Moms på bruk av mobiltelefon i utlandet
1. januar 2006 innførte Finansdepartementet moms på bruk av mobiltelefoni i utlandet. Innføringen skjedde ved en forskriftsendring 14. desember 2005. Finansdepartementet har dermed endret et materielt prinsipp for beregning av moms, fra at moms beregnes på innenlands forbruk i Norge til at moms beregnes på nordmenns globale forbruk.
Forskriften gir en vesentlig endring av den materielle avgiftsplikten. Man kan spørre om:
kan skatt ilegges uten ihht. lov - Stortingsvedtak?
burde forskriften ha vært utredet og sendt på høring?
Jeg vil sitere og kommentere Finansdepartementets vurderinger og saksbehandling, frem til en forskrift som er formelt gyldig vedtatt, men som med uklar og springende begrunnelse gir en skatteøkning på flere hundre millioner kroner.
Moms er en skatt på innlandsk norsk forbruk
Moms oppkreves av selgeren ved omsetning av vare eller tjeneste mot vederlag. Selgeren er etter loven avgiftspliktig. Når merverdiavgiftssystemet virker slik det skal, og avgiften ikke påvirker selgerens pris, vil selgeren nytte sin rett til fullt ut å velte momsen over på kjøperen i sitt krav om betaling for varen eller tjenesten som er levert.
Den kjøperen som ikke kan fradragsføre moms, typisk privatpersoner, blir på denne måten skattlagt for sitt forbruk - momsen er en forbruksavgift.
Moms er skatt på innenlandsk norsk forbruk. Det er et grunnleggende prinsipp.
For leveranser fra norske selgere realiseres dette prinsippet ved merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 bokstav a, som gir fritak for selgeren fra å beregne moms på omsetning av varer og tjenester til utlandet. Forbruk i utlandet blir på denne måten ikke skattlagt. Finansdepartementet er etter annet ledd gitt hjemmel til i forskrift å «avgrense», «utfylle» og «gjennomføre» fritaksbestemmelsene i første ledd. I forskriften er det grunnleggende vilkåret for avgiftsfrihet at tjenesten må være «helt ut til bruk i utlandet».
Finansdepartementets redegjørelse til Stortinget ved Merverdiavgiftsreformen
Det grunnleggende prinsippet om moms som en norsk forbruksavgift ble uttrykt slik av Finansdepartementet i Ot. prp. nr. 2 (2000-2001), pkt. 3.2.2 (Merverdiavgiftsreformen):
«Merverdiavgiften er en forbruksavgift i det den i sin utforming bare tar sikte på å belaste det endelige innenlands forbruk av avgiftspliktige ytelser.»
Innføringen av moms på forbruk i utlandet ved en forskrift er vanskelig å forene med at Finansdepartementet kan «avgrense», «utfylle» og «gjennomføre» avgiftsfritaket som nevnt.
Finansdepartementets innføring av moms på forbruk i utlandet er også overraskende ut fra følgende siterte punkter fra Ot. prp. nr. 2 (2000-20001) om endringer i merverdiavgiftsloven (Merverdiavgiftsreformen 2001):
Pkt. 8.2.1 Finansdepartementets redegjørelse av gjeldende rett for tjenester over landegrensene (internasjonale tjenester):
«For å sikre at innenlands forbruk avgiftsbelegges og forbruk i utlandet ikke omfattes av det norske systemet, bygger vårt regelverk på destinasjonsprinsippet, det vil si prinsippet om at varer og tjenester skal avgiftsbelegges i det land de er ment å skulle forbrukes.»
Pkt. 8.2.3 Finansdepartementets vurderinger av behandlingen av «internasjonale tjenester»:
«... I lys av det arbeidet som nå pågår internasjonalt og fordi gjeldende regelverk i mange tilfeller gir mulighet for avgiftsbelegging også av internasjonale tjenesteytelser, vil departementet ikke foreslå endringer i gjeldende regelverk på dette området som ledd i forslaget om å innføre generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester. Dette blant annet fordi departementet har hjemmel til å fastsette egne forskrifter om betalingsplikt på internasjonale tjenester etter merverdiavgiftsloven § 65 a, som eksempelvis kan benyttes dersom gjeldende regelverk fører til at norske næringsdrivende får en konkurranseulempe i forhold til tjenesteytere i andre land. Departementet vil imidlertid, særlig i lys av arbeidet innen OECD, foreta en ny gjennomgang av avgiftsreglene når det gjelder internasjonale tjenester. Departementet vil derfor arbeide videre med regelverket på dette området.»
Motvirke uheldig konkurransevridning for norske leverandører(?)
Ved iverksettelsen av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001, ble arbeidet nevnt i Ot.prp. Merverdiavgiftsreformen pkt. 8.2.3 forsert. Det ble da gitt en forskrift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 65a om at næringsdrivende kjøper selv skulle beregne moms ved sin «innførsel av tjenester som kan fjernleveres» fra utenlandsk leverandør. Begrunnelsen fra Finansdepartementet var blant annet:
«Departementet har funnet det hensiktsmessig å fastsette enkelte nye regler som iverksettes samtidig med at den generelle avgiftsplikten for tjenester trer i kraft. Hensikten med forskriften er i større grad å sikre lik avgiftsmessig behandling av tjenester som leveres til norsk kjøper uavhengig av om tjenesten leveres fra norsk eller utenlandsk tjenesteleverandør. Uten denne forskriften ville norske tjenesteleverandører kunne komme dårligere ut i forhold til merverdiavgiften. Dette gjelder særlig hvor tjenester leveres til næringsdrivende som ikke har fradragsrett, for eksempel bank, forsikring og offentlig virksomhet.»
Det ble samtidig gitt fritak fra å beregne moms ved salg av slike tjenester til utenlandsk næringsdrivende mottaker selv om tjenesten var forbrukt i Norge. Denne avgrensingen av fritak kan ses i sammenheng med at utenlandske næringsdrivende i stor utstrekning ved søknad til norske avgiftsmyndigheter allikevel ville kunnet få norsk moms refundert.
1. desember 2004 ble nok et «avgiftshull» for moms på innenlandsk norsk forbruk ved «innførsel av tjenester» tettet. Leverandører av telekommunikasjonstjenester etablert i utlandet eller på Svalbard ble da momspliktige for salg av tjenester til norske abonnenter.
Forslaget ble sendt på høring 21. april 2004. Høringsfristen 1. juni 2004 var knapp, og foreslått ikrafttredelse var allerede fra 1. juli 2004.
Dette høringsnotatet med forslag til forskrifter var opptakten til innføringen av moms på bruk av mobiltelefon i utlandet fra 1. januar 2006. Det er denne siden av forslaget som er anliggendet i min artikkel.
Innføring av moms på forbruk i utlandet
I høringsnotatet tok Finansdepartementet for gitt at man ved en forskrift kunne innføre moms på globalt forbruk. Fra å vurdere bruk skulle man for telekommunikasjonstjenester nå knytte avgiftsplikten til kjøperens bosted, dvs. hvor han var hjemmehørende. Det grunnleggende prinsippet om at moms er pålagt innenlandsk norsk forbruk ble brutt uten motforestillinger.
Hensett til Finansdepartementets siterte utsagn og redegjørelse i Ot.prp. i anledning Merverdiavgiftsreformen, burde man ventet en utredning av at endringen angikk et grunnleggende prinsipp for beregning av merverdiavgift. I høringsdokumentet omtales imidlertid endringen nærmest i en bisetning. Høringen fremstår å gjelde moms på nordmenns forbruk i Norge ved kjøp fra utenlandsk leverandør, og ikke innføring av moms fra norsk leverandør på nordmenns forbruk i utlandet.
Høringsuttalelsene kan leses på Finansdepartementets internettsider. Bortsett fra Telenor kommenterte høringsinstansene den siden av forslaget som gjaldt å momsbelegge forbruk i Norge av telekommunikasjonstjenester kjøpt fra utenlandsk operatør. Høringsinstansene var positive til dette.
Når det fra høringsinstansene for eksempel sies; «Forbrukerrådet har ingen kommentarer til denne høringen» er det god grunn til å anta at høringsdokumentet ikke har vært tilstrekkelig klart når det gjelder hva man tok sikte på med hensyn til å innføre moms på nordmenns forbruk i utlandet.
Telenor påpekte i sin høringsuttalelse at merverdiavgiftsloven gir fritak fra merverdiavgift på tjenester til utlandet. Man ga uttrykk for at det er tvilsomt om man ved forskrift kunne innføre et «globalavgiftsprinsipp» for telekommunikasjonstjenester.
I pressemeldingen den 14. oktober 2004 om forskriftsendringene var det overhode ikke nevnt at det ble innført moms på bruk av mobiltelefoni i utlandet.
Forskriftsendringen ble 9. november 2004 trukket tilbake fordi Stortinget ikke var orientert om provenyvirkningen av at det ble innført moms på utenlandsk forbruk.
Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2006 orienterte Finansdepartementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak for budsjettåret 2006, om at det ville bli gitt en forskrift som innfører moms på bruk av mobiltelefoni i utlandet. Innføringen av moms ble fortsatt ansett som en budsjettsak og ikke som en lovsak.
Forskriftsendringen begrunnes blant annet slik i St. prp. nr. 1 pkt. 3.2.8:
«Når det gjelder levering til private, er det i dag avgiftsplikt kun hvis tjenesten brukes i Norge. Dermed vil f.eks. mobilabonnenter bosatt i Norge ikke bli belastet merverdiavgift når telefonen benyttes i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Departementet foreslår at avgiftsplikten ved bruk av mobile terminaler knyttes til den private brukerens bosted. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2006. Endringen gjennomføres ved en forskriftsendring, men på grunn av provenykonsekvensene legges saken fram for Stortinget.
Forskriftsendringen vil innebære at bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter bosatt i Norge blir avgiftspliktig i Norge. Målet er å sikre sammenfall med regelverk og praksis i EU, slik at null- eller dobbeltbeskatning unngås.»
Innføringen av moms fra 1. januar 2006 på bruk av mobiltelefoni i utlandet er vanskelig å forene med Finansdepartementets egne uttalelser i anledning Merverdiavgiftsreformen om gjeldende rett.
Begrunnelsen for forskriftsendringen i St.prp. for 2006-budsjettet kommenteres slik:
Norge har suverenitet på skatteområdet. Henvisningen til andre lands regler og praksis, de 25 EU-landene, tjener ikke som begrunnelse for innføring av norske skatter.
Det er ikke redegjort for EUs regler og praksis.
Henvisningen til regler og praksis for EU blir mangelfull ettersom Norge på skatteområdet er 3dje land for EU og EU er utland for Norge. Det er ikke umiddelbart innlysende at EUs direktiver, som skal realisere det indre marked, setter bindende krav til EU-landene for behandling av merverdiavgift ved omsetning av tjenester som er forbrukt utenfor EU.
Dersom det rent faktisk ikke blir beregnet moms i vedkommende EU-land og ikke i Norge, er dette ikke et selvstendig grunnlag for å innføre norsk moms på forbruk i utlandet ved en forskrift. Legalitetsprinsippet gjelder.
Det er ikke nevnt at mobiltelefon kan brukes i mer enn 150 land som kan ha andre regler enn EU-landene. Andre lands avgiftsregler kan lede til dobbeltbeskatning.
Dersom norske myndigheter vil innføre en skatt, må man akseptere det, men man må forvente at det gis regler som er utredet og gjennomarbeidet. Reglene burde etter min mening ha vært forelagt Stortinget for standpunkttagen til innføringen av moms på forbruk i utlandet og ivaretagelse av legalitetsprinsippet.
