Oppdatering av norske regnskapsstandarder i 2004
NRS har i 2004 begrenset aktiviteten til å forvalte eksisterende standarder uten å utgi noen nye. Overgangen til IFRS vil imidlertid medføre nye oppgaver, og NRS har i den forbindelse utgitt en veiledning til IAS 19 Employee Benefits.
Årsaken til at NRS har begrenset aktiviteten i 2004, er først og fremst at regnskapsloven er foreslått endret på en rekke områder med virkning for 2005 og senere. Det at børsnoterte foretak fra 2005 må avlegge konsernregnskap etter IFRS medfører videre endringer i NRS rolle som standardsettende organ.
Som følge av at endringene er av begrenset karakter, har NRS ikke utgitt noen ny versjon av boken Norske RegnskapsStandarder i 2004. De oppdaterte regnskapsstandardene og NRS statusrapport er tilgjengelige på www.regnskapsstiftelsen.no. Nedenfor omtales de foreslåtte endringer.
Endringer i eksisterende standarder
NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak
Det ble i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) foreslått endringer i definisjonen av små foretak. Forslaget ble fulgt opp i finanskomiteens innstilling avgitt 16. november 2004, og det antas derfor at denne lovendringen blir vedtatt. Endelig vedtak forventes i desember. Det er lagt opp til at lovendringen får virkning for regnskapsår avsluttet 31. desember 2004 eller senere.
Lovforslaget er tatt inn i en egen boks i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak, og er den eneste materielle endringen som er foretatt i NRS 8 per november 2004.
I tillegg til at de beløpsmessige grensene for salgsinntekt og balansesum er endret, innebærer lovforslaget en presisering av at antall ansatte skal forstås som antall årsverk.
Videre innebærer lovforslaget en endring i vurderingen av når et foretak oppfyller kriteriene. Mens det tidligere var de to siste årsregnskap som skulle legges til grunn for vurderingen, er det nå forholdet på balansedagen som skal vurderes. Det er imidlertid i forslagets andre ledd tatt inn bestemmelser som innebærer en forsinket overgang ut fra gruppen små foretak i forhold til nåværende bestemmelse. Endringene betyr blant annet at et lite foretak som kommer over grensene kun ett år for deretter å bli lite igjen, fortsatt kan benytte forenklingsreglene. Etter forslaget vil et foretak som ikke oppfyller vilkårene på balansedagen, men som oppfylte vilkårene på foregående balansedag, fortsatt regnes som små foretak. Det er først når vilkårene ikke er oppfylt to år på rad at foretaket ikke lenger går inn under definisjonen av små foretak. Foretaket går da inn i kategorien øvrige foretak fra og med det andre året.
§ 1-6 lyder etter lovforslaget som følger:
«Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 15 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1. salgsinntekt: 60 millioner kroner,
2. balansesum: 30 millioner kroner,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd, men som var omfattet av første ledd på foregående balansedag, regnes likevel som små foretak.
Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd, men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.
Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.»
I og med at bestemmelsen er ment å gjelde allerede for regnskapsåret 2004, må det forventes en snarlig oppdatering av NRS 8 pkt. 1.2 når lovforslaget vedtas.
NRS 9 Fusjon
I høringsnotat av 6. oktober 2004 har NRS foreslått enkelte endringer i NRS 9 Fusjon. Høringsfristen utløp 5. november 2004, men høringskommentarene er ikke ferdigbehandlet ennå, og eventuelle endringer i NRS 9 Fusjon er derfor i skrivende stund* Pr. 22. november ikke vedtatt. Det forventes at eventuelle endringer blir vedtatt i månedsskiftet november/desember. Endringene vil bli kunngjort på NRS sine hjemmesider: www.regnskapsstiftelsen.no, og antas vedtatt med virkning fra 1.1.2005.
Bakgrunnen for de foreslåtte justeringene er både de endringer som er foretatt i de internasjonale regnskapsstandardene, samt at det har vist seg at enkelte deler av standarden har hatt en noe uhensiktsmessig utforming.
Det er ikke foretatt noen full harmonisering med IFRS 3 Business Combinations. Dette skyldes i første rekke at man avventer endringer i regnskapsloven. Etter IFRS 3 eksisterer eksempelvis ikke begrepet «sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser», og regnskapsføring til kontinuitet er ikke noe alternativ for de virksomhetssammenslutninger som er innenfor virkeområdet til IFRS 3. Etter regnskapsloven skal fusjoner mellom tilnærmet likeverdige interesser regnskapsføres til kontinuitet, og dette er derfor også tillatt etter NRS 9 Fusjon.
De foreslåtte endringene går ut på en oppmyking av grensen for hva som kan anses å være en fusjon mellom selskaper under samme kontroll og en presisering/klargjøring av hvordan konsernkontinuitet skal anvendes. I tillegg er pkt. 2.2 hvor forholdet til internasjonale regnskapsstandarder er beskrevet, foreslått fjernet da dette avsnittet ikke lenger er à jour. Videre er overskriften på pkt. 4.4 foreslått endret til «Regnskapsføring av fusjon mellom morselskap og datterselskap».
Grensen for samme kontroll
Hvilken eierandel kontrollerende eier må ha i de fusjonerende selskaper for at fusjonen skal anses å være foretatt mellom selskaper under samme kontroll, har faktisk vært endret flere ganger. Inntil 2001 ble eierandelen som indikerer samme kontroll ved fusjon ansett lik «bestemmende innflytelse» i konsernsammenheng, altså normalt en eierandel på minst 50 prosent. I 2000 kom imidlertid diskusjonsnotatet om kontinuitetsgjennomskjæring som argumenterte for at kontinuitetsgjennomskjæring skulle foretas når kontrollerende foretak hadde en eierandel på minst 90 prosent, dvs. ved absolutt kontroll. NRS 9 ble deretter endret tilsvarende slik at for fusjoner som ble gjennomført 1.1.2002 eller senere, skulle samme kontroll anses å omfatte bare de tilfeller hvor én eier har absolutt kontroll med hvert av de fusjonerende selskaper. Denne endringen medførte imidlertid at grensen for kontroll ble strengere i fusjonsstandarden enn i diskusjonsnotatet. Etter diskusjonsnotatet er ikke 90-prosentsgrensen et absolutt krav, og overdragelsens realiteter skal vurderes også når eierandelen er mindre enn 90 prosent.
IFRS 3 Business Combinations regulerer ikke sammenslåing av virksomhet under samme kontroll, da dette er utenfor virkeområdet til standarden. IFRS 3 inneholder imidlertid en definisjon av virksomheter under samme kontroll som tyder på at man med kontroll legger det samme kontrollbegrepet til grunn som i IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements, dvs. som hovedregel en eierandel på minst 50 prosent.
NRS 9 Fusjon pkt. 3.2 fjerde avsnitt er på bakgrunn av ovenstående foreslått endret slik at for fusjoner hvor én aksjonær eier mer enn halvparten av aksjene i to fusjonerende selskaper, skal det alltid foretas en vurdering av om klassifisering av fusjonen under samme kontroll best vil reflektere hensikten med fusjonen. Dersom dette er tilfelle, skal fusjonen regnskapsføres til kontinuitet. Det er ikke foreslått endringer i standarden for de situasjoner hvor én aksjonær eier mer enn 90 prosent av aksjene i to fusjonerende selskaper. Slike fusjoner skal alltid anses gjennomført under samme kontroll og skal følgelig regnskapsføres til kontinuitet.
Konsernkontinuitet
Med regnskapsføring som kontinuitet menes som oftest videreføring av de balanseførte verdier i selskapsregnskapet. Ved fusjon mellom selskaper i samme konsern er det imidlertid mer relevant å videreføre de balanseførte verdier i konsernregnskapet, dvs. konsernkontinuitet. På bakgrunn av at det i noen konkrete tilfeller har oppstått tvil om hvordan konsernkontinuitet skal anvendes, har NRS foreslått å endre omtalen av konsernkontinuitet i NRS 9 Fusjon pkt. 4.1 åttende avsnitt.
Det presiseres at konsernkontinuitet kan innebære videreføring av verdiene i konsernregnskapet (til konsernspiss), men det kan også tenkes tilfeller hvor det innebærer videreføring av verdiene i et underkonsernregnskap (hypotetisk eller faktisk). Det avgjørende for hvordan konsernkontinuiteten regnskapsføres, er hvilke verdier som best reflekterer den fusjonen som gjennomføres. Det er videre foreslått å gi unntak fra konsernkontinuitet der det er åpenbart fornuftig ut fra en nytte/kostnads-betraktning å benytte selskapskontinuitet. Unntaket er ment å gjelde for kompliserte konsernstrukturer.
Når fusjoner bare gjelder overdragelse av aksjeposter i konsernselskaper, er det balanseført verdi av aksjeposten som skal videreføres. Bestemmelsen er ny, men er kun ment som en presisering av gjeldende rett.
I forslag til nytt pkt. 4.1 åttende avsnitt, er det også omtalt i hvilke tilfeller konsernkontinuitet er aktuelt. Konsernkontinuitet er for det første aktuelt for fusjon mellom mor- og heleid/deleid datterselskap. Det kan videre være aktuelt ved fusjon mellom søsterselskaper (datterselskaper under samme kontroll). Dette har også vært regelen tidligere.
.gif)
