Foretaksregisteret kan erstatte domstolen
Ved å protestere på en journalført melding eller klage på en registrert avgjørelse truffet av Foretaksregisteret, vil Foretaksregisteret eller klageinstansen Nærings- og Handelsdepartementet måtte ta stilling til saker som etter ordinær kontroll ikke kreves at det tas stilling til. Denne muligheten vil for mange være en raskere og billigere måte å få avgjort rettslige tvister på enn å benytte seg av domstolen.
Foretaksregisteret* Se www.brreg.no ble opprettet i 1988, og lagt til Brønnøysundregistrene. Formålet med Foretaksregisteret er å videreføre offentlig kontroll med at foretak etableres, organiseres og drives i samsvar med gjeldende lovgivning* Se Ot.prp.nr. 50 1984-85 side 7. Før skjedde denne kontrollen hos Handelsregisteret. Gamle Handelsregisteret var ikke sentralisert slik som Foretaksregisteret. De lokale by og herredsrettene administrerte Handelsregisteret.
Den offentlige kontrollen har nær sammenheng med behovet for at registeropplysninger skal være riktige, men etter hvert har behovet for å etterse at de ufravikelige kravene i selskapslovgivningen følges blitt stadig viktigere* Se Ot.prp.nr. 50 1984-85 side 7. Gjennom sin kontroll må Foretaksregisteret ta stilling til hva som er gjeldende rett på selskapsrettens område. Foretaksregisterets praksis er en rettskilde som sammen med de andre rettskildene på selskapsrettens område er relevant å se hen til for å finne ut hva som er gjeldene rett.
Det er viktig å være klar over at Foretaksregisteret bare foretar en formal kontroll. Det innebærer at Foretaksregisteret ikke kan ta stilling til påstander som ikke fremkommer av innsendt skriftlig dokumentasjon. Foreligger det tvist om faktiske forhold, for eksempel hva som har skjedd på en generalforsamling, må et slikt forhold løses ved domstolene.
