette er notekrav i henhold til IAS 19

• Kostnadsspesifikasjon i note har i praksis vist seg å være vanskelig

• Det er en meget uensartet praksis for regnskapsføring av arbeidsgiveravgift i dag. En ny metode vil kunne føre til en mer ensartet praksis

• Kostnad/nytte-vurdering

En beskrivelse av hvordan overgang fra en metode til en annen skal løses, er regulert av NRS 6 punkt 72. Den endrede standarden og den endrede veiledningen kan brukes ved utarbeidelsen av årsregnskapet pr. 31. desember 2007.

Oppdatert veiledning pensjonsforutsetninger

Veiledningen om pensjonsforutsetninger er oppdatert i forhold til utviklingen i renten pr. 31.12.2007. Som en følge av endringer i renten, er forslaget til beregningsforutsetningene diskonteringsrente, avkastning ved plassering i livselskap og pensjonsregulering ved minimumsregulering endret. Det er ikke foretatt endringer i andre beregningsforutsetninger. Det vil bli foretatt en grundigere gjennomgang av veiledningen pr. 31. august 2008.

Nytt fra EU-kommisjonen

Justering av inngående mva

Fra 1. januar 2008 gjelder nye regler om justering av momsfradrag på fast eiendom og andre kapitalvarer, jf. forskrift av 19. desember 2007.

Justering av moms betyr at fradrag for inngående moms ved anskaffelse av en kapitalvare skal justeres opp eller ned ved senere endring i bruken av kapitalvaren. Justeringsperioden er 10 år for fast eiendom og 5 år for andre kapitalvarer. Formålet med justeringsreglene er at fradragsføringen i størst mulig grad skal gjenspeile kapitalvarens tilknytning til momspliktig virksomhet over tid, og ikke bare tilknytningen på anskaffelsestidspunktet.

Av forskriften § 1-3 følger det at uttaksmoms for egenregibygging skal med i justeringsbeløpet. Finansdepartementet har samtidig gitt en tolkningsuttalelse med sitt syn på hvordan forskriften skal fortolkes, blant annet med utstrakt bruk av eksempler. Den 16. november 2007 ga Finansdepartementet i tillegg også en fortolkningsuttalelse om justeringsreglene.

Gjennomgang av bokføringsreglene

Finansdepartementet ber Bokføringsstandardstyret (BSS) om å foreta en gjennomgang av reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften, og vurdere behovet for endringer i regelverket ut fra erfaringene med lovgivningen. Departementet anser at det vil være hensiktsmessig å benytte den praktiske erfaring og faglige ekspertise i BSS til en slik gjennomgang. Det forutsettes imidlertid at BSS styrkes med en representant fra finansnæringen og at regnskapsprodusentene blir bedre representert.

En del av gjennomgangen vil være å kartlegge om erfaringen med anvendelsen av bokføringsregelverket på enkelte områder tilsier en fornyet vurdering av kostnader og nytte ved kravene. Kravet til oppbevaring av regnskapsmateriale (primærdokumentasjon) i 10 år omfattes ikke av gjennomgangen, men vil av departementet bli vurdert på annen måte.

I forbindelse med gjennomgangen ønsker BSS innspill fra aktuelle brukergrupper. Berørte instanser er tilskrevet og bedt om å presentere ønskede endringer i bokføringsregelverket. En rapport med Bokføringsstandardstyrets gjennomgang og forslag skal sendes Finansdepartementet innen 1. juli 2008.

GBS 5 Utstedelse av salgsdokumentasjon for rabatter, markedsstøtte mv.

GBS 5 er endret 10. desember 2007 slik at det klart fremkommer at det bare er i de tilfeller at selger bare delvis innehar beregningsgrunnlaget for vederlaget, at salgsdokumentet kan utstedes av kjøper.

I forarbeidene til endring av bokføringsforskriften § 5-2-1, var det forutsatt at kjøper ikke kan utstede salgsdokumentasjonen dersom selger innehar hele beregningsgrunnlaget. I slike tilfeller må det fortsatt søkes om dispensasjon dersom partene ønsker at kjøper skal utstede salgsdokumentasjonen.

Nye medlemmer av Bokføringsstandardstyret

Anders Daae, Skanska og Bjørn Henrik Brynildsen, DnBNOR er valgt som nye medlemmer av Bokføringsstandardstyret. I tillegg er Aina Braarud, Ellen Egenæs, Jan-Egil Kristiansen og Terje Tvedt gjenvalgt. Funksjonsperioden er tre år. Trond Tømta, Inger Helen Iversen, Svein A. Løken, Terje Melhus og Siri Helen Reidulff var ikke på valg.

Skattefri massasje

I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet har et revisjonsselskap fått gjennomslag for at firmaet kan betale massasje for de ansatte uten at dette utløser beskatning. Revisjonsselskapet ønsket å tilby de ansatte massasje utført av en profesjonell massør som skulle komme til revisjonsfirmaets lokaler for å utføre regelmessig massasje av hver enkelt ansatt. Revisjonsselskapet viste til at yrket som revisor i perioder av året medfører mye overtid med en generelt ensidig og statisk arbeidsstilling. Mange sliter derfor med stive skuldre og anspent nakke, noe som kan føre til sykemeldinger og belastningsplager.

Skattedirektoratet var enig i at denne ordningen er skattefri. Når revisjonsselskapet som arbeidsgiver iverksetter tiltak med sikte på å avhjelpe de problemene som er forårsaket av selve arbeidet, innebærer dette i utgangspunktet ingen skattepliktig fordel for de ansatte, mente direktoratet.

Overskudd på nattillegg

Fra og med 1. januar 2008 vil overskudd på nattillegg være trekkpliktig og skattepliktig. Det gjelder både på reiser innenlands og utenlands. Ulegitimert nattillegg på innenlandsreiser på inntil kr. 400 pr. døgn vil imidlertid fortsatt være trekkfritt. Skal man unngå skatteplikt fra 1. januar 2008 på mottatt nattillegg, må man dokumentere losjiutgifter tilsvarende den mottatte godtgjørelse.

Guide til bruk av ISA-ene ved revisjon av SMB

IFAC har publisert en guide for å hjelpe revisorer av små og mellomstore foretak til å forstå ISA-ene og til å kunne bruke dem på en konsistent måte.

Formålet med guiden er å gi ikke-autoritativ veiledning om bruken av de internasjonale revisjonsstandardene utgitt av IAASB pr. 31. desember 2006, slik de er trykket i 2007-utgaven av IFACs Handbook of International Auditing, Assurance, and Ethics Pronouncements. Den erstatter ikke lesing av ISA-ene, men er et supplement som inneholder en detaljert analyse av ISA-ene og deres krav til revisjon av små og mellomstore foretak.

Guiden inneholder forslag til praktiske hjelpemidler og inneholder et detaljert eksempel basert på det forfatterne oppfatter som en typisk SMB. Brukere står fritt til å tilpasse guiden til sine behov. Guiden kan du laste ned fra www.ifac.org/Store/Details.tmpl?SID=1 197 644 225 547 443

Proforma finansiell informasjon

DnR har utarbeidet en veiledning som omhandler kravene til proforma finansiell informasjon i EØS-prospekt og informasjonsmemorandum, og revisors uttalelse knyttet til slik proforma finansiell informasjon. Veiledningen omhandler kravene til proforma finansiell informasjon og revisors uttalelse knyttet til proforma finansiell informasjon som gis i EØS-prospekt i henhold til verdipapirhandelloven (vphl.) kapittel 7.

Prospektplikten er hovedsakelig knyttet til to situasjoner:

Tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer (vphl. § 7-2)

Ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på børs eller autorisert markedsplass, herunder kapitalforhøyelse i selskap med noterte aksjer (vphl. § 7-3)

Ved tilbud gjelder prospektplikten uavhengig av om de aktuelle verdipapirene er notert på regulert marked eller ikke, så lenge tilbudet retter seg mot minst 100 personer og er på over EUR 100 000. Det skal utarbeides et nasjonalt prospekt (registreringsprospekt) for tilbud mellom EUR 100 000 og EUR 2 500 000. EØS-prospekt skal utarbeides for tilbud over EUR 2 500 000.

Veiledningen vil også få anvendelse for proforma finansiell informasjon og revisors uttalelse knyttet til proforma finansiell informasjon som gis i informasjonsdokument i henhold til børsreglene løpende forpliktelser (Børssirkulære nr. 7/2007).

Veiledningen gir først en oversikt over regelverket knyttet til proforma finansiell informasjon og beskriver deretter revisors arbeid i forbindelse med avgivelse av attestasjonsuttalelser til slik informasjon. I vedlegg til veiledningen følger maler til revisors attestasjonsuttalelser både på norsk og engelsk. Som det fremgår av veiledningen, mener DnR at det ikke er samsvar mellom den engelske teksten i kommisjonsforordningen (EF) nr. 809/2004 og teksten i den norske oversettelsen knyttet formuleringen av revisors konklusjoner. DnR har tatt initiativ til å få endret den norske oversettelsen av kommisjonsforordningen slik at den faglige terminologien i oversettelsen er i samsvar med den engelske, men inntil dette er avklart må revisor formulere konklusjonen slik som ordlyden er i den norske oversettelsen pr. i dag. Uansett er det DnRs oppfatning at innholdet i konklusjonen vil være som beskrevet i den engelske teksten i kommisjonsforordningen.

Nysgjerrige på revisoryrket

Årets første utdannings- og yrkesmesse ble arrangert i Oslo Spektrum 7. til 9. januar. Revisorforeningen markerte seg med en egen kunnskapskonkurranse som trakk mange nysgjerrige besøkende. I løpet av dagene deltok i alt 512 ungdommer på konkurransen - to heldige vinnere får tilsendt hver sin iPod. Vinnerne av kunnskapskonkurransen i Oslo Spektrum ble: Julie Loe - Bekkestua og Hanna Mathilde Søreng - Oslo som hver får tilsendt en iPod.

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap

Ny RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap ble vedtatt av styret i DnR 4. desember 2007. Standarden gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2008 eller senere.

Hensikten med RS 200 er å fastsette nye og justerte normer og gi bedre veiledning om formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap, samt å oppdatere standarden i samsvar med endringer i andre standarder som er blitt endret i den senere tid. Standarden beskriver også ledelsens ansvar for å utarbeide og presentere regnskapet og å identifisere rammeverket for økonomisk rapportering som skal benyttes ved utarbeidelsen av regnskapet.

Standarden er oppdatert med hensyn til endringer gjennomført i RS 230 «Revisjons-dokumentasjon» og den nye, ikke implementerte, RS 700 «Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål». I forhold til den gamle RS 200 utdyper og spesifiserer den nye standarden ledelsens ansvar for regnskapet og definerer begrepet «regnskapet». I tillegg er det innarbeidet et nytt avsnitt knyttet til «Fastsettelse av hvorvidt rammeverket for økonomisk rapportering er akseptabelt». Imidlertid er iverksettelsen av dette avsnittet utsatt i påvente av at ny RS 800 trer i kraft (tekst med utsatt iverksettelse er skravert). Til slutt er det innarbeidet et avsnitt om å «Utrykke en mening om regnskapet» som gir veiledning til når revisor skal uttales seg i henhold til kravene i RS 700 og når revisor skal bruke RS 800.

Standarden vil ikke medføre store endringer i praksis da revisor alltid har måttet ta stilling til om ledelsens valgte rammeverk for økonomisk rapportering er akseptabelt. Dette er reelt sett det eneste nye kravet i standarden, men den nye standarden gir bedre veiledning knyttet til dette kravet. Det nye avsnittet om hvordan revisor skal uttrykke sin mening om regnskapet, er en sammenfatning av hovedinnholdet om anvendelsesområdet i RS 700 og RS 800.

Det er tatt inn ett nytt N-punkt (12N) i RS 200. Av punkt 12 fremgår det at nasjonale lover går foran standardene. Punkt 12N er tatt inn for å vise til revisorlovens krav om at revisor skal utføre revisjonen «etter beste skjønn» og utføre sin virksomhet i samsvar med den rettslige standarden «god revisjonsskikk».