Opprinnelsen til administrative ord
Til tross for den store arven på svært mange områder fra oldtidens Roma, så har vi lånt relativt få administrative ord fra klassisk latin. Etter romerrikets fall var det hovedsakelig kirken som hadde et forvaltningsapparat av noe omfang i Vest-Europa. Meget langsomt bygde det seg opp en offentlig administrasjon direkte knyttet til Europas konger og til det militære.
Noen titler (kansler, marskalk, minister, sekretær) fra denne tiden lever videre, men har fått nye betydninger. Den offentlige administrasjonen var tidligere direkte underlagt kongen og var meget spinkel: Christians IVs «regjering» besto av kun fire medlemmer og i det danske kanselli, som var tidens sentraladministrasjon for Danmark og Norge, arbeidet bare 10 personer og like mange i Rentekammeret, som hadde ansvaret for alle statlige inn- og utbetalinger*I tillegg arbeidet 10 personer ved kongens tyske sekretariat for Schleswig og Holstein, og likeså i Rentekammeret (opplysninger hentet fra «Christian IV» av Lars Roar Langslet)..
I statens tjeneste
I ordet administrasjon kjenner vi igjen minister som er avledet fra latin minus (i motsetning til magister og mester som stammer fra latin magis «pluss»). En minister var opprinnelig en «tjener, guds prest» (jf. engelsk minister «prest, minister» og svensk komminister «hjelpeprest»), en mellommann». Først i middelalderen fikk det latinske ordet betydningene «dignitar fra det kongelige slottet, embetsmann» og til slutt på moderne språk «statsråd» og «sendemann (ved en ambassade)».
Begrepet «tjener» er sentralt i den statlige administrasjonen og vi finner det igjen i så forskjellige ord som tjenestemann, sersjant, embetsmann, ambassadør og vasall. Tjener stammer fra norrønt jônn «træl» mens sersjant via fransk fra latin servire «være træl». Gjennom den indoeuropeiske roten*De fleste språkene i Europa, noen språk fra Midtøsten og mange språk i India stammer fra et felles språk som forskerne har kalt indoeuropeisk. Gjennom sammenligning av språk og av deres utvikling, har det vært mulig å rekonstruere det man antar var ordene - merket med * - til våre forfedre da de trolig bodde i nåværende Ukraina og Sør-Russland for 5000 år siden. *swer-, *ser-, *wer- «passe på» er servire beslektet med vare som i advare, varsle og varlig, og med garanti, garasje, garde(soldat), garnere, garnison, engelsk ward og svensk vård «stelle» og gresk oran «passe på, se» som i panorama (bokstavelig «utsikt over alt»).
At en ambassadør er en embetsmann er klart for de fleste, men ikke at begge ordene har samme galliske opprinnelse: *ambactos «tjener» som via germansk har gitt amt og embete og via latinske språk ambassadør og ...ambisjon (fra latin ambigere «gå omkring for å verve stemmer, å søke embete»). En vasall hadde i middelalderen plikt til å yte administrativ eller militær tjeneste. Ordet er av keltisk opprinnelse og betydde opprinnelig «tjener».
%20(1).png)
