Sammenligningstall

Overgangen til IFRS skaper en utfordring for de norske børsnoterte selskapene med hensyn til presentasjon av sammenligningstall. Selskapene har IFRS-tall for 2005 og 2004. Kravet i IAS 1 Presentation of Financial Statements pkt. 36 om ett års sammenligningstall er dermed oppfylt. Børsforskriften § 6-5 krever imidlertid to års sammenligningstall for resultatregnskapet. I børssirkulære nr. 1/2004 fremgår det at Oslo Børs legger til grunn at kravet i børsforskriften vil være oppfylt dersom 2003-tallene presenteres i samsvar med anbefalingen fra The Committee of European Securities Regulators (CESR). CESRs anbefaling⁽³⁾ angir to alternativer for presentasjon av sammenligningstall for 2003:

1. Broløsningen:

I resultatregnskapet presenteres IFRS-tall for 2005 og 2004 sammen med NGAAP-tall for 2004 og 2003 slik de ble offentliggjort i årsregnskapet for 2004. Det bygges bro mellom IFRS og NGAAP ved at 2004-tall vises både etter IFRS og NGAAP. Ifølge CESRs anbefaling kan broløsningen kun benyttes dersom oppstillingsplanene er tilstrekkelig sammenlignbare. Det er videre et krav at informasjonen som gis ikke er misvisende, for eksempel ved at en hovedlinje har ulikt innhold etter IFRS og NGAAP. Dette kan medføre at tall som tilsynelatende ser sammenlignbare ut, ikke er det. Det kan også være en utfordring å få forskjeller og nyanser mellom de regnskapsprinsipper som gjelder for IFRS-tallene og de regnskapsprinsipper som gjelder for NGAAP-tallene klart frem i prinsippnoten.

1. Separasjonsløsningen:

I resultatregnskapet presenteres kun IFRS-tall for 2005 og 2004, mens NGAAP-tallene for 2004 og 2003 vises på separate sider slik de ble offentliggjort i årsregnskapet for 2004. CESR-anbefalingen sier ikke noe om at NGAAP-tallene må vises i umiddelbar nærhet til resultatregnskapet etter IFRS. Etter min mening taler ikke hensynet til brukerne av årsregnskapet mot at NGAAP-tallene vises helt på slutten av årsregnskapet, etter siste note med IFRS-informasjon. Dette under forutsetning av at det gjøres en klar og entydig henvisning til denne siden under resultatoppstillingen etter IFRS. I tilknytning til NGAAP-tallene vil det være naturlig å gjengi regnskapsprinsippene slik de ble presentert i årsregnskapet for 2004. På den måten vil all informasjon som relaterer seg til NGAAP-tallene for 2004 og 2003 bli samlet på ett sted i årsregnskapet, atskilt fra IFRS-informasjonen.

Selskapsregnskapet

Regnskapsloven slik den foreligger i dag, gir ikke anledning til å anvende IFRS i selskapsregnskapet. Det er imidlertid forventet at regnskapsloven vil bli endret senere i høst, slik at IFRS kan anvendes i selskapsregnskapet for 2005. Dette forutsetter at skatteloven først endres slik at beskatningen blir nøytral mellom selskaper som anvender NGAAP og IFRS i selskapsregnskapet.

Mange norske børsnoterte selskaper har tidligere presentert konsernregnskap og selskapsregnskap side om side og med felles noter. Dersom selskapsregnskapet for 2005 avlegges etter NGAAP, vil selskapsregnskap og konsernregnskap være utarbeidet under forskjellige rammeverk, noe som medfører forskjeller i oppstillingsplaner, regnskapsprinsipper og noteopplysninger. Hensynet til brukerne av årsregnskapet tilsier at konsernregnskap og selskapsregnskap da må presenteres atskilt i årsrapporten.

Årsberetningen

IFRS stiller ikke krav om årsberetning. Regnskapsloven § 3-3a som inneholder kravene til årsberetningen, gjelder også for selskaper som avlegger årsregnskap etter IFRS.

Regnskapsprinsipper

En svakhet ved mange norske årsregnskap er at prinsippnoten i stor grad er en gjengivelse av regnskapsprinsipper slik de er beskrevet i regnskapslov og regnskapsstandarder. Det fremgår ikke klart hva regnskapsprinsippene spesifikt betyr for det enkelte selskap og hvordan de blir praktisert. Etter min mening medfører dette at en betydelig andel av de norske børsnoterte selskaper må foreta en kvalitetsheving av prinsippnoten i forbindelse med overgangen til IFRS.

I IAS 1 Presentation of Financial Statements pkt. 113-115 er det krav om at det skal gis opplysninger om de vurderinger som ledelsen har foretatt i forbindelse med anvendelsen av de av selskapets regnskapsprinsipper som har størst betydning for årsregnskapet. Kravet innebærer en utvidelse av opplysningsplikten sammenlignet med NGAAP og vil bidra til å gjøre brukerne av regnskapet bedre i stand til å forstå hvordan regnskapsprinsippene anvendes.

Usikkerhet knyttet til estimater

Av IAS 1 pkt. 116-124 følger at for bokførte verdier i balansen som bygger på fremtidsrettede estimater, skal selskapet opplyse om de viktigste forutsetninger som ligger til grunn for estimatene og andre usikkerhetsfaktorer knyttet til estimatene. Opplysningskravet gjelder balanseførte verdier hvor usikkerhet knyttet til estimater medfører betydelig risiko for en vesentlig justering av bokført verdi i løpet av neste regnskapsår. Fremtidsrettede estimater ligger blant annet til grunn for gjenvinnbart beløp for varige driftsmidler, teknologisk ukurans for varelager, avsetninger for rettssaker og pensjonsforpliktelse.

Standarden stiller ikke noe minimumskrav for informasjon som må gis, da dette vil avhenge av type estimat, men gir følgende eksempler i pkt. 116 og 120:

• bokført verdi på balansedagen

• beskrivelse av forutsetninger og usikkerhetsfaktorer knyttet til estimatet

• sensitivitet knyttet til metoder, forutsetninger og estimater som ligger til grunn for beregningen av bokført verdi, herunder årsaken til sensitiviteten

• forventet utfall, samt variasjonsintervall for påregnelige utfall innen utgangen av neste regnskapsår med hensyn til bokført verdi

• forklaring av endringer i forutsetninger sammenlignet med tidligere år

Kravet innebærer en betydelig utvidelse av opplysningsplikten sammenlignet med NGAAP og vil bidra til å øke informasjonsverdien av årsregnskapet. I praksis vil det være kravet om utvidet informasjon om forutsetninger og usikkerhetsfaktorer knyttet til den estimerte pensjonsforpliktelsen flest selskaper vil måtte forholde seg til. Det kan blant annet være nødvendig å gi informasjon om oppbyggingen av diskonteringsrenten, sensitivitet ved økning/reduksjon av diskonteringsrenten med en gitt prosent, samt forklare årsaken til endringer i forutsetninger sammenlignet med tidligere år. Informasjon om usikkerhet knyttet til estimater kan enten presenteres samlet i egen note eller separat i de notene hvor de tilhørende balansepostene er omtalt.

Skatt

Kravene til skattenoten i årsregnskap satt opp etter IFRS fremgår av IAS 12 Income Taxes. Notekravene i denne standard er i stor grad sammenfallende med kravene i regnskapsloven § 7-23 og foreløpig Norsk RegnskapsStandard om Resultatskatt. En viktig forskjell er kravet i IAS 12 pkt. 82 om begrunnelse i note for balanseføring av utsatt skattefordel dersom selskapet har underskudd til fremføring eller har hatt underskudd i inneværende eller foregående år i det land som balanseført utsatt skattefordel relaterer seg til.

Pensjon (ytelsesplaner)

Notekravene i IAS 19 Employee Benefits er betydelig mer omfattende enn notekravene i NRS 6 Pensjonskostnader. Blant annet skal det opplyses om følgende:

• avstemming av endring i nåverdi av pensjonsforpliktelse fra IB til UB (pkt. 120A c)

• avstemming av endring i pensjonsmidler fra IB til UB (pkt. 120A e)

• hvordan forventet avkastning på pensjonsmidler har blitt fastsatt, herunder effekten av vesentlige kategorier av pensjonsmidler (pkt. 120A l)

• nåverdi av pensjonsforpliktelse, verdi av pensjonsmidler, netto bokført verdi og estimatavvik for inneværende regnskapsår og de 4 foregående år (pkt. 120A p)

• beste estimat for premiebetaling til pensjonsordningen for neste regnskapsår (pkt. 120A q)

I tillegg vil jeg rette oppmerksomheten på to krav som også stilles i NRS 6 pkt. 3.3., men som mange norske børsnoterte selskaper ikke har gitt noteinformasjon om:

• sammensetningen av pensjonsmidler (pkt. 120A j)

• faktisk avkastning på pensjonsmidler (pkt. 120A m).

I praksis kan det vise seg vanskelig å få 31.12.-tall for sammensetning av og faktisk avkastning på pensjonsmidler fra livsforsikringsselskapet før årsregnskapet avlegges. Den prosentvise sammensetning av pensjonsmidler på ulike investeringskategorier endres vanligvis lite fra kvartal til kvartal. Med tanke på informasjonsbehovet til brukerne av årsregnskapet, er min vurdering at fordelingen pr. 30.09. derfor bør kunne legges til grunn for sammensetning av pensjonsmidler. Tilsvarende er min vurdering at faktisk avkastning på pensjonsmidler pr. 30.09. omregnet til årsbasis normalt bør kunne benyttes som faktisk avkastning på pensjonsmidler. Dette fordi mindre endringer i avkastning på pensjonsmidler sjelden er av vesentlig betydning for årsregnskapet.

Opplysninger om lønn mv. til ledende personell

Regnskapsloven § 7-31 gjelder også for selskaper som avlegger årsregnskap etter IFRS. Bestemmelsen krever blant annet opplysninger om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder, styret og bedriftsforsamlingen. I tillegg kommer kravet i IAS 24 Related Party Disclosures pkt. 16 om opplysninger om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, opsjoner, pensjonsforpliktelser, andre langsiktige avlønningsordninger og sluttoppgjør for ledende personell⁽⁴⁾. Ledende personell er definert i standardens pkt. 9 som personer som direkte eller indirekte, har myndighet og ansvar for planlegging, ledelse og kontroll av aktivitetene i selskapet. Etter min mening må alle personer som har en betydelig rolle i så henseende inkluderes i gruppen ledende personell. Styret, daglig leder, direktører, medlemmer av ledergruppen og avdelingsledere vil typisk omfattes, men det må foretas en konkret vurdering av det enkelte selskap basert på selskapets organisasjonsstruktur og ansvarslinjer.

Balanseførte avsetninger

Kravene til noteopplysninger vedrørende avsetninger følger av IAS 37 Provisions, Contingent Liabilities and Contingent Assets og er i stor grad sammenfallende med kravene i NRS 13 Usikre Forpliktelser og Betingede Eiendeler. Jeg synes likevel det er på sin plass å minne om kravene, spesielt med tanke på at kortsiktige avsetninger er en egen hovedlinje i IFRS-balansen.

IAS 37 pkt. 84-85 krever følgende noteopplysninger for hver kategori av balanseførte avsetninger:

• inngående balanse

• økning i avsetning

• benyttede avsetninger

• reverserte ubenyttede avsetninger

• økning i avsetning som skyldes renteeffekten av neddiskontering og endring i diskonteringsrente

• utgående balanse

• en kort beskrivelse av forpliktelsens art og antatt oppgjørstidspunkt

• en beskrivelse av usikkerhet knyttet til beløp og oppgjørstidspunkt

Det er ikke krav om sammenlignbare tall.

Segmentinformasjon

Notekravene til segmentinformasjon er omfattende og fremgår av IAS 14 Segment Reporting pkt. 49-83. Norsk praksis vedrørende segmentinformasjon er svært variert og overgangen til IFRS vil derfor medføre at flere norske børsnoterte selskaper må heve kvaliteten på den informasjonen som gis. Kravene i IAS 14 er i stor grad sammenfallende med kravene i NRS 10 Opplysninger om segmenter. En viktig forskjell er at det etter IAS 14 er krav om at segmentinndelingen skal være basert på selskapets risiko- og avkastningsprofil, mens det etter NRS 10 normalt er tilstrekkelig å legge selskapets interne rapporteringsstruktur til grunn. Denne forskjellen kan medføre at mange selskaper må foreta en ytterligere inndeling i segmenter for å tilfredsstille kravene i IAS 14. Dessuten er det en generell svakhet i norsk praksis at segmentene i liten grad er beskrevet. I tillegg er informasjonen som gis om det primære rapporteringsformat (vanligvis virksomhetsområder) og det sekundære rapporteringsformat (vanligvis geografiske markeder) for mange selskaper ikke fullstendig sammenlignet med kravene i IAS 14. Spesielt er informasjonen som gis om geografiske markeder mangelfull. I mange tilfeller opplyses det kun om geografisk fordeling av salgsinntekter, mens IAS 14 pkt. 69 (og NRS 10) også krever at det opplyses om periodens investeringer og bokført verdi av totale eiendeler.

Finansiell risiko

I Norge har opplysninger om finansiell risiko delvis blitt gitt i årsberetningen (regnskapsloven § 3-3a) og delvis i noter til årsregnskapet (regnskapsloven §§ 7-5 og 7-17). Notekravene i IAS 32 Financial Instruments: Disclosure and Presentation er i stor grad sammenfallende med kravene i høringsutkast til regnskapsstandard om opplysninger om finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter. Min vurdering er at norsk regnskapspraksis har vært relativt svak med hensyn til informasjon om finansiell risiko, og at et betydelig antall norske børsnoterte selskaper derfor må øke omfang og kvalitet på informasjonen for å tilfredsstille de meget omfattende kravene i IAS 32.

IAS 32 krever at det gis noteopplysninger om mål og strategier for risikostyring, inkludert prinsipper for sikring knyttet til hver hovedtype av planlagte transaksjonstyper hvor sikringsvurdering er benyttet (pkt. 56-59). For hver klasse av finansielle eiendeler og forpliktelser skal det dessuten gis omfattende noteopplysninger om:

• vilkår, betingelser og regnskapsprinsipper (pkt. 60-66).

• renterisiko (pkt. 67-75)

• kredittrisiko (pkt. 76-85)

• virkelig verdi (pkt. 86-93)

I tillegg krever standarden i pkt. 94 at det opplyses om en del andre forhold, blant annet nedskrivninger, sikkerhetsstillelser og brudd på lånebetingelser. Ifølge IAS 1 pkt. 65 skal langsiktig gjeld hvor det er brudd på lånebetingelsene pr. 31.12. klassifiseres som kortsiktig gjeld. Dette selv om selskapet etter balansedagen har innhentet aksept for bruddet fra långiver.

Et godt eksempel på note om finansiell risiko og finansielle instrumenter etter IFRS, er etter min mening Nokias note 35 i årsregnskapet for 2004. Noten er på 4 sider og har en veldig god struktur.

Overgangen til IFRS

IFRS 1 First-time Adoption of International Financial Reporting Standards pkt. 38-40 stiller krav om at selskap som avlegger sitt første årsregnskap etter IFRS skal gi følgende noteinformasjon:

• forklaring av vesentlige endringer i regnskapsprinsipper og virkningene av disse på resultat, balanse og kontantstrømoppstilling

• avstemme forskjellen i egenkapital etter NGAAP og IFRS både pr. 1.1.2004 og 31.12.2004, samt forskjellen i resultat for 2004 etter NGAAP og IFRS. Avstemmingene skal være tilstrekkelig detaljerte til å identifisere vesentlige justeringer av balanse- og resultatlinjer.

Denne informasjonen skal allerede ha blitt offentliggjort i forbindelse med rapporteringen for 1. kvartal 2005, enten i selve rapporten eller i et eget «transition document». Flere av de store revisjonsselskapene har foretatt undersøkelser av norske børsnoterte selskapers rapportering for 1. kvartal og den informasjon som ble gitt i forbindelse med overgangen til IFRS. Undersøkelsene har vist at et betydelig antall foretak ikke har gitt fullgod informasjon om overgangen. For mange selskaper kan det derfor være grunn til å gjennomgå og heve kvaliteten på den informasjonen som ble gitt i forbindelse med 1. kvartal, før denne presenteres i årsregnskapet for 2005.

Annet

I IAS 18 Revenue pkt. 35 b) er det et krav at selskapets inntekter skal spesifiseres i note på vesentlige inntektskategorier. Tilsvarende krav eksisterer ikke i NGAAP.

Notekravene etter IFRS er i stor grad sammenfallende med notekravene i NGAAP for:

• varige driftsmidler vurdert til kost

• anleggskontrakter

• varelager

• resultat pr. aksje

Når det gjelder nedskrivning, så stiller IAS 36 Impairment of Assets mer detaljerte krav for beskrivelse av forutsetninger og estimater knyttet til fremtidige kontantstrømmer enn Foreløpig Norsk RegnskapsStandard om Nedskrivning av anleggsmidler.

For varelager krever IAS 2 Inventories pkt. 36 e) at det gis opplysninger om periodens resultatførte nedskrivning på varelager. Tilsvarende krav eksisterer ikke i NGAAP.

Ifølge IAS 1 pkt. 14 skal selskaper som avlegger årsregnskap etter IFRS opplyse eksplisitt i note at årsregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS. Denne informasjonen gis best innledningsvis i prinsippnoten. Det samme gjelder opplysninger om stedet selskapet er hjemmehørende, staten hvor selskapet er registrert og selskapets juridiske form som det kreves opplyst om i IAS 1 pkt. 126 a). Selskapet kan unnlate å gi noteopplysninger som kreves i pkt. 126 a) dersom opplysningene er gitt andre steder i årsrapporten.

Sammenligningstall

IAS 1 pkt. 36 krever at sammenligningstall for forrige periode rapporteres i tilknytning til alle tall i notene, med mindre særskilt unntak er gjort i den enkelte bestemmelse. Regnskapsloven har ikke tilsvarende krav.