Adgang til forenklet IFRS

Finansdepartementet forslår at det skal bli adgang til å avlegge årsregnskap etter forenklet IFRS. Reglene skal fastsettes gjennom forskrift av departementet. Forenklede regler kan innebære vurderingsregler i samsvar med IFRS, men med forenklede opplysningskrav. I særlige tilfeller kan også avvik fra regnskapsløsningene (bestemmelsene om innregning og måling) i IFRS være aktuelt.

Kravene i regnskapsloven kapittel 6 må følges. Det vil si at foretak som følger forenklet IFRS blant annet må følge lovens faste oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Forskriftene kan også fastsette at andre unntak fra regnskapsloven* Unntakene fra regnskapsloven som følge av IFRS-forordningen fremgår av regnskapsloven § 3-1 tredje ledd. ikke skal gjelde. Regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forordningen (full IFRS), og som ikke følger regnskapslovens oppstillingsplan for resultatregnskapet og/eller balansen, får imidlertid et tilleggskrav utenom årsregnskapet. De skal etter forslaget utarbeide en egen oppstilling av resultatregnskapet og balansen etter regnskapslovens regler til bruk for statistikk- og kontrollmyndigheter. Oppstillingen skal sendes inn til Regnskapsregisteret på lik linje med årsregnskapet.

IASB (International Accounting Standards Board) arbeider med å utvikle et sett internasjonale regnskapsstandarder tilpasset foretak som ikke er børsnoterte og/eller har offentlig interesse (IASB Standards for SME* SME er forkortelse for Small and Medium Sized Enterprises.). Departementet anser at disse standardene kan være aktuelle å fastsette som forskrifter for forenklet IFRS, men både fremdrift og innhold er foreløpig usikkert. Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig at den norske standardsetteren tar del i arbeidet med å utvikle forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS. Selv om forskriftene skulle baseres på «IASB Standards for SME», kan det vise seg å være ønskelig med enkelte tilpasninger i de norske forskriftene. Også her vil en norsk standardsetter kunne yte verdifulle bidrag og påvirke regnskapsløsningene.

For selskaper som inngår i et konsern som følger IFRS-forordningen, kommer behovet for forenklet IFRS allerede i 2005. Departementet uttaler at det neppe vil være mulig å få på plass forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS til bruk for regnskapsåret 2005. Det foreslås derfor en overgangsregel for datterselskaper i konsern som følger IFRS-forordningen. Overgangsordningen innebærer adgang til å utarbeide regnskaper etter IFRS-forordningen med unntak fra notekrav i IFRS, og isteden krav om å følge notekravene i regnskapsloven kapittel 7. Kravene i regnskapsloven kapittel 6 om oppstillingsplaner må også følges. Regnskapsløsninger etter IFRS som avviker fra regnskapsløsningene etter regnskapsloven, vil normalt fordre at det gis visse noteopplysninger. Departementet viser også til kravet i regnskapsloven § 7-1. Det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat, og som ikke fremgår av årsregnskapet forøvrig. Forutsetningen om forenklet anvendelse tilsier imidlertid at det ikke skal være et krav å følge alle de ofte detaljerte notekravene etter IFRS. Overgangsordningen er tidsbegrenset til regnskapsåret 2005, men kan forlenges av departementet.

I overgangsregelens ordlyd nevnes bare datterselskap i konsern der morselskapet utarbeider konsernregnskap i samsvar med regnskapsloven § 3-9 tredje og fjerde ledd (IFRS-forordningen). Om bestemmelsen kan tolkes til også å omfatte visse andre regnskapspliktige med et tilsvarende behov for tilpasninger fra 2005, er uklart. Den mest nærliggende utvidelsen er morselskapets selskapsregnskap.

Overgangsregelen viser til en bestemmelse i regnskapsloven. Dette skaper tvil om datterselskaper av IFRS-rapporterende konsern i utlandet er omfattet, innenfor EU/EØS-området eller også utenfor. Mange land utenfor Europa har innført IFRS-krav, blant annet Russland og Australia. Videre er det spørsmål om et norsk selskap omfattes, dersom investeringen i det norske selskapet innarbeides etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden i IFRS-konsernregnskap eller hos investor/deltaker som anvender IFRS.