Ny rolle

Dette er en ny rolle som ingen tidligere har hatt, selv om børsen har gjort mye av dette tidligere. Nå er oppgaven imidlertid hjemlet i lov, sier Merete Myhrstad. Målet både her i Norge og resten av Europa, er at IFRS-praktiseringen gjøres på samme vis i hele EØS-området. Dette grunnet viktigheten av at investorer, på tvers av landegrensene, kan sammenligne den finansielle rapporteringen fra europeiske børsnoterte selskaper, sier hun. Ensartet praktisering av IFRS er viktig både for norske utstedere notert på Oslo Børs, men også for de mange norske foretak som har verdipapirer notert på europeiske børser.

Hvordan koordineres arbeidet med resten av Europa?

Vi har et nært samarbeid gjennom CESR («Committee of European Securities Regulators). CESR skal sørge for et godt samarbeid mellom europeiske tilsynsmyndigheter og er samtidig et rådgivende organ for EU-kommisjonen. Organisasjonen er sentral både med hensyn til å utarbeide standarder for regnskapskontroll og når det gjelder å håndheve praktiseringen av IFRS. Metodikken som benyttes av det norske regnskapstilsynet er også basert på standarder utarbeidet av CESR, sier Myhrstad.

På møter i regi av CESR diskuteres vedtak og saker spilles inn. Det legges ekstra vekt på saker der det er forskjellige oppfatninger hos de forskjellige lands tilsyn. CESR er ikke et fortolkende organ, men vil om nødvendig sende saker over til IFRIC (International Financial Reporting Interpretations Committee), som er det fortolkende organet i standardsettende IASB (International Accounting Standards Board).

Det er også blitt laget en felles database med vedtak i saker fra de europeiske kontrollorganene. Foreløpig legges alle saker inn i basen, men over tid blir den begrenset til saker av viktig og prinsipiell interesse, sier Myhrstad.

Offentliggjøres disse sakene?

Det er forskjellige tradisjoner når det gjelder offentlighet i Europa, men prinsipielle saker vil bli lagt ut i anonymisert form på CESRs internettsider (www.cesr-eu.org).

Hvordan vil det norske regnskapstilsynet legge opp kontrollarbeidet?

Vi vil innrette kontrollen for å avdekke vesentlige rapporteringsavvik. Det skal altså ikke foreta noen ny revisjon av selskapene og vesentlighetsgrensene vil derfor også være klart høyere enn det revisor normalt legger til grunn, opplyser Myhrstad.

Utvalget for kontroller vil blant annet være basert på en årlig risikoanalyse etter selskapenes rapportering av en egenoppgave. Kontroller vil også bli foretatt etter rotasjon hvert 3. til 5. år. Det vil også bli tatt hensyn til innrapporteringer og innkommende meldinger etter vphl. § 12-2-2 6. ledd som omhandler meldeplikt for utstedere, tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor dersom den finansielle rapporteringen etter deres oppfatning ikke gir et rettvisende bilde.

Hva med informasjon omkring de sakene som behandles?

Vi følger alminnelige offentlighetsrettslige regler, noe som betyr at alle saker er offentlig tilgjengelige så lenge de ikke særskilt er unntatt fra offentlighet. Vi vil ellers legge stor vekt på god opplysning og informasjon, og partene vil ha innsynsrett også under saksforberedelsen. Alle vedtak kan påklages til en separat klagenemnd som ennå ikke er oppnevnt, men som vil bli oppnevnt av Finansdepartementet. I en klagesak kan nemnden prøve alle sider av de vedtak som er gjenstand for klage.

Sanksjonsmuligheter?

I de tilfeller feil oppdages kan vi gi pålegg om retting og foretaket kan også bli pålagt å endre fremtidig regnskapspraksis. Foretak kan pålegges å avlegge nytt regnskap og tvangsmulkt kan gis inntil et forhold er rettet opp.

Dere ville sikkert kunne få saker der det oppstår tvil om forståelsen av noe i de internasjonale regnskapsstandardene. Hvordan vil dere forholde dere til det?

I tillegg til hjelp fra CESR, har det blitt opprettet et norsk ekspertutvalg som skal være en støtte og diskusjonspartner i vanskelige saker. Ekspertutvalget er et rådgivende organ, slik at saker der det kreves rene fortolkninger av regnskapsstandardene må oversendes IFRIC.

Det har vært satt spørsmålstegn ved om regnskapstilsynet har nok kompetanse til å ta på seg oppgaven?

Regnskapstilsynet består av 11 høyt kvalifiserte medarbeidere, og vi har Kredittilsynets brede og tunge kompetanse og lange erfaring fra tilsynssiden bak oss. - Men det er en stor og ny oppgave for Kredittilsynet, og en viktig oppgave for det norske verdipapirmarkedet, som vi har gått til med ydmykhet, avslutter Myhrstad.