Eierrollen krever ryddighet
God eierstyring og selskapsledelse forutsetter at eierne opptrer ryddig i forhold til hverandre og i forhold til styret. Uryddighet i eierskapet kan være skadelig og i ytterste konsekvens ødeleggende for selskapene.
Eierne må utøve sin eiermakt og sine eierrettigheter i de fora lovverket henviser til. Alle eiere må videre rette seg etter de anbefalinger vi i dag har for hva som er god eierstyring og selskapsledelse.
Eiernes plass
Norge er et spesielt land når vi sammenligner eierskapet hos selskaper på Oslo Børs med andre europeiske børser. Hos oss preges aksjonærstrukturene av et meget høyt offentlig eierskap, fulgt av utenlandske eiere og eierposisjoner foretatt av finansinstitusjoner. Det personlige eierskapet er lavere hos oss enn i noe annet europeiske land.
I tillegg er det et særtrekk hos oss at vi sjelden ser store personlige eiere i våre børsselskaper.
Eierskap på Oslo Børs | ||
|---|---|---|
Desember 2005 |
Oktober 2007 |
|
Statlig/offentlig eierskap |
35 % |
30 % |
Utenlandske eiere |
37 % |
42 % |
Institusjonelle eiere |
22 % |
25 % |
Personlige eiere / andre |
6 % |
3 % |
100 % |
100 % |
|
Kilde: Oslo Børs
I henhold til informasjon på hjemmesidene til Oslo Børs har det utenlandske eierskapet økt til ca. 40 % pr. desember 2006. Samtidig har det statlige/offentlige eierskapet blitt noe redusert.
Et annet karaktertrekk ved det norske eierskapet er at disse eierne som regel ikke deltar i styrearbeidet. Det er et tankekors når det viser seg at det direkte personlige eierskapet påvirker lønnsomheten på en positiv måte.
Den rollen eierne spiller, har derfor betydning for bedriftene. Det kan også være at de aksjonærstrukturene vi ser ovenfor, ser noe forskjellig på de rettighetene de har som eiere.
Norsk næringsliv for øvrig preges av et stort antall små og mellomstore bedrifter. I mange av disse er eieren ofte også styreleder og daglig leder, og lederens deltakelse i den daglige driften er stor. Andre selskaper driver sin virksomhet som en ren familiebedrift der rollene deles mellom familiemedlemmene, og der det ikke trekkes inn personer utenfra som styremedlemmer eller som daglig leder.
I disse selskapene mener eierne at de selv er de beste til å passe på sine egne penger, og de ønsker ikke å etablere noen form eller noe innslag hvor eksterne personer trekkes inn.
Etter vår oppfatning bør de som etablerer slike bedrifter, som en del av sin eierrolle, vurdere om en slik løsning er den optimale, eller om de trenger eksterne til å bistå og bidra til verdiskapning.
Mellom børsselskapene på den ene siden og enkeltmannsforetaket og de «rene» familiebedriftene på den andre siden har vi i Norge en rekke virksomheter hvor eier - styret - lederne består av forskjellige personer, og hvor behovet for å skape forståelse for disse rollene er av stor betydning for virksomhetens suksess og verdiskapning. Dette gjelder ikke bare de privateide virksomhetene, men kan være like avgjørende for offentlig eide virksomheter og forskjellige typer av organisasjoner.
I vårt samspilltriangel som vi viser i den neste figuren, er det klart at eier(ne) og den rollen som denne/disse spiller, står sentralt.

Trianglet kan i seg selv og ved første øyekast se svært enkelt ut. Dersom eierne, styret og ledelsen ikke ser de utfordringer og farer som ligger i og rundt triangelet, kan selskapet bli skadelidende og i verste fall ende i tragedie. Triangelet fokuserer på at det å synliggjøre og lykkes med god eierstyring og selskapsledelse forutsetter at det mellom de tre mest sentrale funksjonene i virksomheten er etablert et samspill, og at samspillet fungerer. I dette ligger det å være enige om å forstå:
Hva man ønsker med selskapet og den virksomheten som skal drives
Hvilken retning selskapet skal velge (strategi)
Hvordan selskapet/virksomheten skal lykkes med å komme dit
Hvordan resultatene skal måles
I vårt triangel velger vi å starte med eierne og den rollen disse skal spille.






