Nordens stemme internasjonalt
Da Sverige ble medlem i EU, sa mange at det ville markere slutten på det nordiske samarbeidet. Bjørn Markland, sekretariatsleder i Nordisk Revisorforbund, sier at det heller er omvendt - nå er det enda viktigere enn før å jobbe sammen.

Nordisk Revisorforbund, som antageligvis er verdens eldste aktive internasjonale revisorforbund (stiftet i 1932), består av revisorforeningene i de fem nordiske landene, Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Mens forbundets sekretariat tidligere gikk på rundgang mellom de tre største landenes foreninger, ble det fra 1. januar 2004 opprettet et fast sekretariat i Stockholm. Bjørn Markland, tidligere mangeårig generalsekretær i den svenske revisorforeningen FAR, er ansatt i halv stilling som sekretariatsleder i forbundet.
Hvilke oppgaver jobber Nordisk Revisorforbund med?
Informasjonsutveksling er viktig. De nordiske landene har mye til felles når det gjelder språk, lovgivning og tradisjoner, og regjeringene i de nordiske landene samarbeider også. Når det for eksempel kommer mer eller mindre godt gjennomtenkte lovforslag i et nordisk land, er det ganske vanlig at det noen år senere kommer tilsvarende forslag i et annet nordisk land. Da er det viktig å være godt forberedt, spesielt i tilfeller der det viser seg at det opprinnelige forslaget ikke er særlig bra.
- Selv om forbundet jobber med mye av de samme hovedoppgavene som det gjorde ved stiftelsen i 1932, dreier stadig mer seg om å få gjennomslag internasjonalt. Før når du ville ha gjennomslag for en sak, reiste du kanskje til Oslo eller Stockholm. I dag reiser du gjerne til Brussel - der beslutningene tas, sier Markland.
De to revisororganisasjonene FEE (europeisk) og IFAC (verdensomspennende) er på mange vis premissgivere for revisjonen i de nordiske landene. Beslutninger som tas i disse organisasjonene påvirker hverdagen til den enkelte revisor, enten de jobber i Sverige eller i Norge.
Hvordan greier små nordiske land å få frem sine meninger i slike store fora?
Ved å ha en felles nordisk stemme blir vi en stor region, ikke bare fem små land. I IFAC er for eksempel Nordisk Revisorforbund, med sine 10.000 medlemmer, det tolvte største forbundet i verden. Noe tilsvarende gjelder i FEE, sier Markland.
Har du et konkret eksempel på at dere når frem?
Siden det stort sett bare er i Norden at små selskaper har revisjonsplikt, er det i enkelte andre land lett å glemme at det ikke bare eksisterer børsnoterte selskaper. Det har vi fått erfare når det gjelder arbeidet med 8. selskapsrettsdirektiv. Der har vi har hatt stor innflytelse når det gjelder spørsmål om revisjon av små og mellomstore selskaper. - Vi har for eksempel klart å få frem at eieren av pølsebua på hjørnet ikke har behov for en egen revisjonskomité, sier Markland.
Han legger til at nordisk revisorforbund nå har fått i oppgave av FEE å være et kontaktpunkt mot de tre nye baltiske landene i EU, Estland, Latvia, Litauen - noe han synes er en nyttig oppgave.
Hvordan jobber forbundet?
Mesteparten av jobben gjøres i de enkelte nordiske revisorforeningene, og i de internasjonale organene der foreningen er representert. Vi har også et månedlig telefonmøte, og de forskjellige lands representanter har en felles samling i året. - Det blir lettere når personene fra de fem landene kjenner hverandre, sier Markland.
Alle kostnader som forbundet har når det for eksempel gjelder internasjonal virksomhet, legges i en pool hvert år. Dette er kostnader som oppstår for eksempel ved at en norsk revisor reiser til Rio de Janeiro til et møte i IFAC Public Sector Committee, eller at en finsk revisor reiser til London for å møte i Ethics Committee. Disse kostnadene fordeles etter en gitt nøkkel mellom de forskjellige landenes foreninger. Det gjør at man alltid kan velge den beste representanten for en gitt oppgave, uten at foreningen som representanten representerer må dekke hele kostnaden.
Markland synes også det er nødvendig og riktig at forbundets formann, som velges for to år av gangen, går på omgang mellom de fem medlemslandene. Tidligere gikk formannen på omgang mellom bare tre av medlemslandene.
Hva med forbundets fremtid?
Markland sier at foreningen må bevise sin eksistensberettigelse fra dag til dag, og at den er avhengig av at foreningen i de fem landene er villige til å ofre den nødvendige arbeidstiden.
Om det ikke hadde vært et nordisk revisorforbund?
- Da tror jeg Norden hadde tapt sin innflytelse, avslutter Markland.




