Alf Asklund

Redaktør

Skattedirektør på offensiven

Forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende og skattekonto som viser mellomværender med skattemyndighetene, er bare noe av det som skattedirektør Sven Kristensen lover næringslivet. Budskapet til politikerne er at de bør tenke på forenklinger.

Hvordan har skattemyndighetene tenkt å tilpasse kontrollopplegget dersom revisjonsplikten for de minste selskapene forsvinner?

- Vi ser stadig på hvordan vi skal håndtere ulike skattytergrupper i forhold til risiko, og revisjon er en av faktorene vi vurderer. At regnskap er revidert av revisor, er slik vi ser det, en fordel for skatteetaten. Eventuelle bortfall av revisjonsplikten kan derfor medføre endringer når det gjelder vårt kontrollopplegg.

- Vi er invitert til å delta i arbeidsgruppen som skal se på revisjonsplikten. Når vi ser hva som kommer ut av dette arbeidet, vil vi også vurdere hvordan vi skal forholde oss til det rent kontrollmessig. Fjernes revisjonsplikten for enkelte grupper av selskaper, vil vi gjøre en analyse av hvilke selskaper dette vil gjelde, sier Kristensen.

Skatteetaten skal omorganiseres og fremstå i ny skikkelse fra 1. januar 2008. Hva venter dere å oppnå av fordeler for dere selv og ikke minst for brukerne?

- Vi har stort sett fått gjennomslag for våre synspunkter når det gjelder omorganiseringen og føler at vi nå får et mye bedre utgangspunkt for vårt arbeid enn tidligere, sier han. Enkelte kontorenheter vil tildeles landsdekkende, spesialiserte oppgaver, og vi vil skape sterkere fagmiljøer gjennom større grad av spesialisering og ved å flytte oppgaver mellom kontorer. Målet er å oppnå både høyere kvalitet og mer effektiv produksjon.

- Satsing på oppsøkende veiledning mot bedriftene vil vi prioritere sterkere. Her er det nærliggende å tenke på nyetablerte slik at disse kommer inn i et godt spor. Omorganiseringen gjør at de enkelte kontorer får flere saker, noe som også gjør at de bedre utvikler egen kompetanse, legger han til.

Mini CV: Svein Ragnar Kristensen

  • Beskikket som skattedirektør for en åremålsperiode på seks år fra 1. januar 2007.

  • 60 år og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.

  • Bred erfaring fra ledende stillinger i offentlig virksomhet, blant annet Kommunaldepartementet, Direktoratet for arbeidstilsynet og Rikstrygdeverket.

  • I Skattedirektoratet fra 1996, først som avdelingsdirektør i administrasjonsavdelingen, og fra 2000 som direktør for fastsettingsområdet. Skattedirektørens stedfortreder fra 2000. Midlertidig tilsatt som skattedirektør fra 1. juli 2006.

- Vi lager også åtte profesjonelle veiledningssentra som skal ta seg av alle telefonhenvendelser. Disse skal betjenes av folk med god kompetanse, og vi regner med at de vil kunne ta unna 80 prosent av alle telefonhenvendelsene. For å tiltrekke oss de rette folkene vil det bli lagt vekt på gode arbeidsforhold og god lønn. Det vil altså bli en oppgradering av førstelinjen, og vi håper brukerne opplever at dette er en god service som er lett å nå.

- Skattyterne skal også kunne gå til ett kontor og få informasjon og veiledning om alle saksområder, selv om saken ikke nødvendigvis behandles der. Når vi nå får lov til å være mer fleksible, skal vi utnytte kompetansen bedre og flytte saker - ikke mennesker, sier han.

- Vi satser også sterkt på å ha gode nettjenester, og vi vil oppnå Regjeringens mål om at alle viktige tjenester rettet mot næringslivet skal være på Internett i løpet av 2008, sier Kristensen.

Det har vært noen klager på lang saksbehandlingstid?

- De fleste saker har en rimelig behandlingstid, men vi møter kritikk når det gjelder enkelte saker. Vi vil følge dette godt opp og se nærmere på hvorfor det tar lang tid å behandle enkelte klagesaker.

Det skal innføres fagkyndige klagenemnder - hva blir kriteriene for å sitte der?

- Lederen av en slik nemnd må ha tilsvarende kompetanse som en tingrettsdommer, mens 2/3 av medlemmene må ha bakgrunn innen jus, revisjon eller økonomi. Fylkestinget oppnevner medlemmer til nemnda, og det jobbes med en forskrift som blant annet i mer detalj vil sette opp kriterier for å kunne sitte i nemnda.

Skattereglene blir stadig mer kompliserte samtidig som for eksempel selvangivelsen kan sendes inn ved hjelp av et par tastetrykk på en mobiltelefon eller via Internett. Er det blitt for enkelt å sende inn for eksempel selvangivelsen?

- Vi føler et tungt ansvar i forhold til det å informere godt og gi veiledning, og vi ber skattyterne innstendig om å sjekke det de mottar. Halvparten av dem som mottar den forhåndsutfylte selvangivelsen - de med enkle forhold - har imidlertid ikke behov for å gjøre endringer. Alle med mer kompliserte forhold må kontrollere selvangivelsen ekstra nøye.

- Siktemålet er å gjøre det veldig enkelt for dem med enkle forhold og legge godt til rette for dem som har mer kompliserte forhold.

Det snakkes også om fritak for innleveringsplikten?

- Veldig mange som får skjønnsligning, får dette fordi de av en eller annen årsak ikke får til å levere selvangivelsen. I slike tilfeller kan det også være snakk om tilleggsskatt, opplyser Kristensen. - Når vi har såpass mye tredjepartsinformasjon, så burde det ikke være nødvendig å kreve at de med svært enkle forhold uten behov for endringer skal levere selvangivelse, sier han.

- Danmark har hatt dette lenge og med positive erfaringer. Finland har hatt det i et par år, og forslag om det samme er fremmet i Sverige.

Hva med elektronisk innlevering videre fremover?

- Det første nye som kommer til høsten, er en skattekonto via Altinn som viser næringsdrivendes mellomværender med skatteetaten. I første omgang vil kontoen vise mellomværende på mva-området, men allerede i 2008 vil den vise hele mellomværendet mellom skattyter og skattemyndigheter. Da er nemlig informasjonen om mellomværende når det gjelder skatt og arbeidsgiveravgift, kommet på plass.

- En stor nyhet i 2008 vil være en nettbasert, forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende. Det langsiktige målet er at vi skal være på nett med alle våre tjenester 24 timer i døgnet 7 dager i uken.

Kristensen sier at det også er et ønske å få til mer dialogpreg enn i dag - altså å tenke mer «alt ut» - enn dagens «alt inn». Forhåndsutfylt selvangivelse med bl.a. varsel om ferdig likning er eksempel på en type «alt ut»-tjeneste. Vi ønsker også at skattyterne skal kunne gjøre saksbehandlingen ferdig der og da. Det krever bedre tilrettelegging i våre saksbehandlingssystemer.

Hvordan synes du systemet med forhåndsuttalelser fungerer?

Uttalelsene er basert på skattyters faktabeskrivelse og kvalitetssikres. Jeg oppfatter at dette systemet er vel mottatt. Regelen er jo også slik at det er Skatteetaten som er bundet av uttalelsen - skattyter ikke. At vi offentliggjør en del av disse uttalelsene anonymisert, er en viss sikring mot at noe blir galt. Offentliggjøres for strenge uttalelser, vil det kunne skape debatt.

Hva med bruken av tilleggsskatt - er dere for strenge?

Det ble laget en utredning om dette for en stund siden som departementet har til behandling. For oss er det viktig at vi likebehandler, og at vi er passe strenge. Vi har ikke noe ønske om å bruke strengere sanksjoner enn nødvendig og mener at vi følger de reglene som gjelder, men vi kan dessverre ikke garantere at praksis er hundre prosent lik i alle kontorer. Med organisasjonen vi nå får, tror vi også at vi vil få dette til på en enda bedre måte, sier Kristensen.

Har du en oppfordring å gi politikerne som lager regelverkene, og til skattyterne?

- Skal jeg gi en oppfordring til politikerne, så må det være å tenke på forenklinger. Dette både av hensyn til skattyterne og for å få til en enklest mulig behandling av selvangivelsen. Jeg vil også be om at de gir skatteetaten gode kontrollmuligheter ved at det gjøres mulig å få nødvendig informasjon i vanskelige saker, mao. gode hjemler for kontroll.

- Til skattyterne må oppfordringen være at de bruker tilgjengelig informasjon og gjerne tar kontakt. Kontroller det som kommer fra arbeidsgivere, banker og vår etat. Sjekk både selvangivelse og skatteoppgjør, avslutter skattedirektøren.