Spørsmål vedrørende tilleggsskatt
Høyesterett avsa i 2006 flere dommer vedrørende tilleggsskatt. Blant disse var Rt. 2006 s. 593 (Utv. 2006 s. 778) Eksportfinans og Rt. 2006 s. 602 (Utv. 2006 s. 787) Gezina som gjaldt spørsmål om hva som kan anses som åpenbare regne- og skrivefeil etter lignl. § 10-3 slik at tilleggsskatten bortfaller.
Videre avsa Høyesterett dom i Rt. 2006 s. 333 (Utv. 2006 s. 501) X Eiendom som gjaldt prinsippene for beregningsgrunnlaget for utmåling av tilleggsskatt (brutto- eller nettoprinsipp). Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter fattet vedtak i sak 2003-052OLN i februar 2007. Problemstillingene som var oppe i saken er mange av de samme som også ble vurdert av Høyesterett i de nevnte dommene.
Saken gjaldt for det første spørsmål om tilleggsskatt for dobbel tilbakeføring av urealisert verdistigning på verdipapirer.
Et forsikringsselskap hadde for inntektsåret 2003 regnskapsmessig inntektsført urealisert verdistigning på verdipapirer. Slik verdistigning skal ikke inngå i selskapets skattepliktige inntekt, og inntekten var tilbakeført skattemessig, jf. dagjeldende § 14-4 femte ledd og § 14-2 første ledd annet punktum. Det var imidlertid ikke tatt hensyn til at selskapet allerede ved overføring til kursreguleringsfond hadde fått fradrag i resultatregnskapet for netto urealisert gevinst på verdipapirer. Slik avsetning er ikke fradragsberettiget etter sktl. § 8-5. Selskapets manglende tilbakeføring av avsetning til kursreguleringsfond innebar dermed at urealisert verdistigning på verdipapirer var tilbakeført to ganger slik at selskapets skattemessige underskudd ble for høyt.
Eksportfinans
I Eksportfinans hadde selskapet et tap på MNOK 32 ved salg av ihendehaverobligasjoner og sertifikater. Dette beløpet ble først ført i post 803, som egentlig skulle benyttes til «andel av overskudd i deltakerlignede selskaper». I det dataprogrammet selskapet benyttet var posten knyttet til post 084, slik at beløpet automatisk ble tilbakeført skattemessig. Programmet sørget følgelig for at det skattemessige resultatet ble økt med MNOK 32 i dette tilfellet. Selskapet var oppmerksom på denne automatiske reverseringen og ettersom post 803 ble benyttet på en annen måte enn forutsatt, foretok det derfor en manuell overstyring av den skattemessige tilbakeføringen. Selskapet revurderte senere den regnskapsmessige føringen, ved at tapet isteden ble ført i post 819 «andre finanskostnader». Dette forutsatte en tilsvarende korrigering av post 803 hvor det følgelig ble ført et positivt beløp på MNOK 32 slik at posten gikk i null. Den automatiske linken til post 084 medførte en tilsvarende reduksjon av det skattemessige resultatet uten at selskapet foretok en manuell overstyring av denne tilbakeføringen. Den skattemessige inntekten ble derved MNOK 32 for lav. Spørsmålet for Høyesterett var om dette var en åpenbar skrive- og regnefeil.
Flertallet i Høyesterett kom til at man her stod overfor en feil som etter dagens forhold måtte anses som en skrive- eller regnefeil i relasjon til lignl. § 10-3 bokstav a. På bakgrunn av at postene var innbyrdes avhengig av hverandre i den forstand at det ikke skulle stå noe i post 084 dersom det ikke var ført noe beløp i 803 eller 810, kom flertallet videre til at feilen var åpenbar.
