Nye skatteregler om hjemme-pc-ordninger og elektronisk kommunikasjon
Det er med virkning fra 14. oktober 2005 og 1. januar 2006 foretatt betydelige innskjerpelser i skattereglene om arbeidsgivers utlån av datautstyr og reglene om dekning av utgifter til elektroniske kommunikasjonstjenester.
Utlån av datautstyr
Det har siden 1997 vært egne regler om skattefritak i forbindelse med privat bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver til arbeidstaker.
Skattereglene ble gitt i forbindelse med at oljeselskapet Statoil tilbød hjemme-pc-ordninger til ca. 13.000 ansatte. I sakens anledning ble Skattedirektoratet spurt av Statoils revisor om en eventuell privat bruk av datautstyret var skattepliktig, og i tilfelle med hvilken verdi. Skattedirektoratet antok at det forelå skatteplikt og igangsatte utarbeidelsen av egne verdsettelsesregler for dette. Før disse trådte i kraft, fastslo imidlertid Finansdepartementet at privat bruk likevel skulle være skattefri, så lenge utlånet var begrunnet i «tjenestelig bruk» og det forelå «tjenestelig behov» for det utlånte utstyret.
Etter at Skattedirektoratet i juni 1998 ga en uttalelse om adgang til skattefri bruttolønnsreduksjon som betaling av vederlag til arbeidsgiver for bruken av datautstyret, og flere utstyrsleverandører begynte å tilby leasingavtaler for hjemme-pc-pakker, ble dette et svært utbredt frynsegode, både i privat og offentlig sektor.
En betydelig teknologisk utvikling, medførte snart at mange hjemme-pc-pakker kom til å inneholde tilleggsutstyr langt utover det som var intensjonen da skattefritaksreglene ble gitt. Det ble etter hvert vanlig å tilby både digitale kameraer, videokameraer, surround-anlegg osv. Ved et par anledninger har Finansdepartementet i uttalelser* Uttalelse av 8.2.2000 inntatt i Utv. 2000 s. 552 forsøkt å stramme inn, blant annet ved å presisere at skattefritaket var betinget av at det måtte foreligge tjenestelig behov for alt slikt tilleggsutstyr. Det ble også gitt strengere regler for skattefritak ved dekning av bredbånd- og internettabonnementer* Finansdepartementets uttalelse av 10.11.2003. Skattefritak for dette var i tillegg til at det måtte foreligge tjenestelig behov, også avhengig av at den ansatte faktisk deltok i en hjemme-pc-ordning og at arbeidsgiveren var abonnent (avtalepart) hos internett/bredbåndleverandøren.
Innstramningene i skattereglene som nå er gjennomført, synes å være et uttrykk for en oppfatning av at ansatte gjennom hjemme-pc ordningene i mange tilfeller skattefritt har fått dekket datautstyr som primært fylte private behov.
Hovedpunkter
Utlån av datautstyr
Det kan ikke lenger inngås skattefrie hjemme-pc-avtaler der arbeidstaker får dekket tilleggsutstyr som digitale kameraer, videokameraer, dataskjermer med tv-tunere osv.
Adgangen til bruttolønnstrekk er begrenset til kr 280,- pr. måned og forutsetter finansiering av en komplett hjemme-pc så langt beløpet rekker
Bruttolønnstrekket kan ikke finansiere skjermer over 19 tommer, projektorer eller internett/bredbåndabonnementer.
De nye skattereglene får ikke anvendelse på hjemme-pc-avtaler som er inngått før 14.10.2005.
Elektronisk kommunikasjon
Arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon, internett/bredbånd, IP-telefoni mv. skattlegges med standardiserte beløp fra 1.1.2006.
Ved dekning av en kommunikasjonstjeneste er den skattepliktige fordelen i utgangspunktet kr 4.000,- pr. år, ved flere tjenester, kr 6.000,- pr. år.
Betaler arbeidstaker noe av utgiftene selv, skal den skattepliktige fordelen reduseres tilsvarende
Dersom arbeidstaker får dekket telefonutgifter uten å ha tjenestelig behov for telefon, skattlegges i utgangspunktet hele dekningen som lønn. Det samme gjelder dersom det utbetales telefongodtgjørelser uten originalbilag.
Der arbeidsgiver har trådløst kontor og den ansatte skal unngå beskatning av mobiltelefon etter sjablonregelen, må han «fratas» adgangen til å bruke telefonen på fritiden. Arbeidsgiver bærer bevisbyrden for at det ikke skjer bruk utenfor «ordinær arbeidssituasjon».
Arbeidstakere som bare får refundert tjenestebruk/tjenestesamtaler etter spesifiserte bilag, omfattes ikke av sjablonreglene og kan få refundert slike utgifter skattefritt. Dekker arbeidsgiver noen del av fastavgiften eller den private bruken, gjelder likevel sjablonreglene.
%20(1).png)
