Revisors rådgivning til revisjonsklienter - ny regulering
Nye bestemmelser om revisors rådgivning i revisorforskriften har til formål å klargjøre grensene for revisors rådgivning til revisjonsklienter. Artikkelen forsøker å belyse innholdet i bestemmelsene, og si litt om konsekvensene av presiseringene.
Revisorloven § 4-5 forbyr revisor som reviderer årsregnskap å utføre rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Videre er det etter bestemmelsen forbudt for revisor å yte tjenester som hører under revisjonsklientens egne ledelses- og kontrolloppgaver, og å opptre som fullmektig for den revisjonspliktige med unntak for bistand i skattesaker. Etter en lovendring, har Finansdepartementet fått hjemmel i revisorloven § 4-5 femte ledd til å gi utfyllende bestemmelser til paragrafens første til fjerde ledd. Departementet fastsatte 26. august 2005 slike utfyllende bestemmelser i forskrift om revisjon og revisorer* Forskrift 25. juni 1999 nr. 712 om revisjon og revisorer. (heretter kalt revisorforskriften). Bestemmelsene trådte i kraft 1. oktober.
I forbindelse med fastsettelsen av de nye forskriftsbestemmelsene, understreker Finansdepartementet revisors sentrale rolle som uavhengig kontrollør av årsregnskapene, og viktigheten av regnskapsbrukernes tillit til at regnskapsinformasjonen er pålitelig. Departementet uttaler videre at tilliten til at revisjonen utføres uavhengig kan svekkes der revisor, eller dennes samarbeidspartnere, samtidig utfører rådgivningstjenester for revisjonsklienten. Forskriften presiserer bestemmelsene i revisorloven som begrenser revisors rådgivningsadgang, og skal bidra til klare kjøreregler for å styrke denne tilliten, sier departementet.
Bakgrunn for de nye reglene
Den direkte foranledningen til de nye presiseringsbestemmelsene i revisorforskriften var konklusjonene etter Kredittilsynets tematilsyn i 2002/2003 med de fem (nå fire) største revisjonsselskapenes rådgivningsvirksomhet til revisjonsklienter. Kredittilsynet uttalte etter tilsynet at revisorenes rådgivningspraksis etter deres oppfatning hadde en karakter og et omfang som tilsa at det var behov for å presisere lovens innhold. I etterkant av tematilsynet ga derfor Kredittilsynet ut et rundskriv* Rundskriv 23/2003 Rådgivningsvirksomhet til revisjonsklienter. som beskriver forhold og problemstillinger knyttet til revisors og samarbeidende selskapers rådgivningsvirksomhet i forhold til de begrensninger som følger av revisorloven. I tillegg var det etter Kredittilsynets oppfatning behov for ytterligere klargjøring i form av forskriftsbestemmelser. Dette for å få et klarere rettslig fundament for utfylling og presisering av revisorloven § 4-5, og håndhevingen av denne.
