Fradragsrett for engangspremie
Saken gjaldt spørsmål om fradragsrett for innbetaling av et engangsbeløp til avløsning av en løpende forpliktelse over selskapets drift (skatteloven §§ 6 – 45 og 6 – 46, jf. foretakspensjonsloven § 2 – 1 fjerde ledd, jf. §§ 5 – 10 til 5 – 12).
Skattedirektoratet la til grunn at man her ikke sto overfor en løpende pensjonsordning over driften, men en forpliktelse til å betale et reguleringstillegg til bedriftens foretakspensjonsordning. Etter direktoratets vurdering er foretakspensjonslovens regler uttømmende mht. hvordan arbeidsgiver kan finansiere regulering av medlemmenes løpende foretakspensjoner og dermed bestemmende for hva arbeidsgiver kan få inntektsfradrag for. Engangsbeløpet ble ikke ansett fradragsberettiget.
Innsenders fremstilling av faktum og jus
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen fra advokat NN (innsender) samt telefonsamtale 1. september 2005 legges det til grunn at Bedriften AS (skattyter) har en kollektiv pensjonsordning etter foretakspensjonsloven i Forsikringsselskap B. Frem til 31. desember 2003 hadde skattyter den kollektive pensjonsordningen i Forsikringsselskap A. Det innbetales årlige premier til ordningen som er fradragsberettiget etter skatteloven § 6 – 46.
Ca. 350 tidligere arbeidstakere i Bedriften AS får løpende pensjon fra den kollektive pensjonsordning. I telefonsamtale har innsender bekreftet at alle pensjonister er medlemmer i foretakspensjonsordningen som Bedriften AS etablerte 1. januar 2003.
Selskapet har hatt som mål at pensjonen skal reguleres i samsvar med den generelle økningen i lønn som arbeidstakere i Bedriften AS har. Pensjonistene har derfor årlig fått en regulering av de løpende pensjoner, dvs. at de har fått et «reguleringstillegg». Fra 1989 har forsikringstaker Bedriften AS vært ansvarlig for regulering av de løpende pensjonene. Begrunnelsen var et ønske om større kontroll med reguleringene. Etter den tidligere tjenestepensjonsordning kunne premiefondets midler anvendes til å regulere pensjoner som var under utbetaling, jf. bl.a. NOU 1998: 1 om Utkast til lov om foretakspensjon pkt. 6.9.4.1. Det årlige reguleringstillegget ble derfor belastet selskapets premiefond. Etter Foretakspensjonsloven er det ikke lenger adgang til å bruke premiefondet til pensjonsreguleringsformål. Premiefondet kan bare brukes til de formål som er nevnt i lovens § 10 – 3.
Da Bedriften AS 1. januar 2003 gikk over til foretakspensjon, ble det derfor ikke lenger adgang til å bruke premiefondet til regulering av pensjonen, dvs. at usikrede reguleringstillegg ikke lenger kan finansieres ved midler i premiefondet. Etter foretakspensjonsordningen sikres nå pensjonistene en regulering av pensjonen gjennom overskuddsfondet, jf. foretakspensjonsloven § 5 – 10 (3), men dette dekker ikke det etterslep som er oppstått, se eksempel nedenfor.
Eksempel
Bedriften AS har i 2004 betalt ca. NOK 1,8 mill. over driften for at pensjonistene skal få opprettholde det reguleringstillegg som de årlig har fått. Innsender illustrerer dette med følgende eksempel:
Pensjonisten mottar årlig NOK 50.000 fra pensjonsordningen. Pensjonisten har også årlig mottatt et reguleringstillegg fra Bedriften AS på NOK 3.000 som er finansiert ved premiefondet i Forsikringsselskap A. Pensjonisten har således mottatt til sammen NOK 53.000 i pensjon fra Forsikringsselskap A og Bedriften AS. Det er nå ikke lenger adgang til å finansiere dette reguleringstillegget på NOK 3.000 ved premiefondet. For at pensjonisten nå skal opprettholde sin pensjon på NOK 53.000 må Bedriften AS årlig betale reguleringstillegget på NOK 3.000 over driften. Dette blir således et årlig etterslep som ikke dekkes av overskuddsfondet.
Bedriften AS mener å være forpliktet til årlig å betale til pensjonistene dette reguleringstillegget som nå er helt usikret. Forsikringsselskap B har foretatt aktuarberegninger som viser at det må innbetales en engangssum tilsvarende NOK 8,9 mill. for sikring av disse pensjonsytelsene.
Bedriften AS ønsker å sikre pensjonsytelsene, og selskapet vurderer å avløse sine løpende pensjonsforpliktelser ved å innbetale et engangsbeløp til en kollektiv livrente i Forsikringsselskap B i løpet av 2005, slik at Forsikringsselskap B overtar selskapets usikrede løpende pensjonsforpliktelser. Det er beregnet at kostnaden til avløsning av selskapets reguleringstillegg til eksisterende pensjonister er ca. NOK 8,9 millioner. Det sentrale spørsmålet er om selskapet får inntektsfradrag for avløsningsbeløpet på NOK 8,9 millioner.
Innsender viser til at skatteloven § 6 – 46 setter rammer for arbeidsgivers fradragsrett for tilskudd til en pensjonsordning. Det gis bare fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning.
Flere uttalelser
Innsender viser imidlertid til at Finansdepartementet har gitt flere uttalelser om avløsning av en løpende aktuell pensjonsforpliktelse over driften til en individuell livrente i et livsforsikringsselskap. I mars 1999 kom Finansdepartementet med en uttalelse om avløsning av løpende pensjon over driften med innbetaling av engangspremie til kollektiv livrente. Uttalelsen er gjengitt i Utv. 1999 side 717. Forholdet i nevnte sak var om arbeidsgiver kunne få fradrag for engangspremie til kollektiv livrente som avløsning for løpende førtidspensjon over driften til tidligere ansatte. Finansdepartementet la innledningsvis til grunn at det var langvarig ligningspraksis at innbetaling av en engangspremie til en individuell livrente i et livsforsikringsselskap, som avløsning av en aktuell løpende pensjonsforpliktelse finansiert direkte over driften, er fradragsberettiget for arbeidsgiver. Den pensjonsberettigede blir ikke beskattet ved innbetalingen av premien, men først når pensjonen utbetales. Det forutsettes at det foreligger et debitorskifte mellom arbeidsgiver og forsikringsselskap og at den tidligere ansatte ikke får overført eiendomsretten til polisen. Finansdepartementet antok at det i utgangspunktet ikke kunne være avgjørende om arbeidsgiver samtidig innbetaler engangspremier til flere individuelle livrenter for å dekke sine forpliktelser overfor tidligere ansatte, eller om det innbetales en engangspremie til en kollektiv livrente for å dekke de samme forpliktelsene. Det forutsettes at premien kun kan avløse pensjon som allerede løper over driften, at de senere ubetalinger til den enkelte fullt ut beskattes som pensjon, og at det foreligger et debitorskifte mellom arbeidsgiver og forsikringsselskap uten at eiendomsretten til polisen overføres til de tidligere ansatte.
I dette tilfelle har Bedriften AS pensjonsforpliktelser utover det pensjonistene får utbetalt i pensjon fra den kollektive pensjonsordning fra Forsikringsselskap B. Ved en eventuell avløsning av pensjonsforpliktelsene, vil avløsningsbeløpet bare gjelde engangspremie til en kollektiv livrente til eksisterende pensjonister som i 2004 har fått utbetalt reguleringstillegg over driften.
I nevnte sak som er referert i Utv. 1999 gjaldt det avløsning av løpende førtidspensjon. I denne saken gjelder det en forpliktelse til å betale reguleringstillegget for at pensjonistene skal få den pensjon de har mottatt frem til i dag.
Samme hensyn
Selv om forholdet ikke er helt det samme i denne saken, er det etter innsenders syn de samme hensyn som gjør seg gjeldende i begge forhold. Arbeidsgiver har pensjonsforpliktelser til tidligere ansatte utover det som omfattes av Foretakspensjonsloven, og det innbetales en engangspremie til en kollektiv livrente som avløsning av en aktuell løpende pensjonsforpliktelse over driften. De ansatte får ikke overført eiendomsretten til polisen.
Utgangspunktet er at engangspremie til en individuell livrente til avløsning av en aktuell løpende pensjonsforpliktelse finansiert direkte over driften er fradragsberettiget for arbeidsgiver. Dette gjelder uansett bakgrunn for pensjonsforpliktelsen. Finansdepartementet har også lagt til grunn at det i utgangspunktet ikke kan være avgjørende om det er flere individuelle livrenter eller én kollektiv livrente når de samme vilkårene er oppfylt.
Etter skattyters oppfatning må innbetaling av engangspremie til kollektiv livrente i Forsikringsselskap B behandles på samme måte som i den sak som er referert i Utv. 1999 side 717, slik at engangspremien innbetalt til Forsikringsselskap B er fradragsberettiget. Premien til den kollektive livrente er ikke skattepliktig før reguleringstillegget utbetales fra Forsikringsselskap B.
På grunnlag av opplysningene over bes det om en bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt vilkårene for fradrag for engangspremie på NOK 8,9 millioner er til stede.
%20(1).png)
