Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Direktør i KPMGs Fagavdeling Revisjon og Regnskap

Statsautorisert revisor

Peggy Torgersen Berner

Direktør i KPMGs Fagavdeling Revisjon og Regnskap

Statsautorisert revisor

Jan Aastveit
Overgang fra NGAAP til IFRS:

Ventede og uventede overgangseffekter

De fleste børsnoterte konsernene har nå offentliggjort årsrapporten for 2005. 2005 var det første året hvor alle børsnoterte, med noen få unntak, måtte utarbeide årsregnskapet i henhold til IFRS. De fleste overgangseffektene som ble rapportert var mer eller mindre forventet - men enkelte overraskelser dukket opp.

Vi har sett på et utvalg av årsregnskapene til børsnoterte konsern og på enkelte årsregnskap til selskap som er i ferd med å bli børsnotert. Noen fullstendig gjennomgang har vi ikke foretatt, hvilket medfører at flere «overraskende» effekter kan bli identifisert enn de vi har sett til nå. Vår gjennomgang har fokusert på konsernregnskapene.

Selskapsregnskaper etter IFRS

En del selskap har benyttet muligheten til å avlegge selskapsregnskapet etter IFRS (eventuelt etter forenklet IFRS). Vi har i liten grad sett på selskapsregnskapene. Ett forhold i relasjon til IFRS og selskapsregnskapene kan imidlertid trekkes frem - egenkapitalspesifikasjon (-avstemming). Beregning av bundet og fri egenkapital og f.eks. utbyttepotensialet bestemmes i stor grad av selskapsregnskapet. IFRS har en annen egenkapitalinndeling enn det som følger av regnskapslovens og aksjelovens regler, noe som medfører behov for ekstra årvåkenhet om en har valgt å benytte IFRS (eller forenklet IFRS) i selskapsregnskapet.