Overgang fra NGAAP til IFRS:

Ventede og uventede overgangseffekter

De fleste børsnoterte konsernene har nå offentliggjort årsrapporten for 2005. 2005 var det første året hvor alle børsnoterte, med noen få unntak, måtte utarbeide årsregnskapet i henhold til IFRS. De fleste overgangseffektene som ble rapportert var mer eller mindre forventet - men enkelte overraskelser dukket opp.

Vi har sett på et utvalg av årsregnskapene til børsnoterte konsern og på enkelte årsregnskap til selskap som er i ferd med å bli børsnotert. Noen fullstendig gjennomgang har vi ikke foretatt, hvilket medfører at flere «overraskende» effekter kan bli identifisert enn de vi har sett til nå. Vår gjennomgang har fokusert på konsernregnskapene.

Selskapsregnskaper etter IFRS

En del selskap har benyttet muligheten til å avlegge selskapsregnskapet etter IFRS (eventuelt etter forenklet IFRS). Vi har i liten grad sett på selskapsregnskapene. Ett forhold i relasjon til IFRS og selskapsregnskapene kan imidlertid trekkes frem - egenkapitalspesifikasjon (-avstemming). Beregning av bundet og fri egenkapital og f.eks. utbyttepotensialet bestemmes i stor grad av selskapsregnskapet. IFRS har en annen egenkapitalinndeling enn det som følger av regnskapslovens og aksjelovens regler, noe som medfører behov for ekstra årvåkenhet om en har valgt å benytte IFRS (eller forenklet IFRS) i selskapsregnskapet.

Forventede overgangseffekter

Mange av overgangseffektene som det tidligere har vært informert om av selskapene er nå blitt «endelige». Flere av disse er effekter som var forventet, enten fordi det ikke fantes annet reelt gjennomførbart alternativ (f.eks. nullstilling av estimatavvik på pensjoner) eller fordi enkelte tilpasninger kunne gjøres for å få et mer

fordelaktig utgangspunkt i forhold til IFRS åpningsbalansen. Med forventede overgangseffekter mener vi de best kjente overgangseffektene. Eksempler på noen slik overgangseffekter finnes i den første rammesaken på neste side.

«Overraskende» overgangseffekter

I løpet av 2005 og tilhørende årsoppgjør identifiserte vi med interesse enkelte overraskende effekter som følge av overgangen til IFRS. Med overraskende effekter mener vi effekter som var overraskende for oss - muligens blant annet på grunn av en praktisering av NGAAP som for oss var uventet.

1. Pensjoner	IFRS 1 gir åpning for nullstilling av estimatavvik, typisk pr. 01012004.
	Fra Telenors IFRS overgangsinformasjon i årsrapporten for 2004 siteres: «Telenor har valgt å føre alle ikke resultatførte estimatendringer pr. 1. januar 2004 mot egenkapitalen. Dette reduserte egenkapitalen og reduserte pensjonskostnadene i 2004 sammenlignet med N GAAP. ... Estimatendringene som ble ført mot egenkapital i henhold til IFRS var større enn estimatendringene som forelå pr. 1. januar 2004 i N GAAP, i hovedsak som følge av lavere diskonteringssats og at det ble beregnet arbeidsgiveravgift på estimatavvikene i henhold til IFRS.»
	Justering av renteforutsetninger, f.eks. nedjustering av diskonteringsrenten. To eksempler kan illustrere nedjusteringene:
	01012004 (311203)DnBStavanger Aftenbl.IFRS5,4%5,0%NGAAP6,0%6,0%
2. Goodwill	Fra og med 01012004 avskrives ikke lenger goodwill. For Telenor er 2004-resultateffekten av dette 939 MNOK, mens EDB har en effekt på 157,6 MNOK.
3. Utbytte (konsernbidrag)	Fra og med 01012004 presenteres ikke lenger foreslått utbytte som gjeld. Utbytte er en del av egenkapitalen inntil generalforsamlingen har vedtatt utbyttet. Tilsvarende gjelder for konsernbidrag.
4. Første års avdrag på langsiktig gjeld	Første (neste) års avdrag på langsiktig gjeld skal iht. IFRS klassifiseres som kortsiktig. Tidligere norsk praksis var å klassifisere neste års avdrag som langsiktig gjeld. For Aker Yards var effekten 213 MNOK pr. 01012005.
5. Finansielle instrumenter generelt	Selskapene vi har sett på har alle hatt effekt av å implementere IAS 39. Det synes relativt vanlig å benytte anledningen til å implementere IAS 39 med mer fra 01012005.Det vil føre for langt i denne korte oversiktsartikkelen å gå inn på overgangseffektene - det må bli tema for en egen artikkel.
6. Immaterielle eiendeler	Det følger av IAS 38 at utviklingskostnader skal balanseføres når visse kriterier er oppfylt. IFRS 1 gir ikke noe unntak fra dette. Det svenske Ericsson har gitt følgende opplysninger i 2005-årsrapporten:
	When adopting the Swedish accounting standard RR 15 Intangible assets in 2002, the standard was implemented prospectively only, i.e. no restatement of previous periods was allowed, whereas IAS 38 Intangible assets was implemented retrospectively. The capitalization according to Swedish GAAP during 2002-2004 was the same as pr. IFRSs. Retrospective application under IFRSs lead to an increase in the opening balance of intangible assets as of January 1, 2004, due to capitalized development costs in years prior to 2002, and increased amortizations on such assets during 2004 and onwards. The opening balance for 2004 was equal to the closing balance according to US GAAP per December 31, 2003, since capitalization of development costs has been made for US GAAP purposes historically. Due to the restatement to IFRSs, intangible assets increased by SEK 6,408 million, deferred tax assets decreased by SEK 1,794 million and equity increased by SEK 4,614 million respectively. As a result, amortization for 2004 increased by SEK 2,660 million under IFRSs.»
	Vi har i vår begrensede gjennomgang av et utvalg årsrapporter fra børsnoterte selskap ikke sett tilsvarende effekter kommentert.
7. Aksjebasert avlønning	Virkelig verdi av opsjoner til ansatte kostnadsføres over innvinningsperioden for opsjonen. Tidligere norsk praksis var å kostnadsføre egenverdien (som ofte var null ved tildeling).
8. Virkelig verdi som estimert anskaffelseskost	Muligheten til å oppskrive enkelteiendeler (eiendom, anlegg, utstyr, investeringseiendom og visse immaterielle eiendeler) i åpningsbalansen. Fra Scanas årsregnskap for 2005 siteres:
8. Virkelig verdi som estimert anskaffelseskost	«IFRS 1 gir adgang til oppskrivning av varige driftsmidler til virkelig verdi. Denne muligheten er benyttet. For å komme frem til virkelig verdi, og dermed benyttet oppskrivningsbeløp, er det innhentet eksterne og uavhengige verditakster. Oppskrivningen på NOK 54,7 mill gjelder i hovedsak driftsbygninger. Oppskrivning er ikke tillat etter NGAAP og er således en løsning kun etter IFRS.»

1. Konvertible obligasjoner i utenlandsk valuta	REC har i løpet av 2005 og 2006 hatt stor tallmessige effekt av IFRS-reglene om regnskapsføring av konvertible obligasjoner i utenlandsk valuta. Overgangseffekten 01012004 var liten. Fra REC sin årsrapport for 2005 siteres:
1. Konvertible obligasjoner i utenlandsk valuta	«As NOK is the functional currency of the Company, and both convertible loans are denominated in a foreign currency, the loans are accounted for as financial liabilities. IAS 39 requires that the net proceeds from the issue of the convertible loan notes are split between the liability element (the base loan) and an embedded derivative (the option to convert into shares). The embedded derivative represents the fair value of the embedded option to convert the liability into equity of the group. Normally this split is made at inception with the value of the embedded derivative being recorded to equity, and this value in equity is not remeasured at future dates. However, because these convertible loans are denominated in a foreign currency, following recent IFRIC guidance, the embedded derivative must be recorded as a liability. This also means that the fair value of the embedded derivative must be estimated at each reporting date, with the changes in fair value being recorded in the income statement.»
2. Utsatt skattefordel	Noen «nullstilte» utsatte skattefordeler som tidligere hadde vært balanseført under NGAAP med den begrunnelse at IFRS er strengere enn NGAAP i forhold til å sannsynliggjøre muligheten til å utnytte utsatt skattefordel i fremtiden.Ementor hadde en overgangseffekt 01012004 på 527,2 MNOK, hvilket vesentlig påvirket konsernets NGAAP egenkapital på samme tidspunkt på 808,5 MNOK.
3. Virkelig verdi som estimert anskaffelseskost	Forventningen var nok at muligheten til å bruke virkelig verdi som anskaffelseskost i åpningsbalansen ville resultere i oppskrivning. For noen ga valget et motsatt resultat, nedskrivning. Fra Fred Olsen Energys årsrapport for 2005 siteres:
3. Virkelig verdi som estimert anskaffelseskost	«Konsernet har tidligere verdsatt sine rigger og boreskip til historisk kost og avskrevet dem over økonomisk levetid. I henhold til IFRS 1 har konsernet valgt å anvende markedsverdi (meglervurderinger) for driftsmidlene på overgangstidspunktet som estimert anskaffelseskost... Samlet virkelig verdi lagt til grunn pr. 1. januar er NOK 5 159 775. Effekten er en reduksjon i eiendom, anlegg og utstyr pr. 1. januar 2004 på NOK 2 698 819 og en reduksjon i avskrivninger på NOK 188 300 for regnskapsåret 2004.»
4. Reversering av avsetninger	Noen tilbakeførte avsetninger som tidligere var gjort under NGAAP uten noen nærmere forklaring på hvorfor det var riktig å avsette under NGAAP og ikke under IFRS. Fra Norske Skogs årsrapport for 2005 siteres:
4. Reversering av avsetninger	«I forbindelse med implementeringen av IFRS har Norske Skog gått gjennom alle sine avsetninger for forpliktelser. Gjennom dette arbeidet er det identifisert avsetninger knyttet til skattesaker som reverseres i IFRS åpningsbalansen.»
5. Endring i avskrivningsgrunnlag	Enkelte endret (reduserte) avskrivningsgrunnlag på eiendom, anlegg og utstyr som følge av at de basert på IFRS-regler fikk høyere restverdier.

Uvanlige prinsippvalg

De aller, aller fleste selskaper som har gått over til IFRS, har valgt å benytte anskaffelseskostmodellen etter første gangs innregning ved måling av eiendom, anlegg og utstyr. Vi har til nå sett ett selskap (konsern) i Norge som har valgt som prinsipp å benytte verdireguleringsmodellen. Etter det vi har forstått er det heller ikke mange som benytter denne modellen internasjonalt.

Når det gjelder ytelsesbaserte pensjonsordninger har fremdeles de fleste valgt å benytte den såkalte «korridormetoden», men vi ser at enkelte har valgt å ha som prinsipp å innregne alle aktuarielle gevinster og tap direkte i egenkapitalen i perioden da de oppstår. Vi ønsker ikke å spå om fremtiden, men slik det ser ut nå er det mye som tyder på at nettopp dette prinsippet vil bli pliktig under US GAAP og at det da vil være nærliggende å tro at prinsippet også etter hvert blir pliktig under IFRS.

Informasjon om overgangen til IFRS

Det første IFRS-finansregnskapet skal inneholde forklaringer på overgangen til IFRS. Det er flere konkrete krav som skal oppfylles. Vi har sett at det er stor variasjon mellom selskapene i forhold til hvordan de har informert om overgangen til IFRS. Noen har bare laget talloppstillinger uten verbale forklaringer, mens andre har fyldige og gode beskrivelser av effektene ved overgangen. Vi har til nå ikke sett at noen har hatt korrigering av feil i forhold til tidligere regnskapsprinsipper som forklaring på enkelteffekter ved overgangen til IFRS.

Terminologi

I tillegg til det ovenstående har IFRS-terminologien også vært en utfordring. I forbindelse med oversettelsene av IFRS til norsk har det blitt etablert en del termer - en del ord og uttrykk - som mange oppfatter som fremmede. Noen eksempler kan være:

NGAAP-uttrykk	Oversatt IFRS	Engelsk uttrykk
- regnskapsføre	Innregne	Recognise
- regnskapsføre (?)/føre ut av balansen?	Fraregne	Derecognise
- utsatt skatt	Forpliktelser ved utsatt skatt	Deferred tax
- utsatt skattefordel	Eiendeler ved utsatt skatt	Deferred tax asset
- skattekostnad	Kostnad ved skatt	Tax expense
- nedskrivning	Innregning av tap ved verdifall	Recognition of an impairment loss
- varige driftsmidler	Eiendom, anlegg og utstyr	Property, plant and equipment
- estimatavvik	Aktuarielle gevinster og tap	Actuarial gains and losses
- pengeposter	Monetære poster	Monetary items
- bruttometoden	Forholdsmessig konsolidering	Proportionate consolidation

Årsregnskapets omfang

Det synes som om årsregnskapene, etter innføringen av IFRS, har blitt mer omfattende, lengre. To av områdene hvor en kan se en relativt betydelig økning i omfang er beskrivelsen av regnskapsprinsipper og noten(e) om finansielle instrumenter. Begge deler var for så vidt forventet, men det ser ut til at f.eks. beskrivelsen av regnskapsprinsipper i de internasjonale IFRS eksempelregnskapene som de store revisjonsselskapene har utarbeidet, i litt for stor grad har blitt kopiert uten å tilpasses det enkelte selskap.

Når det er sagt, vil vi skynde oss å legge til at vi har stor forståelse for at det ble slik i 2005. Innføringen av IFRS har vært en krevende øvelse - og regelverket er meget omfattende. Hertil kommer at de norske oversettelsene kom sent - og at de norske oversettelsene først kom i et format som er mulig å bruke ved utgivelsen av DnR-boken «IFRS på norsk» i april 2006 - en bok som alle som jobber med IFRS bare må ha!

Oppsummering

Alt i alt ble vel 2005 som «forventet» når det gjelder regnskapsavleggelsene. En del børsnoterte knotet litt med delårsrapporteringen, det kom en del varsler på tampen av året og inn i nyåret om endrede prinsipper etc., årsregnskapene ble mer omfattende og både regnskapsprodusentene og revisorene har vel jobbet mer enn på lenge. Vi antar at det nå, når årsregnskapene er offentliggjort, vil bli gjort en del sammenligninger og analyser på utvalgte områder - og forventer at mange vil ha behov for litt «fine-tuning» av 2006 årsregnskapene.