Reformenes bakgrunn

Etter at Luiz Inacio Lula da Silva tiltrådte januar 2003 har reformene stått i kø i Brasil. En av de minst kontroversielle er en omlegging av Brasils avgiftssystem, eller mer presist avgiftssystemer. Hovedfokus ved reformene skal være forenkling, bl.a. gjøres flere avgifter nasjonale (føderale) fremfor lokale. I tillegg er selvfølgelig en av hovedmotivasjonene inntekter i statskassen. En rekke av Lulas reformer er kostnadskrevende og finansieringen skjer delvis gjennom avgiftssystemene.

Generelt

De avgiftssystemer Brasil opererer med i dag er klart indirekte skattet. Det er imidlertid vanskelig å kategorisere systemene som «merverdiavgift» eller «value added tax». Dette fordi systemene som hovedregel er kumulative. På mange måter er likhetstrekkene derfor større med sisteleddsavgiften og sales tax-systemet i USA.

Pr. 2004 er det fortsatt anslagsvis fem skatter som faller i kategorien indirekte skatt i Brasil. Dette omfatter IPI som er en føderal skatt, ICMS som er en skatt på delstatsnivå og ISS som er en skatt på kommunenivå. I tillegg kommer PIS og CONFINS.

ICMS

Regjeringen fastsetter raten, men skatten ICMS oppkreves på delstatsnivå. Det betyr i praksis at de 27 delstatene i Brasil oppkrever og mottar inntekten av ICMS. Følgende transaksjoner er gjenstand for ICMS:

• Omsetning av varer

• Import av varer

• Tjenestelevering

• Transporttjenester mellom delstater og kommuner

• Kommunikasjonstjenester

• Elektrisitet

I prinsippet er det de lokale transaksjonene som utløser ICMS. For norske aktører har det imidlertid skapt betydelig hodebry at denne avgiften også kan legges på når en transaksjon starter utenfor Brasil. Den avgiftspliktige kan nemlig her være enhver som påtar seg forsendelse, import eller levering av varer eller tjenester til/i Brasil. I en rekke delstater har det vært diskusjoner om fradrag eller refusjon skal innrømmes, uten at det så langt foreligger noen avklaringer nasjonalt.

IPI

Den føderale avgiften IPI oppkreves på både på lokale og importerte «ferdigvarer». Ferdigvarer er pr. definisjon noe som er bearbeidet, men ikke nødvendigvis en ferdigstilt vare. IPI påløper bl.a. ved forsendelse av den bearbeidede varen fra produksjonsstedet i Brasil eller ved innfortolling av utenlandske bearbeidede varer. Noen fritak eller intensiver er gitt, for eksempel vil det kunne gis fritak dersom en bearbeidet vare skal eksporteres ut av Brasil. Som hovedregel betyr dette at en norsk aktør som importerer varer fra Brasil ikke skal måtte betale IPI. Her skal det bemerkes at leveringsvilkårene kan innvirke på resultatet. Enhver aktør i Brasil som anses for å utføre industriell produksjon anses som ansvarlig for oppkrevning av denne avgiften.

ISS

På kommunalt nivå oppkreves ISS. Dette er en type sisteleddsavgift som enhver leverandør av en gruppe spesifikke tjenester, er forpliktet til å oppkreve. Avgiften påløper, enkelt fortalt, på alle tjenester som ikke avgiftsbelegges med ICMS. Som hovedregel vil leverandøren oppkreve avgiften på vegne av den kommune han er hjemmehørende i. Her er det imidlertid et unntak. Dersom det er tale om entreprisetjenester, vil ISS måtte betales til den kommune hvor arbeidet skjer.

PIS og CONFINS

De to skattene PIS (the Program for Social Integration Contribution) og CONFINS (the Contribution for the Financing of Social Security) er i henholdsvis 2002 og 2004 utvidet til også å omfatte ikke-kumulative nivåer. Dette gjør at PIS og CONFINS er de to avgiftssystemene i Brasil som har flest likhetstrekk med merverdiavgift.

Omleggingene av de to systemene har medført at enkelte aktører opplever en kostnadsnedgang, andre en kostnadsøkning. Produsenter og selgere av bearbeidede varer har opplevd at deres PIS-belastning har sunket, mens for eksempel konsulentbransjen har opplevd en økt PIS-belastning. Forskjellene skyldes ene og alene fradragsrettens omfang.

Det er verdt å merke seg at omleggingene ikke automatisk er innført i alle bransjer. Til en viss grad har det vært frihet til å velge systemvariant og trappevise innføringer er praktisert. Til illustrasjon kunne nevnes at farmasiindustrien, produsenter av kosmetikk, maskinelt utstyr og kjøretøyer fra 1. august 2004 må delta i de ikke-kumulative versjonene av PIS og CONFINS. Det samme gjelder dekkprodusenter og produsenter av bildeler, øl og mineralvann. Frem til nevnte dato hadde aktørene en viss valgadgang.

Oppsummering

Det er vanskelig å lese av ovennevnte at forenkling er underveis. Det er imidlertid et bærende prinsipp for avgiftsreformen i Brasil at forenkling skal gjennomføres. Som i så mange andre land synes imidlertid veien til forenkling ofte overraskende lang. Brasil er på ingen måte alene. I EU er det nylig signalisert fra Kommisjonen at den foreslåtte forenklingen i B2B-tilfellene for tjenester, antagelig ikke vil bli innført før i 2009(!) og her i Norge har vi ventet på forenklede uttaksregler siden 2001.