Skole er fri fra håndarbeid

Skhole ble senere benyttet for «lærd sysselsetting, forelesning, skole». At skole forbindes med ledighet fra håndarbeid, kan fremdeles oppleves i dag av fattige familier i noen land der barna trenges sårt for å hjelpe til med jordbruket eller annet arbeid. Det greske skhole er blitt adoptert av mange andre språk, blant annet latin som omskrev det til schola og erstattet det latinske ordet ludus «grunnskole» som også betyr «lek» (jf. spillet ludo).

Skolene i Romerriket var for gutter fra velstående familier som bodde i byene. På landsbygda var det kun de rikeste familiene som hadde råd til private lærere i hjemmet. I de første skoleårene lærte barna seg å regne, lese og skrive på latin, imperiets språk. Undervisningen for mindretallet som gikk videre ble først og fremst viet til retorikk (talekunst), en nødvendighet for å kunne bli advokat eller politiker. Lesing av litteratur, historie og filosofi ble sett som materiale for taleøvelse. I tillegg besto studiene også i læring av gresk, imperiets andre språk.

Med Romerrikets fall på 400-tallet forsvant skolene, og på 600- og 700-tallet kunne få mennesker i Europa lese og skrive. Kirken var imidlertid avhengig av prester og munker som kunne lese de hellige tekstene. Helt frem til den franske revolusjonen i 1789 og noen steder enda lenger, ble undervisningen underlagt kirken. Ikke uventet har de eldste skolene i Norge - katedralskolene - navn med tilknytning til kirken. I flere hundreår foregikk all læring på latin. Målet med undervisningen var ikke lenger å tale vel som i Romerriket, men å kunne lese Bibelen på latin. Ved siden av opplæring av latin og religion, besto undervisningen av artes liberales, de syv frie kunster/vitenskaper fra senantikken i Roma: Grammatikk, logikk (også kalt dialektikk), retorikk, geometri, aritmetikk, astronomi og musikk. Av disse syv var de tre første grunnleggende og ble kalt trivium «(møtested for) treveier» og dannet kjernen av undervisningen i de lavere skolene ofte av den grunn kalt triviale skoler (en benevning i bruk i det svenske skolevesenet frem til 1905). Få elever kom så langt som til å studere de øvrige fire kunster som ble kalt quadrivium «(møtested for fire veier)».

Gradvis fattet kongemakten i de ulike landene interesse for skolene. Det begynte med Karl den store (747-814). England er kjent for sine prestisjefulle kostskoler public schools (bokstavelig «offentlige skoler», men egentlig betyr det «åpne for alle» i motsetning til religiøse skoler knyttet til bestemte kirker). De første av disse skolene ble opprettet av kongen for fattige gutter. Nå finansieres de over private donasjoner og høye skolepenger. Idéen om allmenn utdannelse i felles skole for alle jenter og gutter, uansett foreldrenes økonomi og rang, ble lansert først på midten av 1600-tallet av den tsjekkiske pedagogen Comenius.