Fra regnskap til skriftspråk

Regnskap med dobbelt bokføringsprinsipp ble oppfunnet av Luca di Pacioli i Italia i 1494 og ble videreutviklet i blant annet Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA. Følgelig stammer mange ord innen revisjon fra disse landenes språk, men hovedsakelig fra de lærdes språk latin. Regnskapets historie går imidlertid langt tilbake i prehistorien. Arkeologer har funnet bein av dyr der jegere allerede for 35.000 år siden førte regnskap over sine bytter ved å skjære hakk (disse hakkene var som regel samlet i fem, for å gjøre det lettere å summere). For 5 000-5 500 år siden begynte regnskapsførere og handelsmenn i Mesopotamias byer å notere sine regnskap og transaksjoner med enkle kileformede tegninger, for å skille for eksempel tall på sauer fra tall på dadler. Det er de første skriftlige dokumenter og begynnelsen på den såkalte kileskrift, verdens aller første skriftspråk.