Virkelig verdi - stadig mer aktuelt
Artikkelen omhandler begrepet «virkelig verdi» og de utfordringer vi står overfor i gjeldende norsk regnskapspraksis. Foretak som utarbeider IFRS-regnskap har i tillegg krav til måling av virkelig verdi eller tilnærmet virkelig verdi på flere områder enn det som fremgår av norsk regnskapspraksis.
Ved gjennomføring av fusjoner, fisjoner, tingsinnskudd, konserninterne transaksjoner, transaksjoner med aksjonærer, konserndannelse og vurdering av pensjoner skal man ha et forhold til virkelig verdi. Denne høsten vil det bli gjennomført en rekke etableringer av holdingselskaper etter overgangsregel E til sktl. § 2-38 hvor aksjene skytes inn som tingsinnskudd i det nystiftede holdingselskapet. En del av disse transaksjonene vil muligens kreve gjennomføring til virkelig verdi.
Regnskapslovens § 5-2 krever at omløpsverdier skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. § 5-3 krever nedskrivning av anleggsmidler til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. § 5-8 krever vurdering av finansielle instrumenter til virkelig verdi dersom tre vilkår er oppfylt. Til slutt nevnes § 4-5 som krever at eiendeler og gjeld skal vurderes til virkelig verdi ved avvikling.
Artikkelen omhandler begrepet «virkelig verdi» og de utfordringer vi står overfor i gjeldende norsk regnskapspraksis. Regnskapsloven åpner for bruk av IFRS og i dette regimet vil man finne forskjellige nyanser i definisjonene av virkelig verdi. Jeg velger å konsentrere artikkelen om virkelig verdi brukt i regnskapsloven og regnskapsstandarder fra Norsk RegnskapsStiftelse. Avslutningsvis refereres deler av RS 545 Revisjon av måling av og opplysninger om virkelig verdi. Denne delen vil være et lite utdrag av de punktene jeg mener det må fokuseres spesielt på og er derved ikke uttømmende. Jeg anbefaler at leserne benytter denne «rolige» delen av året til å sette seg inn i RS 545 og NRS Nedskrivning av anleggsmidler.
Hva er virkelig verdi?
Lovutredningen til den norske regnskapsloven påpeker at virkelig verdi skal være et universelt verdibegrep. Ordet «virkelig» er overflødig og det sies videre at verdi uttrykkes ved nåverdi, definert som forventede kontantstrømmer neddiskontert til vurderingstidspunktet med relevant risikojustert rente. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom ulike klasser eller arter av eiendeler mht. hvordan verdi skal uttrykkes.
I NRS «Nedskrivning av anleggsmidler» ble begrepet gjenvinnbart beløp innført. Gjenvinnbart beløp tilsvarer nedskrivningsverdien som etter norsk lov er virkelig verdi (§ 5-3). Gjenvinnbart beløp defineres i standarden som det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Netto salgsverdi er det beløp som vurderingsenheten kan selges for i en transaksjon mellom uavhengige parter, fratrukket eventuelle kostnader ved salget. Bruksverdi er nåverdien av kontantstrømmer knyttet til fremtidig bruk og utrangering, beregnet med en egnet diskonteringsrente.
I de tilfeller det ikke finnes markedspriser for omløps- eller anleggsmiddelet må regnskapsansvarlige og revisorer ha kunnskap om nåverdiberegninger, estimat av fremtidige kontantstrømmer og bruk av korrekt diskonteringsrente. For mer om disse utfordringene viser jeg til Erlend Kvaals artikler i Revisjon Regnskap 3/2003 og 4/2003.
For varer er virkelig verdi netto salgsverdi. Netto salgsverdi er etter fradrag for utgifter til salget. Under forutsetningen om fortsatt drift gir det best sammenheng at vurderingen tar utgangspunkt i varekretsløpet og fremtidig salgstidspunkt. Er det lengre lagringstid skal virkelig verdi beregnes som nåverdien av fremtidig salgsverdi. Ukurante varer skrives ned til forventet fremtidig salgspris. Virkelig verdi for råvarer og varer under tilvirkning beregnes ved å ta utgangspunkt i salgsverdien for ferdig tilvirkede varer. Denne verdien reduseres med gjenstående tilvirkningskostnader og salgskostnader.
Eksempel på virkelig verdi av varer:
Innpris ekskl. mva |
1.000 |
Utsalgspris ekskl. mva |
1.800 |
Antall solgte |
8.000 |
Totale driftskostnader ekskl. varekostnad |
5.000.000 |
Herav administrasjonskostnader |
1.000.000 |
Totale driftskostnader minus administrasjonskostnader blir kr 4.000.000 og betegnes som salgskostnader. Salgskostnader pr. handelsvare forenkles betydelig i dette eksemplet ved å dele på antall solgte varer, 8.000. Salgskostnader pr. handelsvare blir da kr 500.
Det forventes at handelsvaren kan selges med 20% avslag. Virkelig verdi på varen blir da:
Utsalgspris ekskl. mva (- 20%) |
800 |
Salgskostnader |
500 |
Virkelig verdi pr. handelsvare |
300 |
Virkelig verdi av kontanter, bankinnskudd mv. er de nominelle størrelser. Virkelig verdi av fordringer er nåverdien av innbetalingen(e). Lovutvalget til regnskapsloven uttalte at man for kundefordringer i praksis normalt ikke vil ta hensyn til renteelementet, verken i anskaffelseskost eller ved senere beregning av virkelig verdi. Jeg er av den oppfatning at renteelementet kun kan ses bort fra i de tilfeller det ikke er vesentlig.
For aksjer og andeler som ikke omsettes i et regulert marked, vil virkelig verdi utgjøre nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Denne utfordringen kan man stå overfor ved etablering av holdingselskap etter overgangsregel E til sktl. § 2-38. Verdsetting av en aksjepost, og kontroll av denne, krever inngående kunnskap om de verdsettelsesmodeller som kan benyttes ved verdsetting av virksomheter/aksjer. I tillegg må det vurderes om strategiske poster eller små minoritetsposter skal verdsettes høyere eller lavere enn verdien fra den tekniske verdsettelsen.
For finansielle eiendeler som omsettes i et perfekt eller effisient marked, vil markedsverdien være det beste anslag på nåverdien av antatt fremtidig salgspris, uansett tidshorisont. For markedsbaserte finansielle instrumenter er virkelig verdi børskurs.
