Adgang til forenklet IFRS

Finansdepartementet forslår at det skal bli adgang til å avlegge årsregnskap etter forenklet IFRS. Reglene skal fastsettes gjennom forskrift av departementet. Forenklede regler kan innebære vurderingsregler i samsvar med IFRS, men med forenklede opplysningskrav. I særlige tilfeller kan også avvik fra regnskapsløsningene (bestemmelsene om innregning og måling) i IFRS være aktuelt.

Kravene i regnskapsloven kapittel 6 må følges. Det vil si at foretak som følger forenklet IFRS blant annet må følge lovens faste oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Forskriftene kan også fastsette at andre unntak fra regnskapsloven* Unntakene fra regnskapsloven som følge av IFRS-forordningen fremgår av regnskapsloven § 3-1 tredje ledd. ikke skal gjelde. Regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forordningen (full IFRS), og som ikke følger regnskapslovens oppstillingsplan for resultatregnskapet og/eller balansen, får imidlertid et tilleggskrav utenom årsregnskapet. De skal etter forslaget utarbeide en egen oppstilling av resultatregnskapet og balansen etter regnskapslovens regler til bruk for statistikk- og kontrollmyndigheter. Oppstillingen skal sendes inn til Regnskapsregisteret på lik linje med årsregnskapet.

IASB (International Accounting Standards Board) arbeider med å utvikle et sett internasjonale regnskapsstandarder tilpasset foretak som ikke er børsnoterte og/eller har offentlig interesse (IASB Standards for SME* SME er forkortelse for Small and Medium Sized Enterprises.). Departementet anser at disse standardene kan være aktuelle å fastsette som forskrifter for forenklet IFRS, men både fremdrift og innhold er foreløpig usikkert. Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig at den norske standardsetteren tar del i arbeidet med å utvikle forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS. Selv om forskriftene skulle baseres på «IASB Standards for SME», kan det vise seg å være ønskelig med enkelte tilpasninger i de norske forskriftene. Også her vil en norsk standardsetter kunne yte verdifulle bidrag og påvirke regnskapsløsningene.

For selskaper som inngår i et konsern som følger IFRS-forordningen, kommer behovet for forenklet IFRS allerede i 2005. Departementet uttaler at det neppe vil være mulig å få på plass forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS til bruk for regnskapsåret 2005. Det foreslås derfor en overgangsregel for datterselskaper i konsern som følger IFRS-forordningen. Overgangsordningen innebærer adgang til å utarbeide regnskaper etter IFRS-forordningen med unntak fra notekrav i IFRS, og isteden krav om å følge notekravene i regnskapsloven kapittel 7. Kravene i regnskapsloven kapittel 6 om oppstillingsplaner må også følges. Regnskapsløsninger etter IFRS som avviker fra regnskapsløsningene etter regnskapsloven, vil normalt fordre at det gis visse noteopplysninger. Departementet viser også til kravet i regnskapsloven § 7-1. Det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat, og som ikke fremgår av årsregnskapet forøvrig. Forutsetningen om forenklet anvendelse tilsier imidlertid at det ikke skal være et krav å følge alle de ofte detaljerte notekravene etter IFRS. Overgangsordningen er tidsbegrenset til regnskapsåret 2005, men kan forlenges av departementet.

I overgangsregelens ordlyd nevnes bare datterselskap i konsern der morselskapet utarbeider konsernregnskap i samsvar med regnskapsloven § 3-9 tredje og fjerde ledd (IFRS-forordningen). Om bestemmelsen kan tolkes til også å omfatte visse andre regnskapspliktige med et tilsvarende behov for tilpasninger fra 2005, er uklart. Den mest nærliggende utvidelsen er morselskapets selskapsregnskap.

Overgangsregelen viser til en bestemmelse i regnskapsloven. Dette skaper tvil om datterselskaper av IFRS-rapporterende konsern i utlandet er omfattet, innenfor EU/EØS-området eller også utenfor. Mange land utenfor Europa har innført IFRS-krav, blant annet Russland og Australia. Videre er det spørsmål om et norsk selskap omfattes, dersom investeringen i det norske selskapet innarbeides etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden i IFRS-konsernregnskap eller hos investor/deltaker som anvender IFRS.

Regnskapslovens hovedregler

Utvalget foreslo i NOU 2003: 23 en moderniseringslinje som innebar tilpasning av de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven for å sikre at disse ikke hindrer anvendelse av IFRS. Selv om høringsinstansene er så godt som samstemte i at det er behov for tilpasninger av regnskapsreglene til IFRS også utenfor IFRS-forordningens område, er det ulike syn på hvordan en slik tilpasning nærmere bør gjennomføres. Etter departementets vurdering viser høringen at det er vanskelig å balansere hensynet til full IFRS-tilpasning og hensynet til sammenlignbare regnskaper innenfor rammen av moderniseringslinjen. Stadige endringer i regnskapsloven for å sikre løpende samsvar med IFRS kan også bli vanskelig å få til i praksis. Det er heller ikke nødvendigvis ønskelig. Departementet anser videre at tiden ennå ikke er moden for å kreve at andre enn børsnoterte foretak skal følge verken fullstendig eller forenklet IFRS. Det vil være et mål for andre enn små foretak på noe sikt. Departementets forslag åpner heller ikke for å tillate enkeltvise valg av regnskapsløsninger eller regnskapsstandarder innenfor IFRS. Departementet har isteden valgt å foreslå en todeling utenfor IFRS-forordningens område:

• Forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder som omtalt ovenfor

• Videreføring av regnskapslovens grunnleggende prinsipper og i hovedsak videreføring av vurderingsreglene, men med enkelte tilpasninger i retning av IFRS, som omtalt nedenfor

Fra høringen oppfatter departementet at særlig Den norske Revisorforening, Norsk RegnskapsStiftelse, Oslo Børs og Ernst & Young tar til orde for en slik todeling mellom IFRS og regnskapsloven.

Finansieringsutgifter: Det foreslås at finansieringsutgifter som knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel, kan kostnadsføres når de påløper. Det fremgår av proposisjonen at dette innebærer en forenkling og et begrenset unntak fra sammenstillingsprinsippet.

Finansielle instrumenter og varederivater: Finansielle instrumenter utenom handelsporteføljen skal fortsatt vurderes til kost og ikke til virkelig verdi, men handelsporteføljen utvides til også å kunne omfatte varederivater. Bestemmelsene som ble innført med virkning fra 2004 om adgang til utvidet bruk av virkelig verdi i konsernregnskapet, foreslås opphevet. Et forslag fra utvalget om å åpne for at ombyttbare finansielle eiendeler tilordnes etter FIFO-prinsippet som et alternativ til gjennomsnittlig anskaffelseskost, er ikke fulgt opp av departementet. Foretak som ikke er små og/eller følger IFRS, må dermed fortsatt beregne anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler på to forskjellige måter, basert på FIFO-prinsippet for skatteformål og basert på gjennomsnittlig anskaffelseskost for årsregnskapet.

Konserndefinisjon og konsolideringsutelatelse: Departementet slutter seg til utvalgets forslag om endret konserndefinisjon slik at regnskapslovens konserndefinisjon blir i samsvar med IFRS. Justeringen gjelder unntakstilfeller der det kan påvises særlige forhold som tilsier at bestemmende innflytelse ikke er til stede til tross for at den regnskapspliktige eier aksjer som representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket.

Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om å oppheve bestemmelsene om konsolideringsutelatelse på grunn av begrensninger i morselskapets innflytelse og på grunn av at datterselskapet driver vesentlig forskjelligartet virksomhet. IAS 27.21 sier at dersom en investering er underlagt varige restriksjoner som forhindrer overføring av midler til investor, foreligger det en indikasjon på at kontroll ikke eksisterer. Varige restriksjoner skal altså ikke være noen grunn til konsolideringsutelatelse, men en indikasjon på at det ikke er noe datterselskap. Etter IAS 27.20 er forskjelligartet virksomhet ikke grunnlag for konsolideringsutelatelse, og EUs direktiver åpner ikke lenger for et slikt unntak.

Konsernregnskapsplikt: I likhet med utvalget foreslår departementet at børsnoterte morselskap ikke kan anvende reglene om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern. Tilsvarende bestemmelse finnes i IAS 27.10b.

Konserndannelse, fusjon og fisjon: Departementet foreslår å oppheve bestemmelsene om såkalt kontinuitetsunntak for sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser ved konserndannelse og fusjon, jf. IFRS 3 om virksomhetssammenslutninger.

Ulike regnskapsprinsipper i konsern og selskapsregnskap: Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at konsernregnskapet og selskapsregnskapet kan utarbeides etter forskjellige prinsipper. I visse tilfeller kan det være et berettiget ønske om å anvende forskjellige prinsipper for å dekke ulike informasjonsbehov. Etter departementets syn vil imidlertid beste praksis fortsatt være lik prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregnskapet innen samme årsregnskap. Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes i konsernregnskapet.

Forenklinger for små foretak

Forenklingene for små foretak foreslås videreført. Departementet foreslår i likhet med utvalget at fisjon av små foretak skal kunne gjennomføres til kontinuitet, det vil si at eiendeler og gjeld i de fisjonerte foretakene kan videreføres til balanseførte verdier. Det foreslås videre å innføre en lovhjemmel til å gi regler i forskrift som forenkler overgang fra reglene for små foretak til regnskapslovens hovedregler.

Utvalgets forslag hadde som utgangspunkt å fjerne alle notekrav for små foretak som ikke er pliktige etter EUs regnskapsdirektiver. Departementet anser ikke dette som en forsvarlig tilnærming til notekrav for små foretak. Det foreslår likevel at krav til å opplyse om eiere i aksjeselskap reduseres til de 10 største aksjeeierne (fra 20), og at det kan unnlates å opplyse om aksjeeiere som har mindre enn 5% eierandel (fra 1% eierandel). Kravet om at det skal opplyses om rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer foreslås fjernet, da slike rettigheter sjelden forekommer i små foretak.

Flere av endringene i hovedreglene gir også små foretak utvidede valgmuligheter, blant annet adgang til funksjonsinndelt oppstillingsplan og utvidet adgang til annen regnskapsvaluta og presentasjonsvaluta enn norske kroner (med tilhørende utvidede notekrav).

Regnskapspliktige uten økonomisk formål

Departementet foreslår at regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål skal kunne fravike bestemmelsene i regnskapsloven om grunnleggende regnskapsprinsipper og oppstilling av resultatregnskapet og balansen når det er i samsvar med god regnskapsskikk. Slik god regnskapsskikk er forutsatt utfylt gjennom egne regnskapsstandarder for regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål.

Regnskapsplikt

Terskelverdier for antall ansatte presiseres til årsverk. Det foreslås egne bestemmelser om at regnskapsplikt som beror på terskelverdier ikke inntrer før terskelverdiene er overskredet to år på rad. Tilsvarende opphører ikke regnskapsplikten igjen før terskelverdiene er underskredet to år på rad. Reglene om inntreden og opphør av regnskapsplikten er parallelt utformet med tilsvarende regler knyttet til grensene for små foretak som ble sanksjonert 10. desember 2004. Nyetablerte foretak omfattes ikke av forsinket inntreden av regnskapsplikt, fordi en utsettelse av regnskapsplikten i disse tilfellene kan ha uheldige virkninger i forhold til illojale tilpasninger.

Økonomiske foreninger likestilles med samvirkelag (samvirkeforetak), og får først regnskapsplikt når de har årlige salgsinntekter på over to millioner kroner. Departementet går imot utvalgets forslag om å fjerne regnskapsplikten for indre selskaper og for utenlandske foretaks virksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Offentlighet og innsending av regnskap

Det foreslås i samsvar med utvalgets forslag at unntakene fra innsendingsplikten etter dagens regler oppheves, og innsendingsplikten følger regnskapsplikten. Det skal imidlertid vurderes nærmere om indre selskaper fortsatt bør være unntatt fra innsendingsplikt, dersom lovforslaget om regnskapsplikt for indre selskaper vedtas.

Det foreslås at forespørsel om tilgang til regnskapsdokumenter hos den regnskapspliktige kan avvises dersom dokumentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret. Forsinkelsesgebyr skal maksimalt beregnes for 26 uker. Solidaransvar for forsinkelsesgebyr for styremedlemmer mv. skal kunne lempes for den enkelte. Ansvaret for den enkelte begrenses til gebyr påløpt frem til vedkommende fratrådte sitt verv. På grunn av utvidet adgang til å anvende avvikende regnskapsår, foreslås det at for foretak med balansedag fra 1. januar til 30. juni settes innsendingsfristen til 1. februar (påfølgende år). For foretak med balansedag fra 1. juli til 31. desember videreføres innsendingsfristen 1. august (påfølgende år).

Organisering av standardsettende organ

Departementet går inn for at det fortsatt skal være et frittstående standardsettende organ i Norge. Departementet legger vekt på at utredningen og høringen har vist at standardsettingen i Norsk RegnskapsStiftelse har fungert godt og har vært et viktig bidrag til utviklingen av forsvarlige rammer for norsk regnskapsavleggelse. Rammene for standardsetting endres imidlertid vesentlig når børsnoterte foretak fra 2005 skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS og ikke etter norske regnskapsstandarder. Funksjonen til den norske standardsetteren blir da i mer utpreget grad å ivareta samfunnets interesse i faste rammer for regnskapsrapportering. Standardsetter oppfordres i proposisjonen til å gi utviklingen av en egen regnskapsstandard for regnskapspliktige uten økonomisk formål høy prioritet.

Ut fra de beskrevne endringer i rammene for et standardsettende organ, kan det være aktuelt at Finansdepartementet har en observatør i det standardsettende organet. Departementet uttaler at de endrede rammer for standardsetting, sammen med at forsvarlige rammer for utarbeidelse av årsregnskap også er et offentlig ansvar, tilsier offentlige bidrag til det standardsettende organet. Slike bidrag vil kreve en konkret budsjettprioritering.

Selskapsrettslige tilpasninger

Det foreslås selskapsrettslige tilpasninger i aksjeloven og allmennaksjeloven som følge av adgangen til utarbeidelse av selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder. Departementet foreslår at andre urealiserte gevinster enn de som skal resultatføres etter regnskapsloven, ikke skal kunne deles ut til aksjonærene, men være bundet kapital i et eget fond for urealiserte gevinster.

Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi, skal det sette av en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost hensyntatt effekten av utsatt skatt. Dette skal gjelde tilsvarende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet på samme måte dersom det ved verdiregulering (oppskrivning) eller på annen måte regnskapsfører eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost. Fondet skal kunne løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede. Det foreslås videre at departementet skal kunne gi forskrifter om beregning av differansen som nevnt over.

Bestemmelsen om avsetning til fond for vurderingsforskjeller foreslås flyttet til aksjelovene, og det foreslås en justering av bestemmelsen i tråd med utvalgets forslag.