Nye utfordringer – og utvikling av praksis

De børsnoterte selskapene og revisorene står foran mange nye utfordringer. Dette er som kvelden før en eksamen. Det aller første IFRS-årsregnskapet signeres først i 2006. På flere områder har vi liten eller ingen praksis å forholde oss til når det gjelder tolkning og anvendelse av standardene. Vi har sett at ikke alle problemstillinger er presentert eller løst i de avlagte interimsregnskapene. Dette må gripes fatt i ved avleggelsen av årsregnskapene. Se nærmere kommentarer under kapitlet «IFRS-informasjon til markedet».

Et eksempel på et forhold som kanskje ikke ble løst godt nok i forbindelse med delårsregnskapene, er dekomponering av bygning og regnskapsføring i samsvar med IAS 16. Etter konsultasjon mellom revisjonsteam i Norge og England har vi sett eksempler på alt fra 2 – 3 - deling opp til 20 - deling av et bygg. For avskrivningstider og restverdier ser vi også store variasjoner. Den informasjonen vi har om praksis, er basert på samtaler med mange revisorer som er midt oppe i problemstillingen hos sine respektive klienter. Hva endelig løsning blir i de ulike selskapene vil vi først se når årsregnskapene er avlagt. Dette forutsetter at selskapene gir god nok informasjon om hva som faktisk er gjort.

Med norsk god regnskapsskikk var det om ikke enkelt, så i alle fall enklere å treffe en endelig konklusjon på kompliserte regnskapsspørsmål. Regnskapsloven og god regnskapsskikk oppfattes i utgangspunktet som enklere å anvende enn IFRS. Regnskapsmiljøet i Norge er åpent for konsultasjoner når problemstillingene er vanskelige. Praksis når det gjelder anvendelsen av norsk god regnskapsskikk har ene og alene utviklet seg i Norge og har i tillegg vært mer romslig enn det vi tror praksis vil bli ved bruk av IFRS.

Utvikling av praksis for bruk av IFRS skjer i hele verden. Det betyr at det ikke lenger holder for norske selskaper å skjele til hva andre norske selskaper gjør. For norske revisorer er det nytt at vi ikke kan bestemme alt selv. Vi må forholde oss til hva som skjer utenfor Norges grenser. Det er noen «der ute» som har de samme problemstillingene, og de er flere enn oss. Blir vi i Norge i utakt med praksisen i Europa, bidrar vi ikke til å skape tillit til det norske verdipapirmarkedet. Harmonisering av tolkningen og anvendelsen av IFRS er viktig for å skape tillit til selskapenes regnskapsrapportering.

Regnskapskatastrofene særlig i USA, men også her hjemme, setter stadig større fokus på ledelsens og styrets ansvar. Det er ikke nytt her at styret og ledelsen har ansvaret for avleggelse av årsregnskapet. Aksjelovene definerer klart hvem som har dette ansvaret. Vi tror imidlertid at flere selskaper vil erfare at ved avleggelse av regnskap etter IFRS, må styret og ledelsen involveres mer tidligere i prosessen for regnskapsavleggelsen. Ved avleggelse av regnskap basert på IFRS, er det også plikt til å informere om ledelsens skjønnsutøvelse, herunder ledelsens vurdering i forbindelse med prinsippvalg og kilder til usikkerhet i estimater. Denne plikten tydeliggjør ledelsens vurderinger og ansvar på regnskapsområdet.

Vi har enda ikke gått så langt som i USA der kontrollrutinene for avleggelse av regnskapet skal bekreftes av ledelsen, men det er ikke usannsynlig at også dette på et tidspunkt kan bli aktuelt. I Sverige er det et børskrav for store enheter allerede fra 1. juli 2005 at ledelsen skal uttale seg om intern kontroll i virksomheten. Det første året er det forventet at selskapene vil opplyse om status i arbeidet ved avleggelse av årsrapporten. Det pågår diskusjoner om hvordan ledelsens uttalelser på dette området skal utformes, og 2006 vil være det første året vi ser hvordan dette kravet møtes i praksis i Sverige.

Det er stadig større fokus på kvalitet i regnskapsrapporteringen. Etableringen av et regnskapstilsyn som regulatorisk organ, vil etter vår oppfatning bidra til å heve kvaliteten på og konsistensen av rapporteringen. Kvalitet i regnskapsrapporteringen vil bli testet og utfordret. Det forholdet at alle selskaper og revisorer forbereder seg på å bli utfordret på kvaliteten, vil medføre at vi får enda større fokus på tolkning og anvendelse av regnskapsprinsipper.

SEC i USA har i flere år utøvd en aktiv kontroll av regnskapene til selskaper notert i USA. Vi har erfart gjennom arbeid med selskaper på amerikansk børs at man blir utfordret og testet på anvendelsen av regnskapsreglene. Derfor har regnskapsfokus for US GAAP-rapporterende selskaper vært veldig stor. Både selskapene og revisorene har stor fokus på kvalitet i beslutninger tilknyttet anvendelse av regnskapsreglene. En konsekvens av dette er at det tar tid å konkludere på problemstillinger innen US GAAP. Dette vil etter hvert også kunne bli situasjonen her når det gjelder IFRS, og det vil heve kravet til kvalitet generelt. IFRS er prinsippbasert, men søken etter konsistens og kvalitet i rapporteringen krever fortolkning og god forståelse for faktum i de ulike problemstillingene. Vi skal ikke undervurdere kompleksiteten i reglene. Dette vil vi komme tilbake til når det gjelder hvilke regnskapsstandarder som er oppfattet som de mest kompliserte i praksis.

Etter skandalene i USA har vi til tross for sterk fokus på regnskapsteori, sett at regnskapene ikke alltid har vært riktige. Dette er blant annet en følge av for liten fokus på Corporate Governance (eierstyring og selskapsledelse) og intern kontroll, som nå adresseres gjennom Sarbanes Oxley Act – 404. Korrekt anvendelse av regnskapsprinsipper forutsetter at man har kontrollrutinene på plass.

IFRS har medført et behov for et betydelig kompetanseløft for norske børsnoterte selskaper og revisorer. Nå står vi foran en mye sterkere fokus på regnskap og en mye større endringstakt på regnskapssiden enn det vi er vant til. Skal vi være med, må alle legge inn mer tid til lesning og læring i hverdagen.

Stor fokus på konsistent tolkning og anvendelse av IFRS

Hva mener vi med konsistent tolkning og anvendelse av reglene? Vi må ikke nødvendigvis forvente at alle vil bruke reglene helt på samme måte. Imidlertid må alle benytte regnskapsprinsipper som er innenfor regelverket. Det betyr igjen at hvert tilfelle må utredes, faktum må utredes og vurderes opp mot aktuell standard, og konklusjoner må underbygges og dokumenteres.

Nasjonale regulatoriske organer spiller en viktig rolle på å koordinere bruken av IFRS. Kredittilsynet har som kjent bygget opp et kontrollapparat. 2006 er første ordinære kontrollår. Etter hva vi forstår, er Kredittilsynet godt i gang med regnskapstilsynet i 2005.

CESR (Committee of European Securities Regulators) har allerede organisert en felles database som benyttes av de nasjonale regulatoriske organene. Her vil vedtak vedrørende tolkning av bruk av IFRS refereres. Målet er å oppmuntre til konsistent bruk av regelverket og å få alle nasjonale regulatoriske organer til å harmonisere sine syn. I Norge legger departementet i Ot. Prp. 89 vekt på at vårt Kredittilsyn skal være en del av dette. Dette gir oss sikkerhet for at norske selskaper blir gjenstand for samme kvalitetsnorm som de europeiske. Globalt har IOSCO, som bringer sammen regulatoriske organer fra mer enn 100 land, annonsert at de vil etablere en «global mechanism» for å dele IFRS-beslutninger fra og med 2006.

Ytterligere bidrag til å sikre konsistent anvendelse av reglene ser vi fra de internasjonale revisjonsselskapene, som har utviklet interne prosedyrer for å bidra til konsistent fortolkning og anvendelse av IFRS. Her i Norge har også DnR spilt en viktig rolle for at vi etter felles norm skal løfte oss kompetansemessig på IFRS gjennom IFRA.

Konsistent tolkning og bruk av regnskapsprinsipper er et mye debattert område internasjonalt. Det er sannsynlig at flere regulatoriske organer vil ha oppfatninger om anvendelsen av reglene. Også SEC i USA har sterke oppfatninger om hvordan IFRS skal tolkes og anvendes, og fremhever i mange sammenhenger at høy kvalitet ved anvendelsen av IFRS er kritisk. SEC har økt kapasiteten for å kunne teste og utfordre kvaliteten av rapporterte IFRS-regnskaper. Dette i kombinasjon med samarbeidet mellom IASB og FASB om samordning av IFRS og US GAAP innebærer en drakamp mellom USA og Europa om hvilke regnskapsspråk og prinsipper som er best. Skal et prinsippbasert IFRS få gjennomslag som regnskapsspråk, må anvendelsen av reglene være robust og det må demonstreres kvalitet i regnskapsrapporteringen. Dette medfører en betydelig utfordring for produsentene, revisorene og de regulatoriske organene i Europa.