Implementering av IFRS i EU
En rapport fra ICAEW viser at implementeringen av IFRS i EU har vært vellykket, men det reises kritiske spørsmål til kompleksiteten i standardene, herunder bruk av virkelig verdi og omfanget av noteopplysninger.
ICAEW (The Institute of Chartered Accountants in England and Wales) har analysert implementeringen av IFRS i rapporten EU Implementation of IFRS and the Fair Value Directive som de utarbeidet på oppdrag fra European Commission. Rapporten er tilgjengelig på www.icaew.com/ecifrsstudy.
Analysene fokuserer på status etter det første året med pliktig bruk av IFRS og dekker EU-land. Norge og norske selskap er ikke omfattet av analysen. Rapporten er på ca. 250 sider. I denne artikkelen trekker jeg frem enkelte av funnene i rapporten.
Viktige konklusjoner i rapporten er at regelverket er implementert, regnskapene er utarbeidet i samsvar med IFRS uten vesentlige avvik og et flertall av regnskapsutarbeidere, regnskapsbrukere og revisorer mener at kvaliteten på årsregnskapene er blitt bedre, samtidig som det reises kritiske spørsmål til standardenes kompleksitet.
Lokal lovfesting av IFRS
EUs IFRS-forordning pålegger alle børsnoterte selskap i EU å rapportere sine konsernregnskap etter IFRS. For andre konsernregnskap samt selskapsregnskap er det opp til hvert enkelt medlemsland å vedta hvorvidt IFRS skal brukes. Rapporten viser at det er stor variasjon i hvilke løsninger landene har valgt (figur 1).
Figur 1 - antall land som har valgt ulike løsninger for bruk av IFRS. | |||
Børsnotert |
Ikke-børsnotert |
||
Børsnotert |
Ikke børsnotert |
||
Selskaps-regnskap |
Konsern-regnskap |
Selskaps-regnskap |
|
IFRS må brukes |
6 |
3 |
2 |
IFRS kan brukes |
5 |
14 |
6 |
IFRS kan ikke brukes |
8 |
0 |
9 |
Ulike løsninger for ulike selskap |
6 |
8 |
8 |
Figur 1 - antall land som har valgt ulike løsninger for bruk av IFRS.
Kypros og Malta er de eneste landene som krever bruk av IFRS i konsernregnskap og selskapsregnskap både for børsnoterte og ikke-børsnoterte selskap.
Flere land har valgt ulike løsninger for ulike selskap, og da spesielt egne løsninger for selskap innen bank og forsikring. Det typiske er at selskap innen bank og/eller forsikring pålegges å bruke IFRS i konsernregnskapet mens dette ikke er pliktig eller ikke lov for andre selskap. For selskapsregnskapene er løsningene mer sprikende. Eksempelvis krever noen land IFRS i banker og forsikringsselskap, men tillater ikke IFRS i andre selskap, mens andre land ikke tillater IFRS i forsikringsselskap men åpner for IFRS i andre selskap.
