Fra fradragsberettiget utgift til ulovlig kundepleie
Hvilke krav gjelder for at utgifter til representasjon skal være fradragsberettiget, og hvor går grensen mellom lovlig markedsføring/påvirkning og korrupsjon? Artikkelen tar for seg gjeldende bestemmelser på området.
I utgangspunktet er utgifter til inntekts ervervelse fradragsberettiget, men med noen unntak. Utgifter knyttet til representasjon er for eksempel vanligvis ikke fradragsberettiget unntatt for utgifter til beskjeden bevertning. Når det gjelder gaver, kan det bare innrømmes fradrag om gaven er av mindre verdi og har en reklameeffekt eller er en ren oppmerksomhetsgave.
I en del situasjoner vil det være vanskelig å vurdere det enkelte arrangementet i forhold til mulig fradragsrett. Skattedirektoratet har i forskrift til skatteloven (fssd.) § 6-21 flg. åpnet for at det i enkelte situasjoner kan gis fradrag for representasjonskostnader. Forskriften er detaljert og oppstiller strenge krav til arrangementet for at det skal innrømmes fradrag. I tillegg er det en del tilgrensende områder der det innrømmes fradrag, for eksempel reklame- og markedsføringskostnader, sosiale kostnader, eller velferdstiltak.
I den andre enden av skalaen har man grensen mellom utgifter som nevnt over, og utgifter til ulovlig kundepleie, eller korrupsjon som det nå omtales som. Fra 2003 har vi fått nye lovbestemmelser om korrupsjon i straffeloven*§§ 276a-276c.. Her defineres korrupsjon som å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere utilbørlig fordel i anledning stilling, verv, eller oppdrag. Bestemmelsene gjør det straffbart å både gi og motta utilbørlige ytelser. Dette gjelder uavhengig av om man er ansatt i privat eller offentlig sektor, og det gjelder uavhengig av om man er aktiv eller passiv i forhold til korrupsjonshandlingen. Strafferammen er normalt 3 år, 10 år ved grov korrupsjon.
I tillegg har vi fått bestemmelser som rammer «påvirkningshandel». Disse setter forbud mot å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel for å påvirke en annen persons utføring av stilling, verv eller oppdrag. Bestemmelsene omfatter dermed ikke bare ytelser til personen som skal fatte beslutningen, men også nære personer som kan påvirke beslutningstakeren.
Hva er representasjon?
Representasjon er tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til selskapet. Dette vil gjerne være kunder, leverandører, forhandlere, samarbeidspartnere, eksterne konsulenter, selgere og evt. regnskapsførere. Selskapets valgte revisor er i denne forbindelse ansett knyttet til selskapet. Er valgt revisor et selskap, vil det være den aktivt utøvende revisor som omfattes.
At det gjelder tiltak som henvender seg utad til personer, gir en avgrensning mot privatutgifter, utgifter til interne møter og til kurs, markedsførings- og reklameutgifter, velferdstiltak, lønn, utbytte, og privatuttak. Utgifter til utadrettet representasjon må dessuten avgrenses mot utgifter til bestikkelser, smøring og korrupsjon*Slik dette fremgår av sktl. § 6-22 og strl. §§ 276a-276c.. Utgifter til representasjon er utgifter knyttet til arrangementer som tar sikte på å knytte til seg nye eller pleie allerede eksisterende forretningsforbindelser eller samarbeidspartnere, dessuten å sikre inngåelse av forretningsavtaler. Videre vil utgifter til arrangementer der hovedformålet er å opparbeide et godt omdømme for egen virksomhet eller særskilte produkter være representasjonsutgifter.
For at selskapet likevel skal få fradrag for kostnader knyttet til representasjon, må den som krever fradraget være næringsdrivende, og kostnaden må knytte seg til virksomheten*Fssd. § 6-21-1.. For at kostnaden kan anses knyttet til virksomheten, må den kunne relateres til eiere, ansatte, styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamling o.l., valgt revisor eller fast advokat.
Kostnad til bevertning av kunder og forretningsforbindelser *
Kostnader i forbindelse med bevertning av kunder og forretningsforbindelser er normalt ikke fradragsberettiget. Det gjøres likevel unntak fra dette dersom det dreier seg om kostnader til en beskjeden bevertning.
Med beskjeden bevertning menes både matservering og servering av leskedrikker, kaffe mv. uten matservering. Forutsetningen er at:
dette finner sted i forretningstiden, eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer og tjenester. Der det ikke er praktisk mulig å bringe med seg varene til potensielle kunder, godtas det at man under de samme vilkårene har med seg brosjyrer og annet materiell for å presentere produktet
bevertningen finner sted på arbeidsstedet eller hvis det ikke er kantine eller annen rimelig serveringsmulighet der for det antall personer det gjelder, på spisested i nærheten
kostnadene ved uteservering på spisested utenfor arbeidsstedet ikke overstiger beløpsgrensen som fastsettes av Skattedirektoratet i deres årlige takseringsregler, pr. d.d. kr 300 pr. person.
Dersom man først oppfyller disse vilkårene, vil man også kunne fradragsføre kostnader til eier, ansatte eller styremedlemmer som naturlig bør delta i bevertningen. Det skal foretas en «rimelig» vurdering av om de bør delta i bevertningen eller ikke. Motsatt vil en kostnad til bevertning på arrangementer av representativ art som ikke er fradragsberettiget etter reglene for representasjon, heller ikke være delvis fradragsberettiget for den delen som knytter seg til personer tilknyttet selskapet. Unntak fra dette gjøres når arrangementet er av ekstraordinær art, for eksempel jubileum. Da vil det være anledning til å fradragsføre andel av kostnaden som knytter seg til personene tilknyttet selskapet. For å få fradrag for representasjonsutgifter må selskapet oppfylle kravene til regnskapsføring/bilagsføring.
Servering av tobakk, vin og/eller brennevin vil ikke under noen omstendighet gi fradrag. Ved servering av vin og/eller brennevin vil ingen del av kostnaden til bespisning være fradragsberettiget, ei heller maten. Det samme gjelder dersom kostnaden pr. person overskrider kr 300. Gjør den det, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon.
Uavhengig av ovennevnte vil det kunne kreves fradrag for kostnader til representasjon i forbindelse med journalisters bevertning av intervjuobjekter*Se fssd. § 6-21-2 tredje ledd.. Dette innebærer at for disse vil kostnadene til bevertning være fradragsberettiget, uavhengig av beløpsgrense. Kostnadene må imidlertid etter forholdene ligge innenfor en rimelig ramme, og det må ikke ha preg av selskapelighet. Til gjengjeld må kostnadene dokumenteres med bilag som kan henføres til konkrete intervjuer.
Reiser, kurs, demonstrasjoner mv.
Hvorvidt selskapet har anledning til å fradragsføre kostnader til reiser, kurs osv. helt eller delvis, avhenger av formålet med aktiviteten. Graden av faglig innhold er her sentralt. Dersom det betales en egenandel, bør det fremgå hva denne dekker.
Betaler selskapet kunder og forretningsforbindelsers reiser, og dette har karakter av representasjon, vil ikke kostnadene være fradragsberettiget. Dette gjelder imidlertid ikke i de tilfeller selskapet gir sine forhandlere eller deres ansatte reiser som belønning for salgsinnsats. Kostnader til slik belønning vil som regel være fradragsberettiget for selskapet da ytelsen gjerne har karakter av lønn. Mottaker av reisen vil på sin side bli fordelsbeskattet for den delen av kostnaden som har feriepreg. Har reisen rent faglig innhold, skal det ikke skje noen fordelsbeskatning. Spørsmålet er hvor mye faglig innhold en slik reise må inneholde. Skattemyndighetene legger en streng helhetsvurdering til grunn. Lengden på oppholdet vil være sentral. Varer oppholdet 2-3 dager, er det liten aksept for utenomfaglige aktiviteter. Varer oppholdet en uke, vil enkelte sightseeinger eller shoppingturer aksepteres. Varer oppholdet over en uke, aksepteres det at den reisende har fri i helgen. I dette ligger at jo lenger opphold, jo større grad av ikke-faglige aktiviteter aksepteres. Ved tvilstilfelle vil skattemyndighetene normalt be om programmet for turen, og en redegjørelse for innholdet. Dokumentasjonen bør i så fall inneholde deltakers navn og tilknytning, hvilke emner som er behandlet, tidsangivelse pr. emne, hva som er viktig relatert til deltakerens arbeid, hva deltakeren faktisk har deltatt på osv.
Der selskapet tar med seg forretningsforbindelser på golf-, jakt- eller fisketurer, vil dette normalt måtte anses som representasjonsturer der det ikke gis fradrag for kostnadene. Dette gjelder nesten uavhengig av det faglige innholdet og evt. egenandel. Det samme gjelder turer til sportsarrangementer i inn- og utland, og ulike kulturarrangementer av typen teater, opera, konserter mv.
Betaler selskapet kunders reiser i anledning fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder, vil disse kostnadene kunne fradragsføres. Det samme gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende jobber for selskapet. Dette gjelder også faktiske kostnader til kost og losji så lenge disse ikke overstiger minstesatsen for overnatting og diett etter statens reiseregulativ. Andre kostnader enn kost og losji kan ikke fradragsføres. Kostnader ved kundereiser i utlandet omfattes ikke av dette med mindre helt særegne forhold tilsier det.
Selskapet har krav på fradrag for kostnader til ansattes reiser mv.*Sktl. § 6-1. Dette gjelder også kostnader til reiser av rent privat karakter der den ansatte skal fordelsbeskattes. Slike kostnader behandles som lønnskostnader i selskapet. Den ansatte beskattes ut fra om reisen har et faglig formål/er en tjenestereise, eller om den har et rent privat preg, se tidligere. Selskapets dekning av kostnader knyttet til ektefelles deltakelse på reisen eller forlenget ferieopphold, skal fordelsbeskattes på den ansattes hånd (det eneste unntaket fra dette er hvis det dreier seg om et velferdstiltak). Dersom selskapet dekker utvidet opphold uten at kostnaden økes, skal det ikke skje noen fordelsbeskatning dersom tjenestedelen av reisen er av minst to døgns varighet, og utvidelsen omfatter bare to døgn ekstra. Hvis reisen forlenges på grunn av sosiale arrangementer eller befaringer av ikke-faglig karakter, gir ikke dette rett til økt fradrag. Tilsvarende gis det ikke fradrag for merkostnader som skyldes ektefelles deltakelse.
Kurs for forretningsforbindelser, for eksempel selgere, forhandlere og lignende, er ikke representasjon.
Avgrensning av sosiale kostnader ved velferdstiltak, møter og tilstelninger som omfatter de ansatte i selskapet mv.*
Bevertning på arrangementer for de ansatte er ikke representasjon. Kostnader til slike arrangementer vil evt. kunne være kostnader knyttet til velferdstiltak. Kostnader til velferdstiltak er fradragsberettiget når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser. Vilkåret er at det må dreie seg om en rimelig naturalytelse som retter seg mot alle eller en betydelig gruppe ansatte, og som kan øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen. I så fall skal ikke de ansatte beskattes for fordelen knyttet til velferdstiltaket*Se fsfin. § 5-15-6 første ledd.. Som eksempler på velferdstiltak kan nevnes julebord, bedriftsjubileum, helgeopphold på hotell i inn- og utland, bedriftsidrettslag, firmahytter, m.m.
Kostnader knyttet til møter og tilstelninger for personer som er knyttet til selskapets virksomhet vil kunne fradragsføres. Dette omfatter også kostnader til interne møter i selskapets organer, for eksempel generalforsamling, bedriftsforsamling og styremøter, når kostnadene etter forholdet må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet.
Kostnader knyttet til arrangementer for eiere, ansatte og styremedlemmer vil etter sin art også kunne klassifiseres som privatuttak, lønn, eller utbytte/utdelinger.
Gaver til forretningsforbindelser, deres familie eller ansatte*
Kostnader til gaver skal behandles etter hovedreglene for representasjon. Det gis m.a.o. ikke fradrag for kostnader til gaver i noen form til kunder eller forretningsforbindelser, eller til deres familie. Det samme gjelder forretningsforbindelsers personale eller kunder eller til fordel for disse.
Reklamekostnader
Unntak gjøres imidlertid for gaver av mindre verdi der markedsføringshensyn gjør seg gjeldende* Fssd. § 6-21-5.. Kostnader til slike gaver kan fradragsføres som reklamekostnad dersom følgende vilkår er oppfylt:
gavegjenstanden ikke overstiger beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Fra Skattedirektoratet er vi gjort kjent med at denne beløpsgrensen blir satt til kr 300. Dette skjer imidlertid først ved fastsettelsen av takseringsreglene for 2007 som skjer i desember 2007.
gaven er utformet med reklame for øyet i et stort antall eksemplarer
firmamerke/firmanavn er fast knyttet til gavegjenstanden
Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver, og er ikke fradragsberettiget. Det samme gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle tilsi. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlaget ikke er fastsatt på forretningsmessig grunnlag. I den grad det foreligger reklameverdi, begrenses fradragsretten til den reelle reklameverdien for virksomhetsutøveren.
Sponsorkostnader er fradragsberettiget i den grad de har reklameverdi. Som eksempel kan nevnes bilforhandleres kostnader ved å stille bil til disposisjon for kjente idrettsutøvere. For kostnader til støtteannonser i medlemsblader og lignende, skal kostnaden begrenses til den reelle reklameverdien for den næringsdrivende.
Oppmerksomhetsgaver
Oppmerksomhetsgaver til forretningsforbindelser av typen blomster, konfekt og lignende er fradragsberettiget dersom de ikke overstiger beløpsgrensene fastsatt av Skattedirektoratet i takseringsreglene (også i disse tilfellene skjer dette i desember 2007, og vil bli satt til kr 300). Det samme gjelder begravelseskranser, men uten hensyn til beløpsgrensene i takseringsreglene. Oppmerksomhet i form av vin og brennevin anses imidlertid som ikke fradragsberettiget representasjonskostnad.
Drift av representasjonsbygninger, -biler og -båter*
Det gis ikke fradrag for kostnader til rene representasjonsbygninger.
Kostnader ved bolig som er stilt til disposisjon for selskapets leder mv., er fradragsberettiget. Er boligen imidlertid større eller mer kostbart innredet enn lederens behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter ligningsmyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon. Tilsvarende gjelder der selskapet ligger på et sted der det ikke finnes andre representasjonsmuligheter enn hjemmerepresentasjon, og selskapet holder en større eller mer kostbar bolig med dette for øyet.
Det gis ikke fradrag for kostnader til anskaffelse og drift av representasjonsbåter.
Dersom selskapet av representative grunner har anskaffet en mer kostbar bil enn det som ellers ville blitt anskaffet, skal kostnadene ved anskaffelsen reduseres tilsvarende. Dette innebærer at det ikke gis fradrag for bilkostnadene som relaterer seg til den representative delen av kostnaden.
Ulovlig kundepleie/korrupsjon
Tidligere er det beskrevet en del tilfeller av lovlig kundepleie. Et viktig spørsmål er når grensen mot ulovlig kundepleie er overtrådt og man dermed står foran et tilfelle av korrupsjon? Det er tynne skiller mellom lovlig markedsføring/påvirkning, og korrupsjon.
Skattelovens og straffelovens bestemmelser
Sktl. § 6-22 oppstiller regler som nekter fradrag for bestikkelser og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på slik motytelse. Motytelsen er urettmessig når den strider mot alminnelig forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd, og når den strider mot alminnelig forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge. Bestemmelsen ivaretar den skattemessige siden av bestemmelsene om ulovlig påvirkning.
I 2003 fikk vi som nevnt innledningsvis nye bestemmelser om korrupsjon og utilbørlig påvirkning i straffeloven §§ 276a-276c. Bestemmelsene er for første gang lagt til grunn i en dom fra høsten 2006. Denne dommen gjaldt en korrupsjonssak mot en tidligere eiendomssjef ved Ullevål universitetssykehus som ble dømt til to år og tre måneders fengsel for grov korrupsjon da han hadde mottatt kontanter fra en entreprenør, byggevarer fra en annen, og møbler fra en tredje, samt diverse smøreturer, herunder en jakttur og en golftur. Økokrim mente dette var utilbørlige gaver gitt av leverandører som motytelse for oppdrag. Etter domsavsigelsen uttalte aktor at dommen sender et klart signal om at personer som involverer seg i korrupsjon og misbruker stillingen sin til å skaffe seg uberettiget personlig vinning, risikerer strenge straffereaksjoner. Han anså dommen som et varsku til næringslivet om at såkalt kundepleie og relasjonsbygging som i realiteten er smøring av beslutningstakere, er straffbar korrupsjon.
I tillegg fikk man bestemmelser som rammer «påvirkningshandel». Disse setter forbud mot å gi/tilby eller kreve/motta/akseptere en utilbørlig fordel for å påvirke en annen persons utføring av stilling, verv eller oppdrag. Bestemmelsene omfatter dermed ikke bare ytelser til personen som skal fatte beslutningen, men også nære personer som kan påvirke beslutningstakeren.
Ved å bruke betegnelsen «i anledning stilling, verv, eller oppdrag» avgrenses det mot det rent private, men her kan det være glidende overganger mellom yrkesmessige og private relasjoner.
Med «utilbørlig fordel» menes et klart klanderverdig forhold som gir en økonomisk verdi eller en annen nytteverdi, for eksempel medlemskap i en lukket forening, til beslutningstakeren eller dennes nærstående personer. Det er en totalvurdering som må foretas, der momenter bl.a. vil være krav til klander, den økonomiske verdiens størrelse, formålet, åpenhet rundt fordelen, om det er brudd på interne retningslinjer eller stillingsinstruks og tidspunktet det skjer på. Gaver rett før en beslutning skal fattes, vil lettere bli ansett utilbørlig enn ellers. Formålet er særlig viktig - var hensikten å påvirke på en utilbørlig måte, og er det overveiende sannsynlig at mottakeren forsto dette?
Selv om vi etter hvert har fått mer spesifikke bestemmelser, er det stor usikkerhet. Dagens Næringsliv viste i en artikkel 31. oktober 2006 til en undersøkelse foretatt av NHO, der det kom frem at ca. 90% av medlemsbedriftene ikke vet hvor grensen går mellom korrupsjon og såkalt kundepleie.
NHOs hefte om grensen mellom lovlig og ulovlig kundepleie
I den forbindelse har NHO utarbeidet et hefte med en veiledning der de trekker opp en del praktiske grenser mellom lovlig og ulovlig kundepleie. Denne artikkelen tar opp i seg og videreformidler en del av rådene som oppstilles i dette heftet.
Blant annet bør man klart styre unna følgende situasjoner der man:
tilbyr forretningsforbindelser en personlig fordel for å oppnå en avtale
får noe som man holder skjult for ledelsen
får tilbud om noe når man er i en innkjøps-, anbuds- eller forhandlingssituasjon.
Videre bør den enkelte tenke seg nøye om dersom han eller hun:
handler med familie, venner eller gamle kjente
inviteres med ledsager til et arrangement
får tilbud om noe man kan bruke privat
I forhold til gaver bør man stille seg følgende spørsmål:
Hva er formålet med gaven?
Er man i en tilbuds-/forhandlingssituasjon?
Er gaven personlig eller til selskapet?
Forventes det noen gjenytelser?
Har gaven en betydelig eller ubetydelig verdi?
Kunne selskapet selv gitt eller tatt imot en gave av samme verdi?
Hvilke etiske retningslinjer har mottaker?
Er mottaker en offentlig eller privat ansatt?
Gis gaven skjult eller åpent?
Er gaven gitt til mange eller bare en?
Hvor ofte?
Penger og annet som lett kan veksles i penger er uakseptable gaver. Det samme gjelder ytelser i form av for eksempel arbeid på mottakerens private eiendom eller materialer levert hjem til mottaker, gaver med betingelser, returprovisjon (kickbacks) eller gaver som kan påvirke en forhandlingssituasjon. Gjelder det personlige gaver i forbindelse med runde år og lignende, må man vurdere gaven nøye. Det samme gjelder takk-for-hjelpen-gaver og konkurranser med premier som kan betraktes som gaver. Gaver til selskapet ved store anledninger, for eksempel jubileum, er helt greit. Det samme gjelder profilgaver og oppmerksomhetsgaver av ubetydelig verdi, for eksempel en flaske vin eller blomster når man holder foredrag. Støtte i forbindelse med sponsing og veldedighet er som regel greit. Dersom sponsingen etterspørres som motytelse for en forretningstransaksjon, bør man imidlertid være varsom. Åpenhet er viktig.
Ved bevertning og opplevelser bør man stille følgende spørsmål:
Hva er formålet med invitasjonen?
Er man i en tilbuds- eller forhandlingssituasjon?
Går invitasjonen til selskapet eller til en person? Har man snakket om hvem som bør gå?
Forventes gjenytelse?
Har arrangementet betydelig eller ubetydelig verdi?
Kunne vårt selskap gitt/akseptert tilsvarende invitasjon?
Hvilke etiske retningslinjer har mottaker?
Er mottaker offentlig eller privat ansatt?
Er det flere eller bare en som er invitert?
Hvor ofte?
Hvem betaler reise og opphold?
Er faglig innhold av tilstrekkelig kvalitet og relevans?
Inviteres man i full åpenhet?
Kostbare reiser, opphold eller arrangementer med lite faglig innhold der andre enn egen bedrift dekker utgiftene, er uakseptabelt. Det samme gjelder bevertning eller arrangementer som er egnet til å påvirke i en tilbuds-/forhandlingssituasjon. Faglige arrangementer der reise og/eller opphold betales av andre bør vurderes nøye. Likedan billetter til sports- og kulturarrangementer, dyre måltider, deltakelse av ledsager og invitasjoner til private arrangement, for eksempel bryllup. Arbeidsmiddager eller -lunsjer er helt greit. Likedan faglige arrangementer der egen arbeidsgiver dekker reise og opphold.
Utgiftsdekning for andre enn egne ansatte bør reise følgende spørsmål:
Hvorfor skal selskapet dekke/få dekket disse utgiftene? Har dette et klart forretningsmessig formål?
Er utgiftene relevante, og kan de dokumenteres?
Kan selskapet i størst mulig grad ha hånd om betaling istedenfor forskudd?
Er utgiftsdekningen avtalt med selskapet, og ikke bare med enkeltpersonene som mottar?
Er man i en tilbuds- eller forhandlingssituasjon?
Dreier det seg om betydelige eller ubetydelige verdier?
Hvilke etiske retningslinjer har mottaker?
Er mottaker en offentlig eller privat ansatt?
Kontantutbetalinger uten avregning og dokumentasjon er uakseptabelt. Det samme er dekning av annet enn normale oppholdsutgifter over hotellregning og dekning av private utgifter. Forskudd eller kontantutbetalinger som er avtalt og dokumentert, bør vurderes nøye. Det samme med innkvartering med høy standard, dyre reiser eller reiser over lange avstander, dekning av utgifter for offentlig ansatte og dekning av utgifter for ledsager. Moderat innkvartering på selskapets eget gjestehus er greit. Det samme er felles transport over moderate avstander og deltakelse på vertens egne faglige arrangementer dersom reise og opphold betales av eget selskap.
Forholdet til utlandet representerer en ytterligere utfordring. Ulike kulturer og ulike regler og normer kan gi forviklinger. De norske reglene gjelder også i forhold til utlandet. I tillegg kommer de utenlandske reglene. Det kan ofte være vanskelig å vite hva som oppfattes utilbørlig i andre kulturer. Grundige forarbeider vil i slike tilfeller være nødvendig.
For å unngå at selskapet rammes av ulovlig kundepleie og korrupsjon, er det viktig med opplæring av de ansatte, herunder om gjeldende lover og om egne interne regler. Dilemmatrening for de ansatte vil også gi stor nytte. Selskapet bør utarbeide egne etiske retningslinjer, og sørge for at disse etterleves. Denne kontrollen bør utføres av et overordnet kontrollmiljø. Videre bør det være en åpen kultur for å diskutere atferdsspørsmål. Ledelsen bør absolutt gå foran som gode eksempler, og være en synlig pådriver i prosessen. Selskapet bør i tillegg innarbeide rutiner for skriftlig dokumentasjon av avtaler, og for at ansatte må innhente forhåndsgodkjenning før de deltar på arrangementer. Flere og flere selskaper velger også å dekke utgiftene ved egne ansattes deltakelse. Ved overtramp må reaksjonen være rask og tydelig.
Kilder:
Lignings-ABC 2006
NHOs hefte om grensen mellom lovlig og ulovlig kundepleie
