Nye revisjonsstandarder - også for de små

De norske revisjonstandardene er basert på de internasjonale revisjonsstandardene (ISAene) utarbeidet av The International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB). For å styrke kvaliteten på revisjonen har IAASB skrevet om mange av de tidligere standardene, og nye har kommet til samtidig som strukturen er endret. I denne prosessen er de blitt lengre og mer detaljerte, og på en del områder er kravene blitt skjerpet. Ved revisjonen for regnskapsåret 2006 må norske revisorer forholde seg til de nye og mer omfattende standardene.

Omfang og detaljeringsgrad har fått mange til å stille spørsmål ved om standardene bare er laget for revisjon av større selskaper og at de derfor ikke er særlig egnet til revisjon av små og mellomstore selskaper.

Da finansminister Kristin Halvorsen opplyste at revisjonsplikten for små foretak ville bli utredet, fastslo hun for eksempel samtidig at bruken av internasjonale revisjonsstandarder gir mindre rom for å tilpasse revisjonen ut fra størrelsen på foretaket som revideres. De nye revisjonsstandardene har også vært et tema i diskusjonen om revisjonsplikt for de minste selskapene i våre naboland.

For å finne svar på om internasjonale revisjonsstandarder kan benyttes på små og mellomstore selskaper med en fornuftig ressursinnsats, inviterte Revisorforeningen sju revisjonsselskaper til å delta i et prosjekt der alle selskapene fikk i oppdrag å revidere det samme selskapet - en glassmesterbedrift med en omsetning på fem millioner kroner.

Hovedkonklusjonen fra prosjektet er at det med en rimelig ressursinnsats er fullt mulig å gjennomføre en revisjon av et mindre selskap i henhold til de nye revisjonsstandardene. Det må riktignok brukes noe mer tid på revisjonen det første året, men ikke vesentlig mer. At det må brukes mer tid skyldes blant annet at det er utvidede krav til å forstå den virksomhet foretaket driver. Det innebærer for eksempel at det må rettes flere forespørsler til ledelsen og andre i foretaket. Dette bidrar imidlertid til at revisor blir mer synlig for flere i selskapet.

Prosjektet gir ikke noe svar på hva som skjer med ressursbruken etter år en, men det er all grunn til å forvente at økt innledende bruk av ressurser gir en bedre og mer effektiv revisjon i påfølgende år. Resultatet bør derfor over tid kunne bli en kvalitetsmessig bedre revisjon, med moderat ressursbruk. Nytt fokus vil sannsynlig også kunne gjøre revisjonsarbeidet mer interessant.

Detaljeringsgraden i de nye revisjonsstandardene har også gjort at noen har stilt spørsmål om ikke revisorskjønnet i større eller mindre grad er på vei ut. At revisjon i større grad blir et yrke der forskrifter mer eller mindre i detalj bestemmer hvordan revisjonen skal gjennomføres.Erfaringen fra prosjektet over støtter ikke et slikt syn. Ustrakt bruk av revisorskjønn vil også i fremtiden være en forutsetning for god revisjon.

De nye revisjonsstandardene vil føre til vesentlige endringer i måten revisor arbeider på. For å gjennomføre en revisjon av god kvalitet på en ressurseffektiv måte kreves en metodikk og et tilhørende verktøy. En god metodikk vil både være en støtte gjennom hele revisjonsprosessen samtidig som den gjør det lettere å holde oversikt og dokumentere det arbeid som er gjort. På den nylig avholdte DnR-dagen sa avdelingsdirektør Anne-Merethe Bellamy i Kredittilsynet at: - Det er sannsynligvis et spørsmål om det er mulig for revisorer uten et egnet verktøy å kunne revidere i henhold til standardene slik de nå foreligger.

Erfaringene fra dette prosjektet vil bli tilgjengeliggjort for våre medlemmer i årets kurs i de nye standardene, i metodikkene og som eksempelklient i Descartes.