Avgiftsreformer underveis i Brasil
Norske næringsdrivende er i økende grad i kontakt med Brasil - enten gjennom import/eksport eller som aktør i Brasil. Den senere tids skatte- og avgiftsreformer har betydd utfordringer og muligheter også for norske aktører.
Endring av avgiftssystemer er en gjenganger i mange stater verden over. I 2001 hadde vi vår egen «Merverdiavgiftsreform 2001». Årene før var Australia og Canada gjennom sine GST* «Goods Service Tax»-implementeringer. India er på vei inn i et merverdiavgiftssystem og - samtlige tiltredende nye EU-stater fikk oppgradert sine avgiftsregimer i 2004. Etter at fattiggutten Lula ble valgt til president i Brasil i 2002, er landet i en omleggingsprosess hvor forenkling er et viktig stikkord for avgiftsreformene. Som vi har sett mange andre eksempler på, er forenkling ofte overraskende tidkrevende! Ennå møter norske aktører en rekke avgiftsutfordringer når samarbeidspartnere befinner seg i Brasil.
Med sine 182 millioner* 2003 innbyggere og flateinnhold på 8 511 965 kvadratkilometer* Kilde: CapLex.no utgjør Brasil halve Sør-Amerika, både regnet i innbyggertall og flateinnhold. Etter tre år med stagnasjon hadde Brasil i 2004 en økonomisk vekst på rundt 5%. Veksten skyldes i hovedsak en ekstraordinær vekst i eksporten. Ser man de siste tre år i sammenheng har eksporten økt med hele 60%.
Reformenes bakgrunn
Etter at Luiz Inacio Lula da Silva tiltrådte januar 2003 har reformene stått i kø i Brasil. En av de minst kontroversielle er en omlegging av Brasils avgiftssystem, eller mer presist avgiftssystemer. Hovedfokus ved reformene skal være forenkling, bl.a. gjøres flere avgifter nasjonale (føderale) fremfor lokale. I tillegg er selvfølgelig en av hovedmotivasjonene inntekter i statskassen. En rekke av Lulas reformer er kostnadskrevende og finansieringen skjer delvis gjennom avgiftssystemene.
.gif)