En som union og simpel

Fra den indoeuropeiske roten *oin «eneste» har vi fått på norsk en, prefikset en- som i enevelde, og på latin unus «en», som går igjen i unik, union, uniform, univers (av unus + versus «vend», eg. «vendt til ett, altomfattende»), universitet (eg. «helhet, felleskap som omfatter lærere og studenter»), og kanskje engelsk onion «løk» (fordi den bare har én knoll i motsetning til f.eks. hvitløk med sine mange fedd?).

Den IE roten *oin «eneste» har skjøvet til siden IE *sem «en» som lever videre i:

• norsk samme og engelsk same «samme» og some «noen»,

• russisk sam- «selv-» som i tekjelen samovar (eg. «selvkoker»),

• latin similis «lik», som har gitt simulator, assimilert og engelsk assembly «forsamling»

• latin simul «samtidig», hvorav simultan og ensemble ,

• latin sincerus «ekte, uten blandning» som i engelsk sincere «oppriktig»,

• latin simplex «isolert, simpel» som simpel (eg. «brettet en gang, sammensatt»),

• latin singulus «isolert», hvorav singular ,

• gresk homos og homoios «lik» som i homogen og homøopati (eg. «lignende lidelse»),

• latin semi- «halv» som i semifinale ,

• gresk hemi «bare en side, halvsidig» som i hemisfære.

To som tvil, biskuit og djevel

To stammer fra den indoeuropeiske roten *duw «to» som også har gitt:

• germansk *twai hvorav tvenne, tvetydig, tvil, tvinne, tvilling og engelsk twilight «halvmørke» og twist (eg. «tvinne»)

• latin duo og derfra dobbel, duo og duell ,

• latin bis (avledet fra dvis, en eldre form for «to»), hvorfra binær (eg. «par»), bilateral («tosidig»), biskuit (eg. «stekt to (ganger)» på fransk), balanse (eg. «to skåler» på en vekt), biceps (eg. «tohodet» fordi muskelen har to fester på den øvre siden), bigami (eg. «gift to ganger») m.m.

• de opprinnelige latinske og greske prefiksene de-, di-, «av, fra», dis- «to ganger» og dia- «som skiller, tvers igjennom» som i deponere (eg. «legge ned»), diskutere (eg. «riste fra hverandre»), dilemma («to antagelser»), dialog og djevel (fra gresk diaballein «splitte, skille»).

• persisk dulband «turban» (eg. «dobbelt bundet klede») hvorav turban og tulipan, blomsten hvis form minner om en turban.

Tre som i trigonometri, testament og triviell

Den indoeuropeiske roten *trejes «tre» er lett å kjenne igjen i tre og ordene:

• av germansk opprinnelse som tredje, trekant, trefoldighet og drill,

• av latinsk opprinnelse som trippel, trio, triangel og triceps (eg. «trehodet muskel»),

• av gresk opprinnelse som triade («gruppe av tre») og trigonometri (eg. «måling av tre vinkler/trekanter»),

Tre inngår også i noen mer uventede ord som:

• testament (fra latin testis «vitne» avledet fra latin tres, siden vitnet er den tredje personen i en konflikt mellom to personer). Blant andre ord som stammer fra testis finner vi protestere (eg. «som erklærer offentlig»), protestant, attest, testikkel (fordi den bevitner manndommen?) og engelsk to contest «dra i tvil, bestride, kjempe om»,

• triviell fra latin trivium «sted der tre veier møtes», eg. «sted der mange treffes»,

• travel fra latin tripalium «tre påler», et torturinstrument, som på fransk har gitt travail «plage» og senere «arbeid» og på engelsk travel «slite» og senere «reise» siden reiser før ofte var plagsomme og risikofulle.

• kanskje latin tribus som opprinnelig var et av Romas tre folkegrupper og som følgelig fikk betydningen «stamme» (jf. engelsk tribe). Tribus har gitt tribun (eg. «stammeleder»), tribune (eg. «forhøyning der en tribun taler til folket»), tribunal (eg. «forhøyning til øvrighetspersoner»), tributt (eg. «spre blant folk»), distribuere og attribuere.

Fire som i kaserne, skvadron og trapes

Av den indoeuropeiske roten *kwetwor «fire» stammer norsk fire, latin quattuor og gresk tetra- som vi gjennom italiensk, fransk eller spansk finner igjen i:

• firkløver, fireakter m.m. og fjerde.

• kvart, kvartal, kvadrat (og engelsk square), kvaderstein, kvadrilje, kvartær, kvartett, kaserne (eg. «fire om gangen, opprinnelig et lite vakthus), eskadre (fra italiensk squadra «lag», eg. «troppeavdeling oppstilt i firkant»), skvadron, engelsk carillon «gruppe av ringklokker» (opprinnelig fire) og italiensk quaderno/fransk cahier «skrivebok» (opprinnelig fire ark),

• tetraeder, tetragon, tetrapod og trapes (eg. på gresk «bord med fire bein», på nygresk også «bank»).

Fem som i finger, Pentagon og punsj

Tallet fem, eller five på engelsk, cinq på fransk, pente på gresk, pjat’ på russisk og panch på hindi går tilbake til den indoeuropeiske roten *penkwe «fem». Begrepet fem skjuler seg også i ordene:

• femte og kanskje finger (fordi fem betydde «lukket hånd»?)

• kvintett (av latin quinque)

• Pentagon (fra gresk, eg. «fem vinkler»),

• punsj (kanskje fra hindi panch fordi drikken bestod av fem ingredienser) og Punjab «fem elver» på sanskrit/persisk).

Seks som i semester og siesta

Av den indoeuropeiske roten *seks «seks» har vi fått seks på norsk, sex på latin og hex på gresk, hvorav ordene:

• sjette (fra norrønt sétti), sekstett,

• sekstant (opprinnelig hadde dette instrument til vinkelmåling en gradbue på 60º, en seksdel av 360º),

• semester (eg. «seks måneder» på latin, og som på svensk har fått betydningen «ferie»)

• siesta som betyr «den sjette (timen)» på spansk. I eldre dager telte man tiden etter soloppgangen, så den sjette timen er seks timer etter soloppgangen, dvs. midt på dagen da det er varmest. Da er det ofte best å ta seg en hvil i skyggen. Denne måten å telle tiden benyttes fremdeles i dag i Etiopia der en avtale kl. 3 00 er tre timer etter kl. 07 00, dvs. kl. 10 00!

• heksameter (på gresk «seksfotet») og heksagon m.m.

Syv som i september

Få ord stammer fra den indoeuropeiske roten *sept «sju». Det er stort sett tallet syv/sju på norsk, septem på latin, hepta på gresk m.m. og noen få ord:

• syvende/sjuende, septett,

• september, som var den syvende måneden i romernes gamle kalender der året begynte på våren i mars.

• latin septem går igjen i fransk semaine «uke» og italiensk settimanale «ukeblad». Det franske ordet for «ukeblad» hebdomadaire er av gresk opprinnelse.

• Det gamle franske ordet septentrion for «nord» som bygger på latin septem + trionis «okser». Det henviser til Karlsvognen, de syv lyssterke stjerner i Store bjørn. Ordet septentrion overlever i uttrykket Europe septentrionale «Norden» på fransk.

Åtte som i oktober og oktav

Den indoeuropeiske roten *oktow «åtte» har også gitt få etterkommere: åtte på norsk, octo på latin, okto på gresk m.m. og ordene:

• åttende, oktogon, oktangulær, oktett, oktober m.m.

• oktav som i musikk er den åttende tone i en diatonisk skala eller et intervall på åtte trinn

• oktan, et hydrokarbon med åtte karbonatomer.

• det latinske fornavnet Octavius/Octavia som betyr det åttende barnet i en søskenflokk.

Ni som i ny?

Den indoeuropeiske roten *newn «ni» for tallordet ni er nesten lik roten *newo- for adjektivet ny. Det har fått noen forskere til å foreslå at det indoeuropeiske grunnspråket hadde et fire- eller åttetallsystem hvor ni markerte begynnelsen på et nytt sett av tall. Det virker imidlertid lite sannsynlig siden alt tyder på at de gamle indoeuropeerne brukte et titallssystem og fire- og åttetallsystemer er meget uvanlige. Niende og november er blant de få ord som kommer fra ni.

Ti som i desibel, desimere og desimal

Den indoeuropeiske roten *dekjm «ti» har mange avledninger i tillegg til tallordet ti (latinsk decem, gresk deka, tysk zehn):

• tiendel, tidoble, desember,

• den romerske mynten denar (eg. «inneholder ti (kobbermynt ess)») hvis navn lever videre i Serbia og Montenegro i myntenhet dinar og i målet for trådtykkelse, denier,

• desimere (fra latin, eg. «vilkårlig uttak av hver tiende soldat til straff/henrettelse),

• dekanus og dekan (fra latin, eg. «fører for ti soldater og senere for ti munker»),

• de ti bud i Det gamle testamentet Dekalog (av gresk deka » + logos «tale, lov»),

• dekade og decennium,

• en rekke ord fra metersystemet som desiliter og desigram.

I tillegg inngår ti i tallordene:

• elleve fra norrønt ellifu, eg. «en som overskudd (til ti)»,

• tolv fra norrønt tolf, av to og -lv som er beslektet med levne, eg. «to som overskudd (til ti)»,

• tretten (eg. «tre + ti»), fjørten osv. helt til nitten,

• tjue/tyve (fra norrønt tjogu sideform til tuttugu «to-ti»),

• tretti (fra norrønt rír tigir «tre tier»), førti, femti, seksti, sytti, åtti og nitti.

Mellom tolv og hundre: karantene og pinse

Det er ikke mange ord mellom tolv og hundre som kan spores tilbake til tallord:

• noen sammensatte ord som tolvfingertarm og den greske øygruppen Dodekanesos (fra gresk dodeka «tolv» + nesos «øy»)

• karantene og fransk carême (katolsk fastetid) fra latin quadraginta «førti» ettersom disse periodene skulle vare 40 dager,

• pinse via tysk fra gresk pentekoste «femtiende» siden denne høytid finner sted 50 dager etter påsken.

Hundre som i hektar og hekatombe

IE for «hundre» er *kmtóm som skal være en forkortelse av *dekjmt dekjmtóm «10 X 10» og som har gitt centum på latin, hekaton på gresk og hund på germansk. På slutten av 1800-tallet skilte språkforskere de indoeuropeiske språkene i to hovedgrupper:

• Centum-språkene der tallordet «100» lignet mer det latinske centum: latinske språk, gresk, germanske språk og keltiske språk,

• Satem-språkene der tallordet «100» lignet mer det gammelpersiske satem: persisk, indiske språk, baltiske språk, slaviske språk, albansk og armensk.

Denne enkle fordelingen benyttes fremdeles, selv om senere forskning har vist at den gir et forenklet bilde av virkeligheten.

Hundre av norrønt hundra er en sammensetning som bygger på germansk *hunda «100» + rada «tall». Det er bemerkelseverdig at vesteuropeere hadde to tallord for «hundre» som på norrønt lød:

• hundra tirøtt for 100 der tirøtt betyr «titall» og som senere ble kalt vesle (lille-) hundre.

• hundra tolfrøtt for 120 der tolfrøtt betyr «tolvtall» og som senere og helt til siste halvdel av 1800-tallet ble kalt storhundre. Særlig før innføringen av moderne aritmetikk basert på de indisk-arabiske tallene, var 120 et praktisk tall for beregninger siden det har flere divisorer enn 100.

På samme måte skjelnet man på latin mellom minor numerus «100» og major numerus «120» og på engelsk og på tysk ble storhundre hhv. kalt long/great hundred og Grosshundert.

Begrepet «hundre» finner vi i en rekke ord fra metersystemet som centimeter (bygger på latin centum), hektogram og hektar (bygger på gresk hekaton). Hekatombe betyr «stort offer» (og på engelsk også en «stor slakt»). Ordet er sammensatt av gresk hekaton «100» + bus «okse» (jf. Illyaden og Odysséen til Homeros der 100 okser ofte ble ofret til gudene).

Tusen, million og milliarder

Tusen fra norrønt úsund er trolig en sammensetning som stammer fra germansk *us «stor/sterkt/mange» + *hundijo «hundre». Mange forskere antar at det ikke fantes noe ord for tusen i det indoeuropeiske grunnspråket. Derfor er det stor forskjell mellom tusen og for eks. latin mille (jf. millennium) og gresk chilia. Det er blitt foreslått at latin mille er beslektet med latin manus «hånd» fordi en hånd kan inneholde tusen hvetekorn.

Ordet million (eg. «stort tusen») ble skapt i Italia først på 1300-tallet og milliard (eg. også «stort tusen») og billion i Frankrike på 1500-tallet da europeerne hadde begynt å bli kjent med de indisk-arabiske talltegnene der håndtering av store tall er mye enklere enn med de gamle romertallene. Før det hadde ikke europeerne noen egne ord for større tall enn myriade, et gresk ord for 10 000 som trolig er avledet fra myríos «tallrike». Ordene millimeter og milligram (fra latin mille), kilometer og kilogram (fra gresk chilia) ble skapt i forbindelse med innføringen av metersystemet under den franske revolusjonen.

Null, zero og siffer

Hvorfor ta null eller zero til slutt? Fordi det er det mest moderne tallet. Det ble oppfunnet først på 400-/500-tallet e. Kr. i India og er kommet til oss via araberne. Ikke uventet stammer tallordet zero fra arabisk sifr «null» som også har gitt siffer. Arabisk sifr er en oversettelse av sanskrit nya-m «null, tomhet, ørken». Null er lånt fra latin nullus «ingen» som bygger på ne «ikke» + ullus «noen». Sistnevnte er avledet fra unus «en». Nullus er beslektet med latin nemo «ingen» og nihil «ingenting» (hvorav nihilisme og nil som betyr «null» på engelsk). Engelskmennene har også et spesielt ord for null i tennis: love (f.eks. love-fifteeen for «0-15»). Love skal vist være en fonetisk omskrivning av fransk l’oeuf «egget» fordi formen av «0» minner om et egg!

Artikkelen er tidligere blitt utgitt i Riksrevisjonens blad Observasjonsposten.