Skattesystemet etter skattereformen
I norsk skatterett er det et demokratisk underskudd. Få stortingsrepresentanter våger et selvstendig standpunkt overfor Finansdepartementet i skattefaglige spørsmål. Resultatet er igjen blitt særnorske og upraktiske regelsett.
Etter det endelige punktum for fadesen med delingsreglene, er man i full i gang med det neste særnorske og upraktiske regelsett. Denne gang i form av et kaos av skjermingsfradrag og et aksjonærregister man kan frykte får et stigende antall feil. Here we go again! Med så få sindige bremser i systemet er norsk skatterett svært vanskelig å forutsi.
Heller en terning enn en professor?
Det var en gang for lenge, lenge siden da jeg var stipendiat i skatterett ved Universitetet i Oslo. Jeg sa til professor Magnus Aarbakke, min veileder og norsk skatteretts syvende far i huset, at alt måtte være mye greiere, etter å ha arbeidet så lenge med faget som ham. Nei, lød svaret. Det er motsatt. Jo mer man kan, jo tydeligere ser man feilene i eget manus. Det blir verre og verre å skrive.
Det samme gjelder det å spå om norsk skatterett. Å ta på seg et foredrag med tittel «sannsynlige endringer» av skattereformen, er ikke klok manns handling. Det bekrefter heller ikke ordtaket: Brent barn skyr ilden.
Den som overveier å ytre seg offentlig om mulige fremtidsscenarier for norsk skatterett, bør ta til etterretning at høyere riktig score enn 50% er imponerende. Det er ikke helt riktig å sammenligne med terningkast. Det er flere alternativer i skatteretten. Hvis du har valget mellom å spå norsk skatterett ved hjelp av en professor i skatterett og en terning, er ikke terningen bare billigere, med mulighet for gjenbruk. Terningen kan være minst like treffsikker, og som en ekstra bonus, stort sett mindre kontroversiell.
