Fradragsrett for tap på fordring i næring
Overligningsnemnda ved SFS fattet nylig vedtak i sak 2003 – 030oln der spørsmålet var om det forelå fradragsrett for tap på fordring i næring. Selskapet ble nektet fradrag.
For at tap på fordring skal være fradragsberettiget, må to vilkår være oppfylt: Det ene er at skattyter driver virksomhet i skattelovens forstand. Det annet er at det må foreligge en særlig og nær tilknytning mellom fordringen og skattyters egen virksomhet. Overligningsnemnda drøftet både virksomhets- og tilknytningsvilkåret. Det springende punkt var særlig om fordringen hadde tilstrekkelig tilknytning i relasjon til den begrensede næringsutøvelse som forelå. Problemstillingen er for så vidt en gammel «traver» i teori og praksis. Nytt i denne sammenheng er at overligningsnemnda blant annet måtte ta stilling til betydningen av de to nylig avsagte høyesterettsavgjørelsene referert i Rt. 2005 s. 1157 (Utv. 2005 s. 1075) Commercial Buildings og Rt. 2005 s. 7111 (Utv. 2005 s. 1085) Skjelland Holding.
Faktum
Skattyter/kreditorselskapet fungerte som et (sub)holdingselskap, med primært finansielle aktiva. Selskapet eide fra stiftelsen også et skip og noen eiendommer, men dette ble solgt i årene 1998 – 2002. I tillegg eide selskapet en eierandel i et deltakerlignet rederiselskap. Ved utløpet av 2001 hadde selskapet ingen ansatte. Selskapet hadde eierandeler i en rekke selskap innen flere drifts-/foretningsaktiviteter, deriblant et heleid datterselskap med aktivitet innen virksomhetsområde X (heretter X; av hensyn til anonymisering av skattyter oppgis ikke virksomhetsområde). På midten av 1990 - tallet inngikk datterselskapet et konsortiumsamarbeid med to andre utenlandske selskap om å bygge et anlegg for resirkulering av produkter innen virksomhetsområde X. Datterselskapet signerte en kontrakt om produksjon av produkter med basis i resirkulert masse.
Resirkuleringsanlegget fikk etter hvert økonomiske problemer. Konsernet tok på seg kostnader forbundet med utbedringer, samt bidro med finansiering i form av lån og egenkapital for å begrense tapene i forbindelse med kontraktsleveransen. Datterselskapet sto for utbedringskostnader og egenkapitalfinansiering, mens lånefinansiering ble gitt fra skattyters morselskap. Fordringene ble overdratt oktober 2000 i forbindelse med en reorganisering slik at fordringene ble liggende hos skattyter. Lånet ble administrert av internbanken i skattyters morselskap.
Ved utløpet av 2003 var resirkuleringsanlegget konkurs, og tapet ble således skattemessig realisert. Skattyter krevde fradrag for tapet i ligningen. Både ligningsnemnda og overligningsnemnda nektet fradraget.
%20(1).png)
