Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Haugnes er Cand. merc. og statsautorisert revisor. Han arbeider i Transaction Advisory Services i Ernst & Young (EY), og er også tilknyttet fagavdelingen regnskap.

Statsautorisert revisor

Torkild Haugnes

Ernst & Young

Pettersen er autorisert finansanalytiker og statsautorisert revisor. Han arbeider i Transaction Advisory Services i Ernst & Young (EY), og er tilknyttet fagavdeling regnskap. Han er nordisk representant i EYs globale ekspertgruppe på finansielle instrumenter, og er medlem i Global Conversion Leaders Group (EYs globale ekspertgruppe på IFRS-implementering).

Statsautorisert revisor

Lars I. Pettersen

Ernst & Young

Norsk IFRS-praksis 1. kvartal 2005

Alle synspunkter som kommer til uttrykk i artikkelen står for artikkelforfatternes regning, og kan ikke tillegges Ernst & Young.

En undersøkelse av foretak som rapporterer etter IFRS for første gang viser at et betydelig antall foretak ikke presenterer påkrevde avstemminger og opplysninger etter overgangsreglene i IFRS 1. Implementeringen av IFRS har i gjennomsnitt gitt positive egenkapital- og resultateffekter for selskapene i undersøkelsen.

Artikkelen oppsummerer kort hvordan IFRS-implementeringen ser ut for de foretak som har rapportert første gang etter IFRS pr. 15. mai 2005. Totalt gjelder dette 118 foretak notert på Oslo Børs. Av disse 118 var det 84 foretak som hadde offentliggjort et eget «transition»-dokument med forklaring og oversikt over effekten av å implementere IFRS. Vi har også inkludert en del selskaper som ikke har rapportert sitt første delårsregnskap etter IFRS, men der selskapene har utgitt et eget «transition»-dokument i forkant. I noen sammenhenger er det derfor tatt utgangspunkt i «transition»dokumentene for å anslå effektene av enkelte forhold.

1 Innledning

Det har i lengre tid vært fokusert på IFRS-implementering i de norske børsnoterte foretakene. Mange foretak har nedlagt betydelige ressurser i å kartlegge effektene av IFRS samt å forberede rapportering etter IFRS i 2005. I større eller mindre grad har foretakene kommunisert effektene til markedet, gjennom årsregnskap for 2003 og 2004. Enkelte foretak har også utarbeidet et eget dokument («transition»-dokument) for å gi en oversiktlig og helhetlig fremstilling av de regnskapsmessige konsekvenser av å implementere IFRS. Det er imidlertid flere foretak som ikke har gitt fyllestgjørende informasjon om IFRS. Det er flere som er bekymret for manglende informasjonsgivning i forbindelse med overgangen. Standard & Poors skriver i en publikasjon om overgangen til IFRS at «A major concern for Standard & Poors and other market participants is that the transition could potentially pose a disruption to capital markets in the short term because of user misinterpretation of the different information provided under IFRS. The risk for companies making the transition to IFRS is that market participants could potentially be forced to act first and clarify or conform their interpretation later if the transition cannot be readily understood.»

Det er derfor knyttet betydelig spenning til hvordan IFRS vil påvirke egenkapital og resultat i foretakene. Første kvartal 2005 presenterer de fleste norske børsnoterte selskaper sitt første kvartalsregnskap etter IFRS, og det skulle således være mulig å få en mer samlet oversikt over hvilke effekter IFRS har for de norske foretakene som blir berørt.

Utgangspunktet for denne artikkelen er en undersøkelse av den informasjon de norske børsnoterte foretakene har kommunisert til markedet inklusiv første delårsrapport. Hensikten med undersøkelsen har vært å;

  • Avdekke hvilke effekter som foreligger, og hvor stor påvirkning det har på egenkapital og fremtidig resultatrapportering.

  • Avdekke hvor godt foretakene har fulgt de rapporterings- og opplysningskrav som skal følges ved første gangs rapportering etter IFRS.

  • Avdekke hvorvidt det foreligger uventede effekter av implementeringen.

I denne artikkelen har vi oppsummert de funn som foreligger så langt. Artikkelen er ferdigstilt pr. 15. mai 2005, og på det tidspunkt hadde 118 børsnoterte foretak rapportert første gang etter IFRS. Totalt har vi identifisert 125 foretak som enten har gitt ut «transition»-dokument eller første delårsrapport etter IFRS. I tabellene senere i artikkelen vil antallet selskaper inkludert i de ulike avstemmingene variere, da en rekke selskaper ikke har gitt alle påkrevde opplysninger, så som avstemming av egenkapital 1.1.2004 og årsresultatet for 2004.

I det påfølgende har vi først valgt å gi en oppsummering av hovedfunnene i undersøkelsen. Deretter ser vi nærmere på de observerbare effektene av IFRS-implementeringen. Avslutningsvis kommer vi med anbefalinger til foretakene på bakgrunn av de observasjoner og konklusjoner som kan trekkes av undersøkelsen.

Effektene de ulike foretakene fikk på resultatet for 2004 varierte veldig. I tabell 3-5 har vi laget en oversikt som viser hvor stor den prosentvise effekten av overgangen ble for de enkelte foretak. I tabellen har vi også sett på effekten dersom vi tar bort goodwillavskrivningen, som var den effekten flest foretak ble berørt av ved overgangen.