Statsautorisert revisor

Signe Haakanes

Den norske Revisorforening

Oppdatering av norske regnskapsstandarder i 2005

Aktiviteten i Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har i 2005 særlig knyttet seg til endringer i regnskapsloven, og behovet for oppdateringer i standardene samt utvikling av nye standarder i den forbindelse.

NRS har videre gjennomført en strategidebatt i løpet av 2005 med utgangspunkt i endrede rammevilkår når det gjelder standardsetting som følge av bruken av IFRS* IFRS er regnskapsstandarder fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB). Tidligere fastsatt standarder kalles IAS, mens standarder utgitt fra 2003 kalles IFRS (International Financial Reporting Standards).. Styret i NRS vedtok den nye strategien 19. oktober 2005. NRS inviterte nye organisasjoner til å delta i arbeidet på samme basis som de som i dag står bak NRS. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) er blitt tatt opp som ny stiftende organisasjon. Organisering av standardsettingen er endret. Det er etablert et Regnskapsstandardstyre (RSS) og et Bokføringsstandardstyre (BSS).

RSS er det standardsettende organ når det gjelder regnskapsstandarder for årsregnskapet. RSS erstatter Fagorganet, og vil fortsette arbeidet med å vedlikeholde norske regnskapsstandarder, følge utviklingen av IFRS og delta i arbeidet med forenklet IFRS i Norge og fastsette standarder for små foretak og ideelle organisasjoner. BSS er det standardsettende organ for bokføring. Bokføring har til nå vært underlagt Fagorganet. BSS vil fortsette arbeidet med å utvikle god bokføringsskikk.

God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner

Regnskapsloven er endret med virkning fra og med regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere, slik at visse regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål (ideelle organisasjoner) kan fravike bestemmelser i regnskapsloven om grunnleggende regnskapsprinsipper og oppstilling av resultatregnskapet og balansen når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Det er ifølge lovforarbeidene forutsatt at god regnskapsskikk utfylles gjennom en regnskapsstandard for ideelle organisasjoner.

Mulighetene for unntak fra flere av de grunnleggende prinsippene og avvik fra oppstillingsplanene er begrunnet ut fra formålet med regnskapene og regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Regnskapsreglene er i utgangspunktet utformet for regnskapspliktige med økonomisk formål og medfører at reglene ikke alltid er like egnet for regnskapspliktige uten økonomisk formål. Kostnad/nytte-vurderingen er et viktig aspekt i utviklingen av god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.

NRS har utgitt et høringsutkast til regnskapsstandard, NRS(HU) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, og et høringsutkast til en veiledning om avgrensning og definisjon av ideelle organisasjoner, NRS(V-HU) Avgrensning og definisjon av ideelle organisasjoner. Høringsutkastene kan legges til grunn for regnskapsføring i ideelle organisasjoner i årsregnskapet for 2005. Høringsfristen utløper 5. juni 2006, og det tas sikte på å utvikle en foreløpig regnskapsstandard om god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner i løpet av 2006.

God regnskapsskikk for små foretak

  • NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak er oppdatert i 2005. Dette er omtalt i en egen artikkel skrevet av Rune Tystad.

Pensjonskostnader

NRS fastsatte i september 2005 en ny regnskapsstandard NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning. Standarden omhandler adgangen til å anvende reglene i IAS 19 Ytelser til ansatte i stedet for reglene i NRS 6 Pensjonskostnader og gjelder for regnskapspliktige som følger regnskapsloven kapittel 3 til 7 og norsk god regnskapsskikk. I standardens tredje punkt gis det en overgangsregel om nullstilling av uamortiserte estimatavvik i selskapsregnskapet til foretak som er en del av et IFRS-rapporterende konsern. Etter regnskapsloven § 4 – 3 annet ledd siste punktum kan det gjøres unntak fra kongruensprinsippet i samsvar med god regnskapsskikk, og overgangsregelen åpner for et slikt kongruensunntak for at foretakene skal kunne samordne regnskapsføringen i konsern- og selskapsregnskapet. I desember ble det foretatt en liten endring i standarden for å klargjøre at det ikke har vært noen intensjon om å begrense muligheten til å anvende opsjonen i IAS 19 til å føre estimatendringer i «Statement of Recognised Income and Expense» (Statement of Changes of Equity).

Videre ble NRS 6 Pensjonskostnader revidert i november 2005. Samtidig er innholdet i NRS(D) Aktuelle regnskapsspørsmål for foretak i forbindelse med lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og i forhold til offentlige tjenestepensjonsordninger oppdatert og blitt et vedlegg til NRS 6 i stedet for et eget diskusjonsnotat. Oppdatert NRS 6 med vedlegg er omtalt i en egen artikkel i Revisjon og regnskaps 8.2005 skrevet av Vidar Nilsen.

Den oppdaterte NRS 6 med vedlegg trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2006 eller senere, men tidligere anvendelse tillates. Det vil si at for regnskapsåret 2005 kan regnskapspliktige som følger regnskapsloven kapittel 3 – 7 velge ett av følgende tre regelsett:

  • NRS 6 Pensjonskostnader (november 2000) og NRS(D) Aktuelle regnskapsspørsmål for foretak i forbindelse lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og i forhold til offentlige tjenestepensjonsordninger (revidert november 2002)

  • NRS 6 Pensjonskostnader inkludert vedlegg (november 2005)

  • NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning (revidert desember 2005)

NRS(V) Veiledning IAS 19 Employee Benefits har til formål å redegjøre for hvordan IAS skal anvendes på forhold som er definert som særegne for norske pensjonsordninger. Veiledningen ble oppdatert i august 2005. Endringene har i hovedsak bakgrunn i diskusjoner i IFRIC (IASBs fortolkningsorgan) i juni 2005 vedrørende diskonteringsrente. Som følge av IFRICs diskusjoner er veiledningens punkt 8 slettet og punkt 7 endret til: «Med bakgrunn i at det per i dag ikke forefinnes AA-ratede bedriftsobligasjoner i Norge og da heller ikke et aktivt marked for slike bedriftsobligasjoner med særlig høy kredittverdighet, skal statsobligasjonsrenten legges til grunn for fastsettelsen av diskonteringsrenten.»

Aksjebasert betaling

NRS har fastsatt NRS 15A Aksjebasert betaling. Bakgrunnen for standarden er at regnskapsloven er tilføyd en ny bestemmelse i § 5 – 9a fra 2005 som lyder: «Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning.» I Ot.prp. nr. 89 (2003 – 2004) har Finansdepartementet gitt uttrykk for at den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 2 om aksjebasert betaling også bør danne utgangspunkt for regnskapsføring av aksjebasert betaling i samsvar med norsk god regnskapsskikk, og at det bør utarbeides en norsk regnskapsstandard som bør bygge på IFRS 2.

Standarden viser til at reglene i IFRS 2 Aksjebasert betaling, som er fastsatt som norsk forskrift, skal anvendes av foretak som avlegger årsregnskap etter regnskapsloven kapittel 3 til 7. Små foretak kan unnlate å regnskapsføre aksjebasert avlønning til virkelig verdi. Unntaket er begrenset til de tilfeller foretaket benytter egenkapitalinstrumenter, og dersom unntaket benyttes skal reglene i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak følges.

Standarden gir veiledning om overgangsregler, regnskapsføring av arbeidsgiveravgift og presentasjon i regnskapet. Den gjør videre oppmerksom på at det er gitt veiledning om anvendelse av opsjonsprisingsmodeller for unoterte og nylig noterte foretak i IFRS 2 Basis for conclusions punktene BC 137 – BC 144, og at IFRS 2.24 – 25 omhandler regnskapsføring i de tilfeller virkelig verdi ikke kan estimeres pålitelig.

Høringsnotat 2005

NRS har foreslått endringer i regnskapsstandardene om fusjon, fisjon, konsernregnskap og investeringer i tilknyttet virksomhet og felleskontrollert virksomhet i et høringsnotat av november 2005 med høringsfrist 8. februar 2006. Endringene foreslås å få virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2006 eller senere. Tidligere anvendelse tillates, med unntak av justeringer som har bakgrunn i endringer i regnskapsloven som først trer i kraft for regnskapsår påbegynt 1. januar 2006 eller senere. Endringene er omtalt nedenfor.

Fusjon

NRS har foreslått endringer i NRS 9 Fusjon med bakgrunn i følgende endringer i regnskapsloven:

  • § 5 – 14 annet ledd om regnskapsføring av fordring etter fordringsmodellen ved en konsernfusjon er opphevet med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. Det følger av forarbeidene at denne endringen ikke har som siktemål å endre gjeldende god regnskapsskikk, men henvisninger i regnskapsstandarden til den opphevede bestemmelsen i regnskapsloven må tas bort.

  • § 5 – 15 om kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser er opphevet med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2006 eller senere. Dette er en realitetsendring som er begrunnet med tilpasning til IFRS. Ikrafttredelsestidspunktet innebærer at endringen ikke kan legges til grunn for regnskapsåret 2005, men skal legges til grunn fra og med regnskapsåret 2006.

Det er også gjort endringer i IFRS’ behandling av foretaksintegrasjon som NRS anser hensiktsmessig at får en tilsvarende anvendelse i NRS 9. Dette gjelder særlig konsekvent bruk av gjennomføringstidspunktet for verdimåling og regnskapsmessig gjennomføring. Måling og tilordning av anskaffelseskost kan med andre ord ikke lenger henføres til avtaletidspunktet, men må henføres til gjennomføringstidspunktet.

Konsernregnskap

De foreslåtte endringene i standarden er i det alt vesentligste en oppfølging av regnskapslovendringene vedtatt i juni 2005. I tillegg er det foreslått noen endringer som følge av tilpasninger til IFRS, samt enkelte mindre presiseringer. Standarden har dessuten fått avsnittsnummerering og en omarbeidet innledning i tråd med nyere standarder.

De viktigste forslagene til endringer er:

  • Konsolideringsutelatelse tillates heretter bare for midlertidig eie og uvesentlige datterselskap (regnskapsloven § 3 – 8). Det er med andre ord ikke lenger tillatt å unnlate konsolidering på grunn av ulikeartet virksomhet eller begrensning i innflytelse, men begrensning i innflytelse kan medføre at et selskap ikke er å anse som et datterselskap (regnskapsloven §§ 1 – 3 og 7 – 15). Justeringene knytter seg til endringer i regnskapsloven som trer i kraft 1. januar 2006 og har derfor først virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2006 eller senere.

  • Åpningen i regnskapsloven for ulike prinsipper i selskapsregnskap og konsernregnskap er tatt inn. Dersom det benyttes andre prinsipper i et selskapsregnskap enn i konsernregnskapet, må regnskapet omarbeides i samsvar med konsernets regnskapsprinsipper før det inkluderes i konsernregnskapet. Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes i konsernregnskapet. Beste praksis vil fortsatt være lik prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregnskapet innen samme årsregnskap. Det vil si at samme prinsipper bør anvendes i morselskapets selskapsregnskap som i konsernregnskapet.

  • Avtaletidspunktet er ikke lenger tillatt alternativ for måling og tilordning av anskaffelseskost, men kun oppkjøpstidspunktet som er det tidspunktet morselskapet oppnår bestemmende innflytelse.

  • Anskaffelseskost foreslås å inkludere direkte kostnader i motsetning til eksterne kostnader. Justeringen er en harmonisering til IFRS 3 uten at det forventes å medføre noen særlig realitetsendring.

  • Kontinuitetsunntak ved sammenslåing av likeverdige interesser bortfaller med virkning fra 1. januar 2006, og beskrivelsen av kontinuitet er i tråd med dette tatt ut av standarden med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2006 eller senere. Ved kontinuitetsgjennomskjæring vil kontinuitet fortsatt kunne være aktuelt, men dette antas å være spesialtilfeller som ikke krever regulering i konsernstandarden.

  • Den særskilte presumpsjonen om at goodwill ikke har lenger levetid enn 20 år er tatt bort, i tråd med at IFRS ikke lenger har noen slik regel.

  • Anledningen til å etablere balanseposter i tilordninger for å korrigere for sesongvariasjoner er fjernet.

  • Ved trinnvise kjøp er det heretter kun tillatt å måle verdien av eiendeler og gjeld på tidspunktet for oppnåelse av bestemmende innflytelse. Den hittil tillatte alternative metoden med å vurdere hvert kjøp for seg avvikles.

  • Ved økning av minoritetens andel tillates en praktisk metode der majoriteten får tilordnet sin andel av merverdiene som minoriteten betaler for umiddelbart ved reklassifisering i egenkapitalen. Den tidligere metoden der minoritetens merverdier avskrives over tid og påvirker fordelingen av resultatet mellom majoritet og minoritet, kan fortsatt benyttes.

  • Den tidligere bestemmelsen som krevde at det skulle utarbeides konsernregnskap også for det regnskapsåret der det siste datterselskapet ble avhendet, er fjernet. Det anses ikke formålstjenlig å kreve konsernregnskap for ikke-børsnoterte foretak dersom disse ikke har datterselskaper på balansedagen. Dette vil heller ikke kreves av regnskapsregisteret.

  • I tråd med at standarden ikke lenger gjelder for børsnoterte foretak er reglene om proformatall tatt ut og erstattet av et minimumskrav om å vise proforma salgsinntekter.

  • Reglene om regnskapsføring av datterselskap i selskapsregnskapet er foreslått tatt ut i tråd med at egenkapitalmetoden ikke lenger er påbudt.

  • Løpende sammenligning og referanser til internasjonale regnskapsstandarder er fjernet.

Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet

Det er gjort endringer i bestemmelsene i regnskapsloven om tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet, §§ 1 – 4, 5 – 17og 5 – 18. Justeringene går ut på at unntaket for midlertidig eie i regnskapsloven § 1 – 4 «med mindre aksjene eller andelene er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg», er opphevet. På den annen side er vurderingsreglene endret slik at midlertidig investering i (datterselskap), tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet ikke kan vurderes etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Slike midlertidige investeringer kan vurderes etter generelle vurderingsregler (kostmetoden) eller til virkelig verdi i samsvar med regnskapsloven § 5 – 8 (dersom de kvalifiserer for det). Bestemmelsene om fond for vurderingsforskjeller er tatt ut av regnskapsloven og reguleres nå kun av aksjelovene. Tidligere overgangsbestemmelser er gjort permanente og flyttet til kapittel 5. Som følge av disse endringene har NRS foreslått omformuleringer i standardens punkt 2.1.

IAS 28 og 31 ble endret i desember 2003 som følge av forbedringsprosjektet. NRS har vurdert hvilke endringer som bør gjøres i den norske standarden for at denne i all hovedsak fortsatt skal være i overensstemmelse med IFRS. Den viktigste endringen er kravet til enstemmighet i sentrale beslutninger mellom deltagere i den felles kontrollerte virksomheten. Dette kravet foreslås tatt inn i standarden. Videre foreslås det oppdatering av omtalen av IFRS i pkt. 2.2. Mange norske foretak vil fra 2005 avlegge regnskap i samsvar med IFRS. Med de endringer som NRS forslår, kan disse foretakene samordne definisjonen av felles kontrollert virksomhet internt i konsernet fra 2005 slik at den blir lik definisjonen i IAS 31.

Fisjon

Det er gjort endring i regnskapsloven som innebærer at små foretak får adgang til å føre alle fisjoner som kontinuitet, jf. § 5 – 16. Dette har konsekvens for pkt. 81 i standarden.

NRS ser videre behov for å justere enkelte andre deler av standarden:

  • Det foreslås oppdateringer i avsnittet om norsk regnskapslov og internasjonale regnskapsstandarder (pkt. 4 – 7 i standarden).

  • Punkt 9 sier at et selskap uten virksomhet skal regnes som «ikke-eksisterende» i denne standarden. Dette er en ikke-formålstjenlig regulering, og NRS foreslår at de to siste setningene i punkt 9 oppheves.

  • Fisjonsstandarden hadde tidligere et vedlegg om praktiseringen av aksjelovenes bestemmelse om dekning for bundet egenkapital. Dette vedlegget ble tatt ut av standarden i 2002. Ved en inkurie ble pkt. 48 ikke endret samtidig. Det foreslås at punkt 48 oppheves.

Standarder som foreslås opphevet

I høringsnotatet foreslår NRS at enkelte standarder, høringsutkast og diskusjonsnotater oppheves. Etter utsendelse av høringsnotatet har NRS presisert at disse ikke kan ansees opphevet som følge av høringsnotatet, men gjelder inntil videre. Standardene, høringsutkastene og diskusjonsnotatene som foreslås opphevet er følgende:

  • NRS 7 Resultat pr. aksje

  • NRS 10 Opplysninger om segmenter

  • NRS 11 Delårsrapportering

  • NRS 12 Avvikling og avhendelse av virksomhet

  • NRS(HU) Finansiell risiko og finansielle instrumenter

  • NRS(HU) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

  • NRS(D) Rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold

NRS har igangsatt et arbeid med en samlestandard om store foretak som ikke anvender IFRS. I den sammenheng sees det nærmere på blant annet områdene som i dag er dekket av NRS 7 Resultat pr. aksje, NRS 10 Opplysninger om segmenter, NRS 11 Delårsrapportering, NRS 12 Avvikling og avhendelse av virksomhet. Det er også igangsatt eller planlagt igangsatt arbeid på de øvrige områdene som dekkes av de standardene som er foreslått opphevet.

Årsberetningen

Det er foretatt endringer i regnskapslovens bestemmelser om årsberetning. De fleste av endringene har virkning allerede for regnskapsåret 2005. NRS forventes å sende et forslag til oppdatert regnskapsstandard om årsberetning på høring tidlig i 2006.

Selskapsregnskap i IFRS-rapporterende konsern

NRS arbeider med et notat som omhandler enkelte regnskapsmessige problemstillinger i selskapsregnskapene til foretak som avlegger konsernregnskap etter IFRS og selskapsregnskap etter NRS. Notatet forventes utgitt i starten av 2006, og å omhandle problemstillinger knyttet til anleggsmidler og skatt.

Status pågående og planlagte prosjekter

NRS arbeider med en gjennomgang av alle eksisterende standarder, høringsutkast og notater med sikte på en oppdatering i forhold til vedtatte lovendringer og internasjonal utvikling. Det er blant annet igangsatt en vurdering av diskusjonsnotatet om regnskapsføring av finansielle instrumenter og den foreløpige regnskapsstandarden om opplysninger om nærstående parter.

NRS har et pågående arbeid med å vurdere notatet som omhandler regnskapsføring av overdragelser mellom selskaper i samme konsern. Praksis er uensartet og NRS vurderer et behov for å presisere regnskapsføringen.

Statusrapport og oppdaterte regnskapsstandarder

De oppdaterte regnskapsstandardene, NRS statusrapport og Strateginotat 2005 er tilgjengelige på www.regnskapsstiftelsen.no.