Regnskapstilsyn og tilsyn med revisorene
Vi har spurt seksjonssjefene Siw-Mette Thomassen og Kjersti Elvestad i Kredittilsynet om blant annet status for regnskapstilsynet og hvordan innføringen av revisjonsdirektivet vil påvirke Kredittilsynet, foretakene og brukerne av revisjonstjenester.
Regnskapstilsynet er ansvarlig for å kontrollere at norske selskaper praktiserer de internasjonale regnskapsstandardene på en tilfredsstillende måte. Nasjonale tilsynsorgan skal i hele EØS-området jobbe etter de samme prinsippene, slik at det utvikles en felles forståelse og håndheving av regelverket. Siw-Mette Thomassen er seksjonssjef i regnskapstilsynet, som ligger i avdeling for regnskaps- og revisortilsyn.
Hva er status blant dem som rapporterer etter IFRS? Bra, dårlig eller som forventet?
- Ut i fra måten vi arbeider på, er det vanskelig å besvare det spørsmålet konkret, sier Siw-Mette Thomassen. Det skyldes at måten vi velger ut selskaper for kontroll gir et skjevt utvalg. Hun sier at selskaper velges ut for kontroll basert på tre kriterier:
Ikke nok å henvise til standarden
På hvilke punkter kan den finansielle rapporteringen gjøres bedre?
Etter at vi har sluttført årets undersøkelse gir vi ut et rundskriv der gjennomgående problemer oppsummeres. I rundskrivet for 2006 omtales blant annet forhold relatert til delårsrapportering. En del går også på tilleggsinformasjon som er viktig for brukerne, opplyser Thomassen. - Det holder for eksempel ikke å skrive at man benytter seg av en bestemt standard uten at det gis informasjon om hvordan denne er kommet til anvendelse for nettopp dette foretaket. Brukes IAS 18 må det samtidig også opplyses om hvordan inntekter føres og på hvilket tidspunkt. Det skal ikke være nødvendig for brukerne å måtte gå til standardene for å finne ut hva som står der for å finne foretakets regnskapsprinsipper, sier hun.
Kan du si noe om kvaliteten på den finansielle rapporteringen i norske foretak sammenlignet med den i andre land?
- De europeiske regnskapstilsynene møtes 8-10 ganger i året for å dele erfaringer og å diskutere fagsaker, men dette blir da også saker som diskuteres ut i fra andre lands skjeve utvalg. Det er derfor vanskelig å gjøre en slik sammenligning. Når det er sagt, er det ingen grunn til å tro at det er verre stilt i Norge enn i land vi bør sammenligne oss med.
Dere bruker ofte brev der dere gir uttrykk for et bestemt syn uten å komme med noe pålegg til de regnskapspliktige. Dersom dere mener noe er feil i et regnskap, hvorfor fattes ikke et vedtak direkte?
Slike brev er gjerne avslutningen av en prosess av tre forskjellige typer. Enten har foretaket selv ytret ønske om å endre prinsipp eller medta ytterligere tilleggsinformasjon, ofte fordi de er enige med tilsynet. I slike prosesser ser vi ofte ikke noen grunn til å lage prosessen lengre eller tyngre enn nødvendig og derfor formulerer Kredittilsynet et syn i stedet for å pålegge et vedtak. Dette er praksis i mange land, men i Norge lager vi et avsluttende brev for offentligheten med tanke på andre foretak og revisorene. I andre sammenhenger bruker vi syn i stedet for vedtak med begrunnelse i vesentlighet. Våre forespørsler kan omfatte mange forhold og noen ganger vil mindre vesentlige forhold kunne ende opp som syn, sier Thomassen.
I enkelte sjeldne tilfeller bruker vi syn dersom det ikke er helt klart hvordan et regnskapsmessig spørsmål skal løses eller det kan finnes flere måter å innrette seg på. Kredittilsynet kan da mene at en løsning er bedre enn andre i dette gitte enkelttilfelle, selv om flere løsninger kan være akseptable generelt. I slike tilfeller er det mest naturlig å sende brev med Kredittilsynets syn - ikke å gjøre et vedtak, sier hun. Dette kan være saker vi reiser som problemstilling internasjonalt og ber IFRIC avklare. I disse mer sjeldne tilfellene kan det være naturlig at det i tillegg til et syn i en innregnings- eller målingsproblemstilling gjøres et vedtak om å gi ytterligere tilleggsinformasjon for i det minste å sørge for bedre informasjon til markedet.
.gif)
