Høyesterettsdom om revisoransvar etter aksjeloven § 2-19

De to øvrige høyesterettsdommer om ansvar for kapitalbekreftelser, Rt. 1993 s. 1399 flg. (Ytternes-dommen) og Rt. 1998 s. 1924 flg. (Østerberg-dommen) påla revisor erstatningsansvar for bekreftelse av manglende aksjekapital i medhold av den alminnelige uaktsomhetsregel i den tidligere revisorlovs § 17 a, jf. aksjeloven av 1976 § 15-2. Som kjent ble revisors og styremedlemmenes ansvar for uriktige kapitalbekreftelser skjerpet til et rent objektivt ansvar i de nye aksjelovene av 1997. Bakgrunnen for ansvarsskjerpelsen var at den alminnelige uaktsomhetsregel ikke ga skadelidte tilstrekkelig sanksjonsmulighet, idet det ofte kan være vanskelig å påvise årsakssammenheng mellom lovovertredelsen og kreditors tap* Se nærmere min artikkel i RR 2006 nr. 5 s. 37..

Saksforholdet i den aktuelle høyesterettssak var i korthet følgende:

IT-Akademiet Kristiansand AS ble stiftet 1. august 2000. Aksjekapitalen på kr 500 000 ble i sin helhet tegnet av IT-Akademiet Oslo AS. Beløpet ble innbetalt til et tredje selskap, IT-Akademiet Agder AS, hvor IT-Akademiet Oslo AS eide 40 prosent av aksjene. Det nystiftede selskapet skiftet senere navn til Kristiansand Dataopplæring AS og gikk konkurs etter knapt to år, den 28. mai 2002. Det selskapet som fikk de kr 500 000 innbetalt til seg, IT-Akademiet Agder AS, hadde startet virksomhet i Kristiansand før IT-Akademiet Kristiansand AS ble stiftet. Innbetalingen var vederlag for verdier knyttet til denne virksomheten som det nystiftede selskapet overtok. Det er opplyst at verdiene i hovedsak besto av leide lokaler, inventar og goodwill. Sentralt i saken var det forhold at selskapets revisor den 4. september 2000 avga erklæring til Foretaksregisteret om at aksjekapitalen i IT-Akademiet Kristiansand AS var innbetalt kontant til selskapet, jf. aksjeloven § 2-18 annet ledd.

Konkursboet reiste krav mot revisor (og revisors forsikringsselskap) etter aksjeloven § 2-19 og krevet betaling av den manglende innbetalte aksjekapitalen på kr 500 000.

Asker og Bærum tingrett avsa dom i saken den 8. mars 2005 og dømte revisor, revisjonsselskapet og forsikringsselskapet in solidum til å dekke den manglende aksjekapital på kr 500 000 i medhold av aksjeloven § 2-19.

Dommen ble på påanket og Borgarting lagmannsrett avsa 28. juni 2006 en frifinnende dom, idet lagmannsretten kom til at konkursboets krav var foreldet, tre år etter at revisor hadde utstedt sin uriktige erklæring (4. september 2003).

Høyesterett kom enstemmig til samme resultat som tingretten og ga konkursboet fullt medhold i kravet etter aksjeloven § 2-19 med tillegg av saksomkostninger for alle retter.

Høyesterett tok utgangspunkt i den ansvarsordning som blir etablert når et aksjeselskap stiftes. Selskapets aksjonærer får ikke noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser, mens selskapskreditorene bare kan søke dekning i selskapets egne aktiva. Det ble vist til at særlig i en startfase vil de aktiva som skriver seg fra den innskutte aksjekapitalen kunne spille en vesentlig rolle. På denne bakgrunn har både nåværende og tidligere aksjelov hatt bestemmelser som bidrar til å sikre at tegnet aksjekapital virkelig blir overført til det nystiftede selskaps rådighet.

Høyesterett viste videre til bestemmelsene i aksjeloven §§ 2-4 og 2-6 om krav til redegjørelse for aksjeinnskudd i form av tingsinnskudd og at slik redegjørelse skal bekreftes av revisor etter § 2-6 annet ledd, samt at opplysningene om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene skal bekreftes av revisor overfor Foretaksregisteret etter § 2-18 annet ledd. Høyesterett gjenga den helt sentrale bestemmelsen i saken, nemlig aksjeloven § 2-19 første ledd som lyder slik:

«Styrets medlemmer og revisor er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av den aksjekapitalen som i meldingen til Foretaksregisteret er oppgitt og bekreftet innbetalt eller gjort opp på annen måte. Dette gjelder selv om det ikke er voldt skade.»

Høyesterett viste til at revisorerklæringen hadde bekreftet at selskapets aksjekapital var innbetalt kontant. Dette var uriktig, idet aksjetegneren, IT-Akademiet Oslo AS, hadde innbetalt aksjekapitalbeløpet på kr 500 000 til et annet selskap, IT-Akademiet Agder AS, der aksjetegneren eide 40% av aksjene. Beløpet på kr 500 000 var vederlag for diverse kostnader og investeringer ved forutgående etablering av virksomhet i Kristiansand.

Høyesterett viste til at revisor ikke hadde bestridt at han i utgangspunktet hadde et ansvar etter aksjeloven § 2-19. Han gjorde imidlertid gjeldende at det ved beregningen av «det som måtte mangle» måtte tas hensyn til verdien av det tingsinnskudd som ble gjort, og som de kr 500 000 var vederlag for. Når verdien oversteg de kr 500 000 som ble bekreftet innbetalt, måtte dette etter revisors oppfatning lede til at han måtte frifinnes for kravet. Høyesterett var ikke enig i dette.

Høyesterett uttalte i denne forbindelse:

«Ansvarsregelen i § 2-19 er av en noe særegen karakter. I tillegg til styrets medlemmer har revisor et selvstendig, solidarisk ansvar. Det er tale om et objektivt ansvar hvor det ikke er krav om at den ansvarlige er noe å bebreide, og det er heller ikke krav om at det har skjedd noe tap for selskapet, jf. annet punktum. Jeg skyter inn at det er gjort unntak fra det objektive ansvaret i annet ledd. Er det mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger, gjelder andre ansvarsregler. En verdsettelse kan lett by på vanskelige vurderinger av skjønnsmessig karakter, hvor det objektive ansvar vil kunne ramme for hardt. I slike tilfeller blir revisor bare ansvarlig dersom han har utvist uaktsomhet.

Omfanget av ansvaret er angitt som en differanse mellom to størrelser. Utgangspunktet er den innmeldte og av revisor bekreftede aksjekapital, i vår sak innbetaling av kr 500 000. Det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at dette både gjelder innbetalt aksjekapital og tingsinnskudd. Når ansvaret omfatter det som måtte mangle, må dette utgangspunktet sammenlignes med den aksjekapital som rent faktisk ble stilt til rådighet for selskapet. Den manglende differanse skal erstattes.

I dette tilfellet ble bekreftet innbetalt kr 500 000. Intet av dette beløp ble innbetalt til selskapet, som heller ikke mottok tingsinnskudd etter de regler som gjelder for dette. Ansvaret omfatter følgelig hele beløpet.

Revisor gjør som nevnt gjeldende at det rent faktisk ble stilt til rådighet tingsinnskudd, og at verdien av dette overstiger de bekreftede kr 500 000. Slik ankemotparten ser det, innebærer dette at intet mangler ved vurderingen etter § 2-19.

Til dette er å bemerke at aksjeloven som allerede nevnt, i § 2-4 og § 2-6 inneholder detaljerte regler om at avtaler eller bestemmelser om slike innskudd skal tas inn i stiftelsesdokumentet, at det skal gis en separat redegjørelse blant annet for den verdivurdering som er gjort, og at redegjørelsen skal være bekreftet av revisor. Dette er bestemmelser som nettopp skal tjene til å sikre kreditorenes interesser, og som dermed har det samme formål som ansvarsregelen i § 2-19. Det ville unektelig gi liten sammenheng i den ordning som er etablert, om man ved vurderingen av ansvar for manglende aksjeinnskudd skulle godta et uformelt og ubekreftet tingsinnskudd som ikke kunne ha blitt akseptert som gyldig aksjeinnskudd ved anvendelse av de regulære bestemmelser om stiftelser av aksjeselskaper.

Jeg finner også grunn til å vise til bestemmelsen i § 2-19 første ledd annet punktum. Det ansvar som statueres i første punktum, er uavhengig av om selskapet eller i vårt tilfelle kreditorfellesskapet er blitt påført noe økonomisk tap. Selv om det skulle være riktig at selskapet ble tilført reelle verdier, ville dette likevel ikke ha kunnet forhindre fullt ansvar for de manglende innbetalte kr 500 000.»

Høyesterett kom til at kravet ikke var foreldet, da det her ikke var snakk om ansvar i kontraktsforhold.

Høyesterettsdommen klargjør et spørsmål som kunne fremstå som noe tvilsomt etter § 2-19’s. ordlyd, nemlig hvis selskapet er blitt tilført eiendeler som har en økonomisk verdi uten at dette har skjedd i henhold til bestemmelsene i aksjeloven §§ 2-4 flg. om kontantinnskudd og tingsinnskudd. Er det foretatt et uformelt og ubekreftet tingsinnskudd, vil dette ifølge Høyesterett ikke kunne påberopes av revisor som et frifinnelsesgrunnlag. Dette gjelder altså selv om det ubekreftede innskuddet innebærer at selskapet rent faktisk er blitt tilført verdier tilsvarende aksjeinnskuddet. Likevel «mangler» aksjekapitalen i § 2-19s forstand.

Høyesterettsdommen er klar og streng. I dette tilfelle var aksjekapitalbeløpet kr 500 000. Tenker vi oss at aksjekapitalen hadde vært kr 50 mill og at verdiene var blitt tilført selskapet gjennom et «uformelt» tingsinnskudd, kan et eventuelt etterfølgende konkursbo få dom for at aksjekapitalen skal dekkes en gang til. Dvs. i verste fall at selskapet/konkursboet får «dobbel» dekning.

Høyesterettsdommen viser at den objektive ansvarsregel i aksjeloven § 2-19 er en svært farlig bestemmelse for revisor. Konsekvensen av høyesterettsdommen er at revisor må ha en meget høy beredskap og være særdeles grundig og nøyaktig når kapitalbekreftelser skal utstedes. Det burde være nokså elementært for revisor at aksjeinnskudd som ikke er gjort i kontanter ikke kan bekreftes som et kontantinnskudd. Tingsinnskudd kan bare gjøres i henhold til de strenge bestemmelser som gjelder for tingsinnskudd i aksjeloven. Det samme er tilfelle ved gjeldskonvertering. Følger ikke revisor disse bestemmelser til punkt og prikke, blir det ansvar etter § 2-19, uansett om selskapet er blitt tilført verdier på annen måte. Som påvist i min artikkel i RR 2006 nr. 5 s. 42 burde det være en overkommelig oppgave å unngå ansvar etter § 2-19.