Advokat

Jan Kolbjørnsen

Advokatfirmaet Noraudit DA

Kommentar til artikkel i RR 2.2005:

Merverdiavgift ved oppføring av egne bygg

Undertegnede har med interesse lest artikkelen i Revisjon og Regnskap nr. 2 2005 med tittelen «Merverdiavgift ved oppføring av egne bygg». Jeg vil særlig fremheve min støtte til artikkelens vurdering av at Skattedirektoratets fellesskriv av 8. mai 2002 neppe kan sies å representere gjeldende rett.

Artikkelen er særdeles aktuell fordi den omhandler avgiftssituasjonen tilknyttet en betydelig næring hvor det ofte oppstår avgiftsspørsmål og hvor aktørene både er i tvil og gjør feil som får betydelige konsekvenser.

Min erfaring er at det også er et problem at de næringsdrivende som henvender seg til avgiftsmyndigheten med sine spørsmål tilknyttet denne form for aktivitet, i mange tilfeller har fått uklare og til dels helt villedende opplysninger om hva som er korrekt avgiftsbehandling.

Nevnte artikkel er forfattet av Kari Elisabeth Christiansen, som er juridisk rådgiver i DnR, og har fått en lett og forståelig god form. Jeg er i det alt vesentlige enig i artikkelens innhold, og vil særlig fremheve min støtte til artikkelens vurdering av at Skattedirektoratets fellesskriv av 8. mai 2002 neppe kan sies å representere gjeldende rett.

Når jeg finner grunn til særlig å bemerke dette forhold, skyldes dette følgende:

Mval. § 10 fjerde ledd ble ikke endret i forbindelse med mva-reformen. Ordlyden og hjemmelen for å kreve mva ved uttak i disse spesielle tilfeller er m.a.o. nøyaktig den samme før og etter 1.7.2001.

Det er helt på det rene at begrensninger mht. hvilke tjenester mval. § 10 fjerde ledd rammet ikke hadde sammenheng med de begrensninger som lå i tidligere mval. § 13 tredje ledd mht. hvilke tjenester som var materielt avgiftspliktige.

Det er således helt på det rene at tjenester f.eks. vedr. uttak av eget reparasjons- og vedlikeholdsarbeid ikke ble rammet av mval. § 10 fjerde ledd før 1.7.2001 selv om vel ingen er i tvil om at slike tjenester faktisk var materielt avgiftspliktige ved omsetning etter tidligere mval. § 13 tredje ledd også før 1.7.2001.

Slik jeg ser det medfører dette at det i artikkelen nevnte skriv fra Skattedirektoratet av 8. mai 2002 synes å være skrevet helt uten hensyntagen til de begrensninger som både i teori og praksis har vært gjort gjeldende vedr. rekkevidden av mval. § 10 fjerde ledd.

Jeg kan ikke se at mva-reformen overhodet endret på dette.

Jeg er således enig med forfatteren av artikkelen at egen byggeledelse ikke rammes av mval. § 10 fjerde ledd, og jeg mener at dette også må gjelde for de tjenester som også før mva-reformen var avgiftspliktige, men likevel etter ubestridt og langvarig adm. praksis ikke ble rammet av mval. § 10 fjerde ledd.

Det er etter min oppfatning et problem at Skattedirektoratets skriv av 8. mai 2002 ligger der som et slags pålegg til fylkesskattekontorene.

Ulik praksis

Et større utbyggingsfirma (byggherre) mottok kort etter 8. mai 2002 varsel om at fylkesskattekontoret iht. nevnte skriv anså selskapet registrerings- og avgiftspliktig iht. mval. § 10 fjerde ledd.

Dette ble energisk imøtegått - en imøtegåelse som vedk. fylkesskattekontor sluttet seg til. Korrespondansen ble sendt Skattedirektoratet til orientering uten at undertegnede eller selskapet har mottatt nye innspill i saken.

Senere er jeg av kollegaer underrettet om at det foreligger vedtak fra andre fylkesskattekontorer om registrerings- og avgiftsplikt etter mval. § 10 fjerde ledd på basis av den rettsoppfatning som fremkommer av skrivet av 8. mai 2002.

Situasjonen er således at når det gjelder hvem som ble rammet av mval. § 10 fjerde ledd, og hvilke tjenester denne avgiftsplikt omfattet - spørsmål som frem til 8. mai 2002 fremsto som temmelig avklart og uomtvistet for de fleste praktiserende avgiftsrådgivere - nå er blitt uklar forsåvidt som enkelte fylkesskattekontorer tar skrivet av 8. mai 2002 som en slags pålegg om å endre en tidligere rettstilstand, mens andre fylkesskattekontorer etter min oppfatning på korrekt grunnlag nærmest ser bort fra fellesskrivet.

Artikkelforfatteren har etter min oppfatning rett når hun sår tvil om holdbarheten av innholdet i Skattedirektoratets skriv av 8. mai 2002. Personlig ville jeg nok uttrykt meg sterkere, men det er verdifullt at artikkelen trekker frem avgiftsforhold som for en stor og viktig næring nå er blitt uklare, først og fremst på grunn av en uttalelse fra sentralt hold i skatteetaten.