Hva er virkelig verdi?

Lovutredningen til den norske regnskapsloven påpeker at virkelig verdi skal være et universelt verdibegrep. Ordet «virkelig» er overflødig og det sies videre at verdi uttrykkes ved nåverdi, definert som forventede kontantstrømmer neddiskontert til vurderingstidspunktet med relevant risikojustert rente. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom ulike klasser eller arter av eiendeler mht. hvordan verdi skal uttrykkes.

I NRS «Nedskrivning av anleggsmidler» ble begrepet gjenvinnbart beløp innført. Gjenvinnbart beløp tilsvarer nedskrivningsverdien som etter norsk lov er virkelig verdi (§ 5-3). Gjenvinnbart beløp defineres i standarden som det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Netto salgsverdi er det beløp som vurderingsenheten kan selges for i en transaksjon mellom uavhengige parter, fratrukket eventuelle kostnader ved salget. Bruksverdi er nåverdien av kontantstrømmer knyttet til fremtidig bruk og utrangering, beregnet med en egnet diskonteringsrente.

I de tilfeller det ikke finnes markedspriser for omløps- eller anleggsmiddelet må regnskapsansvarlige og revisorer ha kunnskap om nåverdiberegninger, estimat av fremtidige kontantstrømmer og bruk av korrekt diskonteringsrente. For mer om disse utfordringene viser jeg til Erlend Kvaals artikler i Revisjon Regnskap 3/2003 og 4/2003.

For varer er virkelig verdi netto salgsverdi. Netto salgsverdi er etter fradrag for utgifter til salget. Under forutsetningen om fortsatt drift gir det best sammenheng at vurderingen tar utgangspunkt i varekretsløpet og fremtidig salgstidspunkt. Er det lengre lagringstid skal virkelig verdi beregnes som nåverdien av fremtidig salgsverdi. Ukurante varer skrives ned til forventet fremtidig salgspris. Virkelig verdi for råvarer og varer under tilvirkning beregnes ved å ta utgangspunkt i salgsverdien for ferdig tilvirkede varer. Denne verdien reduseres med gjenstående tilvirkningskostnader og salgskostnader.

Eksempel på virkelig verdi av varer:

Totale driftskostnader minus administrasjonskostnader blir kr 4.000.000 og betegnes som salgskostnader. Salgskostnader pr. handelsvare forenkles betydelig i dette eksemplet ved å dele på antall solgte varer, 8.000. Salgskostnader pr. handelsvare blir da kr 500.

Det forventes at handelsvaren kan selges med 20% avslag. Virkelig verdi på varen blir da:

Virkelig verdi av kontanter, bankinnskudd mv. er de nominelle størrelser. Virkelig verdi av fordringer er nåverdien av innbetalingen(e). Lovutvalget til regnskapsloven uttalte at man for kundefordringer i praksis normalt ikke vil ta hensyn til renteelementet, verken i anskaffelseskost eller ved senere beregning av virkelig verdi. Jeg er av den oppfatning at renteelementet kun kan ses bort fra i de tilfeller det ikke er vesentlig.

For aksjer og andeler som ikke omsettes i et regulert marked, vil virkelig verdi utgjøre nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Denne utfordringen kan man stå overfor ved etablering av holdingselskap etter overgangsregel E til sktl. § 2-38. Verdsetting av en aksjepost, og kontroll av denne, krever inngående kunnskap om de verdsettelsesmodeller som kan benyttes ved verdsetting av virksomheter/aksjer. I tillegg må det vurderes om strategiske poster eller små minoritetsposter skal verdsettes høyere eller lavere enn verdien fra den tekniske verdsettelsen.

For finansielle eiendeler som omsettes i et perfekt eller effisient marked, vil markedsverdien være det beste anslag på nåverdien av antatt fremtidig salgspris, uansett tidshorisont. For markedsbaserte finansielle instrumenter er virkelig verdi børskurs.

Revisjon av virkelig verdi

Med virkning for revisjon av regnskaper for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2004 gjelder RS 545 Revisjon av måling av og opplysninger om virkelig verdi. Hensikten med standarden er å fastsette normer og gi veiledning om revisjon av måling av og opplysninger om virkelig verdi i regnskaper, da spesielt måling, presentasjon og opplysninger om vesentlige eiendeler, forpliktelser og spesifikke komponenter av egenkapital som er presentert til virkelig verdi i regnskapet, eller hvor det er gitt opplysninger om virkelig verdi. Henvisning til punktene i standarden er satt i parenteser i teksten.

Revisor må innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at måling av og opplysninger om virkelig verdi er i samsvar med det rammeverk for økonomisk rapportering som er identifisert for foretaket (3). I henhold til NRS Nedskrivning av anleggsmidler skal foretaket i de tilfeller det er utslag på indikatorer, undersøke om det er verdifall på anleggsmidlene. Slike målinger er ofte basert på estimater og innebærer ofte usikkerhet både når det gjelder beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer. Forutsetninger som er lagt til grunn ved målinger av virkelig verdi, er artsmessig lik de som er nødvendige for å utvikle andre regnskapsestimater. Jeg viser da til RS 540 Revisjon av regnskapsestimater, som gir veiledning om revisjon av regnskapsestimater.

Den viktigste kunnskap man har i en revisjonsprosess er kunnskapen om foretaket. Ved revisjon av virkelig verdi mener jeg det viktigste er å forstå foretakets prosess for å bestemme virkelig verdi. Revisor må skaffe seg en forståelse av hvordan foretaket tar standpunkt til måling av og opplysninger om virkelig verdi, samt en forståelse av de relevante kontrollrutinene, tilstrekkelig til å utvikle en effektiv revisjonsmessig angrepsmåte (10). Revisor må blant annet ha kunnskap om hvem som gjør hva i foretaket, om eksperter eller serviceorganisasjoner benyttes, hvilke forutsetninger som er lagt til grunn og hvilke metoder som er benyttet for å utvikle og anvende ledelsens forutsetninger?

Etter å ha skaffet seg en forståelse av foretakets prosess for å bestemme måling av og opplysninger om virkelig verdi, må revisor vurdere iboende risiko og kontrollrisiko i forbindelse med målingene av og opplysningene om virkelig verdi i regnskapet for å bestemme art, tidspunkt og omfang av revisjonshandlingene (14). Her settes revisors kunnskap om virksomheten og revisors forståelse av kravene i rammeverket for økonomisk rapportering på prøve. Uten tilstrekkelig kunnskap og forståelse vil ikke revisor være i stand til å vurdere hvorvidt den regnskapsmessige behandlingen av eiendeler eller forpliktelser som krever måling av virkelig verdi, er tilfredsstillende. Også vurdering av hensiktsmessigheten av foretakets målinger avhenger av tilstrekkelig kunnskap.

Basert på vurderingen av iboende risiko og kontrollrisiko må revisor teste foretakets måling av og opplysninger om virkelig verdi (33). Her kan revisor støte på flere forskjellige målinger, fra relativt enkle til de mer komplekse. Revisjonshandlinger må derfor variere i art, tidspunkt og omfang etter hvilken Type måling man skal teste. Substanskontroller kan omfatte testing av ledelsens viktige forutsetninger, vurderingsmodellen og de underliggende data (39-49). Ved vurdering av KS-andeler hvor virksomheten er syndikerte eiendommer, eller vurdering av selve eiendommen, må revisor ha et forhold til markedet, beliggenhet, likviditet, utviklingspotensiale, standard og alder, leieforhold, leieinntekter, rentebinding og ikke minst begrepet yield. Dette begrepet kan sammenlignes med Price/Earnings-betraktningene i aksjemarkedet, eller det man også kaller direkteavkastning. Her er det lett å trå feil hvis man ikke kjenner hvordan dette begrepet kan misbrukes i beregningen av eiendommens virkelige verdi. Lavt rentenivå og ellers gode markedsforhold har medført relativt høye priser på eiendom den siste tiden. Det forventes en økning i rentenivået i fremtiden og revisorer kan oppleve at integritet og ryggmarg blir satt på prøve hvis markedsforholdene blir mindre gunstige.

Andre kontroller kan være å utvikle et uavhengig virkelig verdi-estimat for å underbygge hensiktsmessigheten av målingene av virkelig verdi (52) eller vurdering av effekten av etterfølgende hendelser på måling av og opplysninger om virkelig verdi (53-55).

Revisor må innhente skriftlige uttalelser fra ledelsen vedrørende rimeligheten av viktige forutsetninger, herunder hvorvidt de på en hensiktsmessig måte avspeiler ledelsens hensikt og evne til å gjennomføre spesifikke handlingsplaner på vegne av foretaket der det er relevant for målinger av eller opplysninger om virkelig verdi (63). Det vil være mest hensiktsmessig å innhente denne uttalelsen i forbindelse med at det innhentes en fullstendighetserklæring i henhold til RS 580 Uttalelser fra ledelsen. Det gis eksempler på hva det kan innhentes uttalelser om i punkt 64.

Avslutning

En revisor er dyktig med regnskapsfaglige spørsmål, men ikke nødvendigvis like kompetent som investeringsanalytiker. En revisor som ønsker å gå inn som klientens diskusjonspartner eller står ovenfor komplekse målinger i sitt revisjonsarbeid, må skaffe seg kunnskap om de modeller som brukes. Dette kan være modeller som bygger på forutsetninger inn i fremtiden og gjerne over flere perioder. Revisor må i slike tilfeller skaffe seg kunnskap om flerperiodiske beslutningsmodeller. Bygger foretakets ledelse kun på data fra tidligere regnskap forutsetter ledelsen at historien vil gjenta seg. Det gjør den sjeldent over flere perioder! Revisor kan også oppleve at det er mangel på nødvendig kompetanse hos klienten. Da er det viktig at dette rapporteres på korrekt måte til riktig nivå så tidlig som mulig jf. RS 260 Kommunikasjon om revisjonsmessige forhold til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll.

For å komplettere kunnskapen om begrepet «virkelig verdi» anbefales en ny gjennomlesing av NRS «Nedskrivning av anleggsmidler», gjerne supplert med Erlend Kvaals artikler i Revisjon Regnskap 3/2003 og 4/2003. Store deler av RS 545 er også utelatt i denne artikkelen og anbefales gjennomgått. Videre oppfordrer jeg revisorer til å benytte den kompetanse som er å få gjennom DnR og andre fagmiljøer når man står ovenfor komplekse målinger av virkelig verdi.