Revisorens dilemmaer
En revisor må ofte håndtere dilemmaer der valget ikke står mellom rett og galt, men mellom rett og rett. Denne artikkelen handler om etikk - om hvordan en systematisk kan jobbe med å analysere dilemmaer og begrunne sine valg.
Du er partner i et revisjonsselskap, og er blitt innkalt til et møte med økonomiledelsen hos en stor potensiell klient. Selskapet vurderer å skifte revisor fordi det har oppstått uenighet med nåværende revisor om den regnskapsmessige behandlingen av en vesentlig transaksjon. Ledelsen gjør deg oppmerksom på at en av dine kollegaer har godtatt anvendelse av den løsningen som selskapet ønsker, på en annen stor klient. Du konkluderer raskt med at du er uenig med selskapets løsning på den regnskapsmessige problemstillingen, og at du støtter den nåværende revisoren. Du sier ikke noe om dette på møtet, og går derfra med en klar forståelse om at dere vil bli valgt til ny revisor dersom selskapet kan anvende det prinsippet de ønsker.
Her har du havnet i et dilemma. Du står foran en avgjørelse hvor ingen av alternativene er smertefrie. Situasjonen i ditt eget selskap kan være slik at dere virkelig kan trenge en ny, stor klient. Skal du gå på akkord med dine faglige vurderinger for å sikre tryggere økonomi for ditt eget selskap? Eller skal du ta kostnaden ved å være faglig prinsippfast, og si nei til den foretrukne løsningen? Valget kompliseres av at din partner allerede har godkjent en slik løsning for en annen klient. Hvis du skulle være avvisende til å gjøre ting på denne måten, kan det oppstå et rykte om at ditt selskap på en vesentlig måte forskjellsbehandler sine klienter. Revisjonspraksis hos dere varierer med hvem en tilfeldigvis får tildelt som ansvarlig partner. Dette er egnet til å skape mistillit og usikkerhet.
Moral og etikk
Begrepene moral og etikk brukes gjerne om hverandre, som om de betyr det samme. For å være på den sikre siden sier enkelte at de har både moralske og etiske betenkeligheter med å gjøre ting på en bestemt måte. Hva mener de egentlig da? Det er sannsynlig at de ikke er så bevisste på hva som er forskjellen mellom det moralske og det etiske, at de bruker begge begrepene for å gardere seg mot å ha utelatt noe.
Det finnes et visst etymologisk belegg for å si at etikk og moral går ut på det samme. «Moral» stammer fra latin, mens «etikk» er en videreføring av det greske ordet «ethos». Begge ord betydde opprinnelig «vane» eller «sedvane».
I nyere tid er det blitt vanlig å skille ordene fra hverandre. «Moral» brukes gjerne som navn på et sett av oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Hver og en av oss har en personlig moral, mens det også i ethvert samfunn finnes en mer eller mindre felles moral. «Etikk» betegner derimot en systematisk refleksjon over rett og galt i konkrete tilfeller. I følge denne begrepsbruken er moral noe den enkelte lærer gjennom oppveksten, i omgang med familie og omgangskrets. Etikk er på den annen side en faglig disiplin, noe en kan lære ved å lese bøker eller følge seminarer og kurs.
I de fleste hverdagslige situasjoner klarer mennesket seg godt uten etikk. Det er først i tilfellene hvor vi står fast, hvor det hersker moralsk uenighet eller vi er usikre på hva som er rett og galt, at behovet for etikk oppstår. Da trenger vi å avveie ulike moralske hensyn mot hverandre, prøve ut hvordan ulike prinsipper gir ulike føringer for hva som bør gjøres og ikke gjøres. Etikken blir da et verktøysett som kan anvendes for å komme til klarhet om hvilket valg en bør gjøre.
For en filosof som holder kurs i næringslivet er dette et viktig skille. Jeg holder kurs i etikk, ikke i moral. Når jeg henvender meg til en forsamling av revisorer, konsulenter eller økonomer tar jeg det for gitt at de er hederlige mennesker som ikke trenger å bli moralisert for. Det jeg kan lære bort er etikk, hvordan en kan jobbe systematisk med å analysere dilemmaer og begrunne valgene sine.
Denne begrepsbruken kan også brukes til å skille mellom to beslektede, men ikke identiske fenomener. På den ene siden kan en vurdere hvilken revisjonsmoral det finnes i en virksomhet, det vil si hvilke holdninger og oppfatninger som er dominerende med tanke på revisjon. Hvor stor åpenhet er det? Finnes det skyggefelter i virksomheten som ikke tåler offentlighet og som aktørene forsøker å holde skjult for revisor? På den andre siden kan et miljø vurderes ut fra nivået på dets revisjonsetikk. Hvor klartenkte er aktørene? Hvor dyktige er de til å forankre beslutningene sine i gode revisjonsprinsipper?
I tilfeller hvor ting har gått galt, kan en spørre hva som var årsaken, om det var moralen eller etikken som sviktet. Var det dårlig moral som fikk daglig leder til å være tilbakeholden med vesentlig informasjon? Eller var det slapp tenkning, det vil si dårlig etikk? Mitt inntrykk er at kriser i næringslivet ofte skyldes at feiltrinn begås av moralsk hederlige personer som har forsømt seg i gjennomtenkningen av valgene sine. De har ikke sett de prinsipielle sidene av saken. Moralsk stødige mennesker kan trå feil fordi de ikke har tenkt over hva det innebærer å gjøre ting på denne måten. Slike feiltrinn er det heldigvis lettere å forebygge enn dem som skyldes moralske svakheter. Etikk er noe en kan skolere seg i og trene opp ferdigheter i, selv i godt voksen alder. Moralsk forbedring er et langt tyngre prosjekt.
