Strengere kvalitetskontroll

Hva er det generelle inntrykket du sitter igjen med etter kvalitetskontrollen for 2005?

Det generelle inntrykket er at norske revisorer er seriøse utøvere som holder et høyt faglig nivå - også i et internasjonalt perspektiv. De besitter gode kunnskaper innen hovedområder som regnskap og skatt - noe som gjør at de er i stand til å identifisere risikoområder av betydning for regnskapet. At noen flere har fått merknader samtidig som flere saker har blitt oversendt Kredittilsynet, skyldes at Kvalitetskontrollen har skjerpet kravene, spesielt når det gjelder dokumentasjonen av det utførte arbeidet.

Det har skjedd store endringer både innen regnskap, revisjon og skatt. Har det skapt problemer?

- For de fleste har nok dette gått veldig greit selv om det kan skape litt frustrasjon når det som nå har skjedd større faglige endringer innen alle revisors hovedfagområder. Jeg tror likevel dette er sunn frustrasjon - siden de mange faglige endringene totalt sett vil bidra til økt kvalitet på revisors tjenester. God kunnskap om de nye revisjonsstandardene vil for eksempel over tid også gi en mer effektiv revisjon ved at de riktige revisjonshandlingene blir utført, sier Rødssæteren.

- Det fåtallet som har fått problemer med å henge med, driver gjerne revisjonsvirksomhet i begrenset omfang. Dette kan for eksempel være revisorer som har trappet ned og bare beholdt enkelte kunder. Revisjon har blitt så krevende at det ikke lenger er mulig å være revisor på «hobbybasis», sier han. Jeg vil anbefale disse å søke faglige nettverk eller etablere egne nettverk med andre revisorer i samme situasjon. Da er man også mer robust om man for eksempel skulle bli utsatt for sykdom, legger Rødssæteren til.

Hva er de største faglige utfordringene?

I tillegg til at det skjer mye nytt på fagområdene, er mange av utfordringene relatert til selve kjernen i revisjon - det å være i stand til å identifisere mulige problemer. Revisor må forstå og kjenne virksomheten - hvilke transaksjoner som flyter - varer, tjenester, kontantstrømmer - og i hvilke strømmer det kan ligge risiko for feil i regnskapet. Uvanlige transaksjoner og transaksjoner med nærstående er for eksempel forhold som krever ekstra årvåkenhet.

Det kan også være en tendens til at verdien av revisjonsbevis overdrives, noe som kan bidra til at konklusjoner blir for positive. Det er viktig å forstå begrensningene som ligger i et revisjonsbevis. En overordnet analyse av brutto fortjenestemargin basert på total omsetning vil for eksempel være av begrenset verdi som revisjonsbevis. Det vil være nødvendig å gå mer i dybden og gjøre en analyse av de enkelte varegruppene. Om kontroll av en tett nummerserie ikke avdekker feil, er ikke det alene tilstrekkelig bevis for at alt er i orden.

Kan revisors forhold til klienten stå i veien for en god revisjon?

Det er ønskelig å ha et godt forhold til ledelsen i det selskapet som revideres, men tiltroen til ledelsen må ikke bli for stor - selv om alt har gått fint i mange år. Hvis ikke kan faresignaler bli undervurdert og positive faktorer bli overvurdert. En viktig del av revisors rolle er å ha en profesjonell skeptisk holdning. - Revisjon er å etterprøve - ikke å gjenfortelle ledelsens påstander, sier Rødssæteren. - I for stor grad finner man i revisors arbeidspapirer henvisning til at ledelsen sier, ledelsen mener osv. Revisor må i tillegg tilføye i dokumentasjonen hvilke handlinger som er gjort for å etterprøve påstanden og hva som underbygger at ledelsens påstand gir revisjonsbevis.

Hvor går grensen for at mangler gir oppfølgingskontroll?

- Det kan være ved manglende eller mangelfull revisjon av vesentlige regnskapsposter som salg, varelager og driftsmiddel. Ekstra årvåkenhet forlanges også når revisor skal uttale seg om fortsatt drift i tilfeller der selskaper har økonomiske problemer. I slike tilfeller kan det være ønskelig for ledelsen å fremstå med bedre regnskaper enn det som det er dekning for.

Rene feil i revisjonsberetningen som manglende forbehold eller utelatelse av nødvendige presiseringer er også kritikkverdig, spesielt siden revisjonsberetningen ofte er det eneste offentligheten ser fra revisor. Sammen med andre forhold som manglende fratreden - der det er aktuelt - manglende utsendelse av nummererte brev etc., kan ovennevnte også føre til oppfølgingskontroll.

Sist, men ikke minst er det viktig at det som er utført av revisjon også er godt dokumentert. - Dokumentasjon er vårt vurderingsgrunnlag, og dersom denne mangler, er det vanskelig å etterprøve revisors handlinger og kontroll. Det betraktes også av departementet, Kredittilsynet og rettsinstansene som at jobben ikke er utført. Kvalitetskontrollen legger også dette prinsippet til grunn i stadig sterkere grad. En svak dokumentasjon - som ikke kan etterprøves - kan faktisk være ødeleggende for revisor - selv om jobben som ble gjort kan ha vært god. I de nye standardene er kravene til dokumentasjon så konkrete at det er blitt lettere å ta revisor ved mangler. I en eventuell rettssak kan god dokumentasjon være den viktigste forsikring en revisor har, sier Rødssæteren.

Nettopp fordi god dokumentasjon er så viktig, vil Kvalitetskontrollen i kommende kontroller legge enda mer vekt på at dokumentasjonen holder god nok kvalitet. Basert på erfaringene fra siste kvalitetskontroll vil det i kontrollen for 2006 fortsatt være fokus på områder med risiko for bevisste feil i regnskapet (misligheter). For 2006 vil det i tillegg bli lagt ekstra vekt på revisjon av fullstendighet av salg, transaksjoner med nærstående parter og kontroll med ledelsens etterlevelse av bokføringsreglene. Dette er sentrale områder som har betydning for både revisjonsberetningen og underskrift på næringsoppgaven.

Det må forventes at det brukes mer tid på revisjonen for å etterleve kravene i revisjonsstandardene, og da er det naturlig at også honorarene må opp. Revisors forretningsrisiko har økt de senere årene med økt offentlig tilsyn og tilsynelatende lavere terskel for å trekke revisor for retten eller innrapportere revisor til Kredittilsynet. Vi ser også fra de rettssaker som har vært mot revisor de siste årene, at det legges til grunn en streng aktsomhetsnorm. Det er naturlig at revisor vil bruke mer tid i alle faser av revisjonsprosessen for å sikre at revisjonen og dokumentasjonen ligger innenfor god revisjonsskikk. De nye risikostandardene som gjelder for revisjoner påbegynt etter 1. januar 2006, inneholder nye og mer konkrete krav som medfører at mangelfull eller manglende etterlevelse av revisjonsstandardene er lettere å avdekke. På den annen side blir de nye revisjonsstandardene revisorenes viktigste verktøykasse og hjelpemiddel for en effektiv revisjon og for å unngå å komme i ansvarsposisjon. Dette taler også for at omfanget av revisjonen økes. God kunnskap om innholdet i revisjonsstandardene og en god metodikk er viktige forutsetninger for å lykkes med dette. Revisorenes viktigste aktivum er tillit, skapt gjennom blant annet uavhengighet og kompetanse. Kvalitet går aldri ut på dato, avslutter Rødssæteren.