Ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet
Regjeringens nye handlingsplan mot økonomisk kriminalitet inneholder tiltak som er rettet inn mot avdekking og mer effektiv straffeforfølging så vel som tiltak av forebyggende art.
Planen avløser regjeringen Bondeviks plan fra januar 2000. Den nye planen skal gjennomføres over tre år. Formålet med planen er å gi politiske føringer og fremme tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av den økonomiske kriminaliteten. Dette vil igjen gi næringslivet mer rettferdige konkurransevilkår og gi grunnlag for en sunn økonomisk utvikling, økt sysselsetting og vekst, samt - og ikke minst - øke inntektene til stat og kommune.
Arbeidet mot den økonomiske kriminaliteten må skje på flere ulike plan. Planen inneholder derfor tiltak som er rettet inn mot avdekking og mer effektiv straffeforfølgning, så vel som tiltak av forebyggende art.
Samtidig er det viktig at tiltakene er balanserte, ivaretar rettssikkerheten og ikke innebærer unødvendige inngrep i den private sfære.
Behovet for en ny handlingsplan
Det er en rekke grunner til at det var behov for en ny handlingsplan.
Utviklingen viser tendenser til at den økonomiske kriminaliteten blir mer internasjonalisert og organisert. Store finansskandaler viser at det er nødvendig å vurdere om det må tas nye grep for å forebygge og tilrettelegge for en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
Rettsutviklingen går raskt. Ikke minst er det internasjonale fokuset på den økonomiske kriminaliteten sterkt. En milepæl i den internasjonale rettsutviklingen er FNs konvensjon mot korrupsjon, som ble undertegnet av regjeringen 9. desember 2003. På hvitvaskingsområdet innebærer FATFs (Financial Action Task Force) 40 reviderte anbefalinger fra juni 2003 en ytterligere heving av kravene til det enkelte lands tiltak mot hvitvasking. I tillegg er direktivproduksjonen i EU betydelig. En rekke av direktivene har relevans til regnskap og revisjon.
.gif)