Revisors erstatningsansvar

I de siste årene har det vært en kraftig økning i antall erstatningssøksmål mot revisorer og revisjonsfirma samtidig som størrelsen på kravene har økt både internasjonalt og her hjemme. Dette har blant annet gitt seg utslag i en premieøkning for revisors ansvarsforsikring.

Tendensen er at saksøker retter søksmål der det er penger å hente - ikke nødvendigvis mot de som er hovedansvarlige. Styre og daglig leder kan derfor slippe unna fordi de ikke har penger, mens revisor kan bli sittende igjen med hele regningen.

Krav om at revisor skal være forsikret er gjerne begrunnet med at tredjepart skal beskyttes mot skade. Da er det et paradoks at de hovedansvarlige for den finansielle rapporteringen - styret og daglig leder - ikke er pålagt å ha en slik forsikring. I et system der de hovedansvarlige ikke har forsikring - vil det nødvendigvis være fristende å saksøke revisor - som er pålagt å ha forsikring.

Det har oppstått et misforhold mellom hvem som er ansvarlig og hvem som blir holdt erstatningsansvarlig. I tilegg er det etter hvert blitt et økende misforhold mellom størrelse på revisjonshonorar og størrelse på søksmål. Sammenhengen mellom risiko og belønning ved å drive med revisjon svekkes. Dette vil ha en negativ effekt når det gjelder rekrutteringen til yrket.

Det ovenstående er noe av bakgrunnen for at revisors erstatningsansvar diskuteres i en rekke land - også i våre naboland. I Norden er temaet særdeles viktig siden revisorene her ikke har noen begrensning når det gjelder erstatning. Selv om et revisjonsoppdrag og dermed honorar er meget begrenset, er erstatningsansvaret like fullt ubegrenset. Det i motsetning til land som Tyskland, Belgia, Østerrike og Hellas som har satt en øvre grense for revisors erstatningsansvar.

Internasjonalt diskuteres også et konkurransemessig aspekt. I prinsippet kan nemlig et erstatningsbeløp bli så astronomisk at det kan velte et av de store revisjonsnettverkene. Det ville ha uønskede følger for konkurransesituasjonen både med hensyn til pris og uavhengighet. Dette er en av grunnene til at EU-kommisjonen har bebudet at den i løpet 2006 vil legge frem en rapport vedrørende revisors erstatningsansvar.

Hvilken retning diskusjonen om revisors erstatningsansvar tar, er vanskelig å si, men det kan være snakk om å sette et øvre tak for revisors ansvar. Et annet tiltak kan være å innføre en obligatorisk ansvarsforsikring også for et selskaps styre og daglige leder - på samme vis som revisor i dag må ha forsikring.

Siden erstatningsretten er veldig forskjellig i de europeiske landene, kan det være såpass vanskelig å komme til enighet at diskusjonen ikke ender opp med konkrete nye anbefalinger.

Det betyr at vi må være forberedt på å finne løsninger på nasjonalt nivå. I den sammenheng vil utviklingen i våre nordiske naboland være av stor interesse, men aller viktigst vil det være at forholdet oppfattes som en relevant problemstilling som forsvarer en plass på den politiske dagsorden.

Vi ønsker derfor diskusjonen velkommen også her hjemme!