Bakgrunn

I november 2000 gjennomførte østerrikske myndigheter en auksjon av 3G-lisenser. Resultatet var totalt EURO 831 595 241. 3G mobile enheter har større kapasitet til å overføre data enn tidligere generasjoner. Økt kapasitet innebærer bl.a. mulighet til videokonferanser, internetttilgang og on-line underholdning.

De åtte aktørene, deriblant T-Mobile, som lyktes å anskaffe seg lisenser under auksjonen, har i ettertid anført at de aktuelle lisensene er gjenstand for avgiftsbehandling og - at det beløp som ble betalt (EURO 831 595 241) inkluderte lokal østerriksk merverdiavgift. De har derfor krevd fakturaer fra østerrikske myndigheter som spesifiserer merverdiavgift. Det siste for å sette dem i stand til å fradragsføre inngående avgift.

Generaladvokatens uttalelse

Generaladvokaten har ved sin uttalelse 7. september 2006 kommet til følgende konklusjoner: For det første må den aktivitet som er utøvet kunne anses som økonomisk aktivitet. I konklusjonen uttaler generaladvokaten at en aktivitet som innebærer å utnytte retten til definerte deler av det elektromagnetiske spekter for å levere mobile kommunikasjonstjenester for en fastsatt tidsperiode, må anses som utnyttelse av en immateriell rettighet - og når man sågar oppnår inntekter fra dette - er aktiviteten av økonomisk art.

For det andre konkluderes det at aktiviteten som sådan ikke omfattes av begrepet telekommunikasjon, da definisjonen ikke inkluderer en medlemsstats allokering av frekvenser til bruk ved levering av mobile kommunikasjonstjenester. For den generelle avgiftsplikten, er dette av underordnet betydning.

For det tredje - og her kommer vi til sakens kjerne - uttaler generaladvokaten at den utøvde aktiviteten må sies å falle inn under unntaket for offentlig myndighetsutøvelse. Generaladvokaten legger i sin uttalelse til grunn at det er liten risiko for konkurransevridning og derfor lite som tilsier at tjenesten burde vært avgiftsbelagt.

Hvorvidt generaladvokatens uttalelse blir stående, vil avhenge av domstolens endelige behandling av saken.

Et norsk perspektiv

I Norge har man bl.a. tatt stilling til avgiftsplikt på melkekvoter. Skattedirektoratet har i sin uttalelse fra 15. desember 2004 til Norges Bondelag uttalt at omsetning av melkekvoter fra melkeprodusenter eller Statens Landbruksforvaltning ikke er omfattet av unntaket for tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse. I uttalelsen legger Skattedirektoratet avgjørende vekt på at det er et konkurranseaspekt mellom Statens Landbruksforvaltning og private produsenter av kvoter. Landbruksdepartementet har ikke vært enig i dette* Landbruksdepartementets brev av 15. februar 2005 til Finansdepartementet og har fremhevet at formålet bak statens handel med melkekvoter er å regulere markedet, ikke å opptre som en kommersiell aktør i markedet. Det er regulert i kvoteforskriften at bruker ved salg skal selge minimum 40% av kvoten til staten. All kvote som staten kjøper, videreselges til samme pris, i det samme markedet, så lenge det ikke er behov for å inndra kvoter. I skrivende stund synes det ikke som om avgiftsforvaltningen har besvart Landbruksdepartementets brev. Dette innebærer vel at melkekvoter er avgiftspliktige uavhengig av hvem selger er.

Dersom Skattedirektoratets uttalelse blir stående, kan man jo spørre seg om det samme bør gjelde for tollkvoter og importkvoter - og kanskje også 3 G-lisenser omsatt i Norge - forutsatt at disse kan omsettes i et åpent marked. En endelig avgjørelse i T-Mobile saken kan også medføre at norske avgiftsmyndigheter endrer sitt syn og anser aktiviteten som en unntatt myndighetsutøvelse.